Kan dere være så snille å slutte å kalle kastrering for dette! Sterilisering og kastrering er ikke i nærheten av hva som virkelig er lemlestelse. Små pikebarn som blir omskjært uten bedøvelse mens voksne mennesker holder de fast, DET ER KJØNNSLEMLESTELSE!!!

Tenk dere om litt, før dere uttaler dere! Mange liv er ødelagt pga dette, og å sammenligne det med en bikkje som kastreres er idioti!

Må si meg enig i Normanna sitt innlegg. hva er best av et par timer narkose + noen dager med skjerm (trenger ikke å ha smerter, finnes smertestillende) eller å flere ganger i året gå rundt med høyt stress/depresjoner? De fleste hundeeiere må jo si seg enig i at det første er best for hunden? For mange menn er det egoistiske grunner til hvorfor de IKKE kastrerer hunden -er jo ikke like kult å gå tur med brutus uten baller.. ;)

Det er klart det kan oppstå komplikasjoner, og det er en risiko når man gjør det. Men det kan være verdt det..!

Figaro:

Kan dere være så snille å slutte å kalle kastrering for dette! Sterilisering og kastrering er ikke i nærheten av hva som virkelig er lemlestelse. Små pikebarn som blir omskjært uten bedøvelse mens voksne mennesker holder de fast, DET ER KJØNNSLEMLESTELSE!!!

Tenk dere om litt, før dere uttaler dere! Mange liv er ødelagt pga dette, og å sammenligne det med en bikkje som kastreres er idioti!

 

Bedøvelsen er vel hovedforskjellen her....likevel syns jeg ikke omskjæring av små pikebarn er greit selv om det blir gjordt med bedøvelse! 

innebærer kastraksjon at man fjerner de reproduserende organene. Dvs. at man fjerner testiklene på hannhunden og eggstokker og livmor på tispa. Så vidt jeg vet kaller man kjønnslemlestelse at man fjerner deler av kjønnsorganet på kvinner, dvs hele eller deler av klitoris samt syr sammen deler av den vaginale åpningen. Det siste, altså kjønnslemlestelse, har ingen betydning for evnen til å reprodusere, og påvirker heller ikke hormonproduksjonen. Det gjør derimot kastraksjon, dvs det tar bort det organet som produserer kjønnshormoner.

En kastrat mister dermed LYSTEN på reproduksjon, mens en som er kjønnslemlestet mister vel i verste fall kun LYSTEN.

Å sammenligne kastrering gjort på hunder under bedøvelse med kjønnlemlestelse gjort under tvang på unge jenter er - hva skal jeg si - ..... Tror jeg skal unnlate å si hva jeg mener.

Jeg mente at en KASTRAT mister LYSTEN, mens en som er kjønnslemlestet mister evnen til å føle LYST. En kastrert hund har ikke lenger behov for å reprodusere seg, mens en kjønnslemlestet kvinne vil antagelig, dessverre, føle smerte og ubehag ved kjønnslig omgang.

kjønnslemlestelse på mennesker vil si osv. Det er vel ingen som diskuteres kastrering/kjønnslemlesting av mennesker, altså.?

Men snakker nå om hunder. Og om ordet "kjønnlemlestelse" også kan brukes om kastrering? Lurte rett og slett. For i min logikk går man jo inn og "herjer og tukler" med dyrets kjønn. Selv om det tilfeldigvis skjer i sterile og kyndige omgivelser.

Hun lider også mer under fødselen. For hun er jo sydd igjen. Og kan risikere at ungen sitter fast, og at begge dør. Pluss at omskjæring skjer med usterile kniver, og jentene får infeksjon.

Leste ei bok om ei muslimsk jente som beskrev i detalj hvordan hun gjennomgikk dette i Afrika (Sudan). GRØSS!

ved kastrering "herjer og tukler" man ikke med det fysiske kjønnet, dvs. kjønnsorganene. Slik man gjør ved kjønnslemlestelse.

Hele poenget med kastrering er å fjerne det som lager kjønnshormoner. Det som gjør at tispa får løpetid, vil parre seg og kan bli drektig. Og det som gjør at hannen vil parre seg, produsere sperm og kan gjøre en tispe drektig.

Kastrering betyr ikke å endre på kjønnsorganene, altså penis og vagina (kaller man det det også på hunder?).

En hannhund har ikke "lyst" annet enn når en tispe har løpetid. Hvis man kastrerer ham har han aldri "lyst". En tispe har kun "lyst" midt i løpetiden, og vil aldri ha lyst mer hvis hun blir kastrert. De færreste tisper og hanner som er intakte får noen sinne mulighet til å parre seg. Hvorfor er det da så om å gjøre at de skal beholde dette instinktdrevne behovet?

Og hvorfor mener noen av dere at man fjerner så mye av hundens personlighet ved å ta fra dem behovet for å reprodusere seg?

Jeg skal innrømme at jeg ikke vet så mye om kastraksjon av hanner, men jeg vet litt om kastraksjon av tisper, siden jeg har kastrert min tispe. Hun har i hvert fall ikke endret personlighet, på annen måte enn at hun slipper å være "nedfor" og tynget av livets alvor i den innbilte fasen etter løpetiden. Hun er fremdeles den hunden hun alltid har vært, på godt og vondt. Hun er fremdeles glad i å utagere ovenfor andre hunder. Men hun er en smule mer konsentrert, og derfor lettere å trene for å prøve å få bukt med dette problemet. Og ikke minst, hun er gladere og mer leken enn før. Livet ser rett og slett ut til å være litt morsommere for henne enn det var store deler av tiden FØR hun ble kastrert. Jeg kan for mitt bare liv ikke forstå at denne lille adferdsendringen skulle innebære noe negativt???

Normanna:

ved kastrering "herjer og tukler" man ikke med det fysiske kjønnet, dvs. kjønnsorganene. Slik man gjør ved kjønnslemlestelse.

Nej man ved kastrering "herjer og tukler" man med hormonbalancen.

Normanna:

Og hvorfor mener noen av dere at man fjerner så mye av hundens personlighet ved å ta fra dem behovet for å reprodusere seg?

Det er en grov forenkling at sige at man ved kastrering fjerner "behovet for at reproducere sig". At ændre hormonbalancen har mange flere konsekvenser end det.
Desuden er det jo et spørgsmål om man faktisk fjerner hundens behov og ikke bare evnen. Jeg har mødt kastrater, der hvis de får lov gennemfører "parring" af løbske tæver. Og de gør det kun med løbske tæver.

Gudman

Jeg har selv en kastrat, han ble kastrert for omtrent 3 mnd siden, etter at jeg har vært leeeeenge i tenkeboksen.

Min hund ble fysisk syk etter omgang med løpetisper. Å trene på samme treningsplass som tispa, uten engang å være i nærheten av henne, var nok til at han fikk dårlig mage og var i ulage i tre dager etterpå. Jeg kunne se på bikkja i det jeg tok han ut av bilen, om det var ei tispe i nærheten. Da var han glassaktig i blikket, pipete, ukonsentrert og veldig, veldig irriterende for meg som ville trene han... :)

Etter mange runder med meg selv, besøk hos flere veterinærer, adferdsspesialist, kjemisk kastrering osv bestemte jeg meg til slutt for å ta det (for meg) tunge skrittet å kastrere han...  

Operasjonen og rekonvalensen gikk overraskende fint heldigvis, og problemer rundt løpetid er helt borte. Han kan nå hilse og leke med løpetisper, og frivillig gå derifra, noe jeg ikke hadde drømt om at kunne skje en gang. Når det gjelder andre ting, har jeg ikke merket stort, annet enn at han er litt mer treningsvillig. Når det gjelder andre hunder er han også den samme, reagerer på noen når han går i bånd, men funker strålende løs. Han har fått en litt annen og vanskeligere pelskvalitet, han er verken mer eller mindre sulten enn før, og jeg synes også at han har gått litt i "barndommen". Personligheten hans er ellers den samme.

 Jeg synes det er trist at mange ser på kastrering som en quick-fix og tror at det alene kan hjelpe på all verdens av problemer hunden måtte ha. Gry L har skrevet en flott artikkel om emnet og her kommer det frem at faktisk kun 60 % blir BEDRE (ikke nødvendigvis bra) når det gjelder hannhundaggressjon. Altså et knapt flertall, mens noen faktisk blir VERRE. Dette er det vel verdt å tenke over, før man tar valget synes jeg. Er hunden en usikker sjel og utagerer pga dette, vil en kastrering mest sannsynlig gjøre hunden verre da testosteronet blir borte....

En annen ting å tenke på er at hunden blir oppfattet annerledes av enkelte andre hunder. Ofte kan kastrater bli utsatt for flørtende hannhunder som prøver å ri bl.a, og blir ikke tatt helt på alvor om de ikke har ryggrad nok til å si fra skikkelig.

Jeg skulle ønske at kastrering unntatt medisinsk grunn (eller påvist høyt testosteronnivå) kun ble utført etter henvisning fra noen som kan adferd. Jeg er helt sikker på at litt grunnleggende dressur og rett fremgangsmåte med trening kunne løst mange problemer som mange i dag håper å løse ved kastrering alene.

Normanna:

ved kastrering "herjer og tukler" man ikke med det fysiske kjønnet, dvs. kjønnsorganene. Slik man gjør ved kjønnslemlestelse.

Hele poenget med kastrering er å fjerne det som lager kjønnshormoner. Det som gjør at tispa får løpetid, vil parre seg og kan bli drektig. Og det som gjør at hannen vil parre seg, produsere sperm og kan gjøre en tispe drektig.

(...) Hun er fremdeles glad i å utagere ovenfor andre hunder. Men hun er en smule mer konsentrert, og derfor lettere å trene for å prøve å få bukt med dette problemet. (...) Livet ser rett og slett ut til å være litt morsommere for henne enn det var store deler av tiden FØR hun ble kastrert. Jeg kan for mitt bare liv ikke forstå at denne lille adferdsendringen skulle innebære noe negativt???

Hva slags hund har du? Har du en liten gneldrebikkje er det vel ikke noe problem at den utagerer mot andre, men om den er stor vil jeg jammen stille spørsmål ved klikkere. For den er vel klikkertrent?

:

Hva slags hund har du? Har du en liten gneldrebikkje er det vel ikke noe problem at den utagerer mot andre, men om den er stor vil jeg jammen stille spørsmål ved klikkere. For den er vel klikkertrent?

 

Hva er dette for noe til svar da? Handler det kun om hvordan vi har det med hunden, eller handler det litt om hvordan hunden har det også?? En hund som føler behov for å utagere mot enhver hund den treffer, har det vel ikke særlig bra i den settingen, og å forsøke å løse det bør vel være av det gode... For både hund og eier.

Og hva i all verden blander du klikkertrening inn for? Bare klikkertrente hunder som har utageringsproblemer??

Tore:

Grunnen til at det ikke er lov å kastrere hunder i Norge, er først og fremst at det er etisk betenkelig å skjære vekk friske deler av friske dyr. At dette er en operasjon som endrer dyrets adferd, gjør det ikke mindre betenkelig.

Kastrering er etisk forsvarlig i de tilfellene som loven nevner.

Vel, det holder ikke for meg hva lovteksten sier. For ikke mange år siden var det forbudt med homifil praksis i dette landet også. Jeg er ikke blant dem som syntes det var en god lov. Jeg er heller ikke blant dem som synes dagens lov vdr. kastrering er den beste heller.

Og jeg bøyer meg ikke nødvendigvis for at de som i sin tid skrev loven hadde den beste forutsetning for å bedømme etiske dilemmaer mht kastrering av hund.

Hvis hundeeieren ikke liker eller ikke takler normal adferd inkl. kjønnsrelatert adferd, bør han ikke ha hund. Det er sånn at hunder finnes i to kjønn med en viss grad av tilhørende adferd. Hvis hunden ikke takler å være hund med alt det innebærer, bl.a. kjønnsrelatert adferd, så er det noe som er fundamentalt skakk-kjørt. Det kan f.eks være avlsarbeidet eller treningen av hunden. [/qujote]

Dette var dessverre ikke særlig oppklarende for meg. For hva er "normal adferd", hvilken "kjønnsrelatert adferd" mener du hunden bør takle hvis det ikke er noe "fundamentalt galt"? Og hva skal hundeier gjøre hvis hunden ikke takler det? Avlive fremfor å kastrere??

Selvfølgelig kunne jeg latt min tispe være deprimert omtrent halve året. Det er jo først og fremst hennes problem, ikke mitt. Men jeg hadde altså ikke tenkt å avle på henne, så sånn sett var det ikke vesentlig at hun skulle være i stand til å reprodusere seg. Og da det har seg slik at innbilt svangerskap er en "unødvendig" tilstand for tam-hunder (det er jo sjeldent en tispe må ta seg av andres avkom), kunne jeg ikke se noen god grunn for IKKE å kastrere henne. For meg personlig var det en positiv bi-effekt av å kastrere henne, nemlig at når hormonene ikke lenger raste i kroppen hennes, var hun lettere å trene. Og dermed kunne vi HELE året, ikke bare deler av det, jobbe med negativ adferd som utagering.

Det er jeg enig med deg er et problem. Men det er ikke noe argument for å være i mot kastraksjon på et generelt grunnlag. Da må man jo heller jobbe for at veterinærer og instruktører blir flinkere til å informere om alle sider ved kastraksjon.

Normanna:

Kastrering er etisk forsvarlig i de tilfellene som loven nevner.

 

Vel, det holder ikke for meg hva lovteksten sier. For ikke mange år siden var det forbudt med homifil praksis i dette landet også. Jeg er ikke blant dem som syntes det var en god lov. Jeg er heller ikke blant dem som synes dagens lov vdr. kastrering er den beste heller.

Og jeg bøyer meg ikke nødvendigvis for at de som i sin tid skrev loven hadde den beste forutsetning for å bedømme etiske dilemmaer mht kastrering av hund.

 

Vel, det holder ikke for meg hva lovteksten sier. For ikke mange år siden var det forbudt med homifil praksis i dette landet også. Jeg er ikke blant dem som syntes det var en god lov. Jeg er heller ikke blant dem som synes dagens lov vdr. kastrering er den beste heller.

Og jeg bøyer meg ikke nødvendigvis for at de som i sin tid skrev loven hadde den beste forutsetning for å bedømme etiske dilemmaer mht kastrering av hund.

Så du setter deg over loven? Ikke bra. Det er en grunn til at den loven er skrevet. Og å trekke inn homofili er en annen diskusjon.... Har ikke noe med hunder å gjøre.

Jeg er dog enig i at dagens lov ikke er den beste. Særlig når jeg får inntrykk av at veterinærer har en slapp holdning til denne loven. Det påstår ihvertfall enkelte her, og jeg er overbevist om at penger kan styre veterinærer. Kanskje loven bør være mer presis?

Så de som lagde loven var ikke i stand til å ta en etisk dillemma? Fordi den ikke passer deg?

GoldiC:

Normanna:

Kastrering er etisk forsvarlig i de tilfellene som loven nevner.

 

Vel, det holder ikke for meg hva lovteksten sier. For ikke mange år siden var det forbudt med homifil praksis i dette landet også. Jeg er ikke blant dem som syntes det var en god lov. Jeg er heller ikke blant dem som synes dagens lov vdr. kastrering er den beste heller.

Og jeg bøyer meg ikke nødvendigvis for at de som i sin tid skrev loven hadde den beste forutsetning for å bedømme etiske dilemmaer mht kastrering av hund.

 

 

Så du setter deg over loven? Ikke bra. Det er en grunn til at den loven er skrevet. Og å trekke inn homofili er en annen diskusjon.... Har ikke noe med hunder å gjøre.

Du har åpenbart miforstått meg. Jeg har aldri sagt at jeg setter meg over loven. Men jeg er heller ikke den som aldri stiller spørsmåltegn ved hva vårt lovgivende organ til enhver tid måtte finne på. At jeg nevner dette med homofili er et eksempel på at våre lovgivere ikke alltid lagde lover vi synes er gode eller etiske. Og ikke minst er det et eksempel på at lover har bestått lenge etter at de egentlig var "gått ut på dato". Straffeloven mot homofil praksis (som eksempel) ble fjernet først lenge etter at samfunnet hadde begynt å endre holdning til homofile.

Det kan være mange grunner til at loven er skrevet. Jeg er ikke sikker på at de grunnene er så gode. Jeg er heller ikke sikker på at vi tar så mye mer hensyn til hundene våre i Norge, enn i de land der kastrering skjer nærmest rutinemessig. Vi kastrerer jo katter her, uten at så mange synes det er noe å rope høyt om.

Jeg er dog enig i at dagens lov ikke er den beste. Særlig når jeg får inntrykk av at veterinærer har en slapp holdning til denne loven. Det påstår ihvertfall enkelte her, og jeg er overbevist om at penger kan styre veterinærer. Kanskje loven bør være mer presis?

Har det slått deg at noen veterinærer er "slappe" fordi det mener det er til hundens beste? Veterinæren som kastrerte min tispe var veldig opptatt av temaet. Hun fortalte om hvor mange tisper som hadde dødd før tiden pga. livmorbetennelse. Om hvor mange syke tisper hun hadde hatt inne pga. jurkreft. Om hvor mange haste-steriliseringer hun hadde hatt pga. livmorbetennelse, operasjoner som ikke alltid ble så vellykket fordi de var akutte. Hun fortalte også om mange utenlandske kolegaer (I vestlige land vi gjerne sammenligner oss med), som stilte seg svært undrende til at vi i Norge i så liten grad kastrerte hunder som ikke skulle brukes i avl. De hadde da også spurt henne om det ikke da ble veldig mange tilfeller av f.eks livmorbetennelser i Norge, noe hun kunne svare bekreftende på.

Jeg er helt enig i at de fleste veterinærer driver butikk. Jeg er ikke enige i at de er så pengegriske at de villig vekk foretar kastraksjoner på tross av at det er så fryktelig for hunden. SÅ kyniske tror jeg faktisk de færreste veterinærer er. Det er mange måter å tjene penger på i dette landet, og jeg tror ikke pengeinteressen er den sterkeste drivkraften hos de som velger å bli veterinær.

Så de som lagde loven var ikke i stand til å ta en etisk dillemma? Fordi den ikke passer deg?

Vel, som jeg var inne på tidligere, jeg liker å se på meg selv som en som er i stand til å "tenke sjæl". Jeg har ingen grenseløs tiltro til hverken politikere eller lovgivere. Jeg vet at mange mostridende krefter rår når det kommer til hvordan lover blir til. Det er lobbyister som snakker for sin syke mor. I alle saker. De som blir hørt  er ikke nødvendgivis de som har mest sakkunnskap. Men de som har mest penger og de som roper høyest. Forbudet mot amstaff er et eksempel på dette. (Se utallige andre tråder). Derfor mener jeg det er på sin plass med litt sunn skepsis. Og når så mange hundekyndige og veterinærer jeg har snakket med ser flere positive sider ved kastraksjon, vel så fremtrer lovforbudet som lite gjennomtenkt. 

At veterinærstanden har så liten respekt for loven, sier etter min mening sitt. Ikke som enkelte ser ut til å mene; at de er noen pengegriske kynikere, men at de mener det ofte er bedre for hunden å bli kastrert, enn å ikke bli det.

Så som du sikkert har forstått,  jeg har ofte mer tillit til fagfolk og de som jobber og lever med hund 24/7, enn politikere som kanskje aldri har kjent en hund i hele sitt liv.

Men du liker å fremheve fordelene ved kastraksjon, og bør også ha i mente ulempene som følger med. Les f.eks. Manimal.no

Nå har jeg liten greie på kastraksjon, men er allikevel betenkt med å la det bli mer liberalisert enn nå. Selvfølgelig bør fagfolk ha dyrets beste i fokus. Men jeg mener også man bør være oppmerksom på kryssende interesser. Økonomi/dyrets beste? Og for all del, om mulig, bruke andre virkemidler. Det kan jo kanskje være eieren det er noe galt med i enkelte tilfeller. Og hvem kan sjekke eieren?

Jeg er enig at lobbyisme kan påvirke i alle retninger, og at uvitende/ukyndige politikere kanskje ikke alltid er de best egnede beslutningstakerne. Men der kommer jo stemmeretten inn.

Angående synet mitt på homofil praksis skal jeg ikke gå inn på her. Men samtlige ting i samfunnet kan av og til bli for liberalt og ikke alltid til det beste. Men selvfølgelig mener jeg kastrering er et bedre alternativ enn avlivning.

Hold dere til topic

Moderator 

Normanna:

Vel, det holder ikke for meg hva lovteksten sier.

[…]

Og jeg bøyer meg ikke nødvendigvis for at de som i sin tid skrev loven hadde den beste forutsetning for å bedømme etiske dilemmaer mht kastrering av hund.

Jeg nevnte loven fordi den er klar og entydig, og i visshet om at lovteksten ikke er tatt fra løse luften av inkompetente politikere. Jeg kunne selvsagt også vist til nyere uttalelser og betenkninger som etter mitt skjønn samsvarer med lovens intensjon. F.eks Forskningsrådet og Rådet for dyreetikk.

Så spør man – hva er det som er så fælt med kastrering? Hva er ulempene?

Vel, hvis man har forstått at kastrering er et etisk dilemma, så stiller man ikke slike spørsmål.

Sorry, ikke godt nok. For et etisk dilemma har flere sider. Når det gjelder kastrering er det også et etisk dilemma å IKKE kastrere en hund som åpenbart har store problemer/lidelser forbundet med å være intakt.

Dilemmaet jeg sikter til, dreier seg om avveiningen mellom kastrering, som er etisk betenkelig (og altså lovstridig med visse unntak), og den mulige velferdsgevinst som kastreringen kan føre til. Jeg har ingen problemer med at denne avveiningen av og til ender med kastrering. Av og til er det åpenbart, andre ganger er "lidelsene" like lite åpenbare som at de er forbundet med kjønnshormonene. Man må ikke glemme at kastrering er et irreversibelt og radikalt inngrep. Jeg kan bestemme meg for å ikke kastrere i dag og ombestemme meg i morgen. En kastrering derimot, har ingen angrefrist, og er derfor det standpunktet som krever flest og best begrunnelser, både etiske og velferdsmessige. Kastrering er ikke noe man "prøver".

Jeg er helt enig i at man skal tenke seg godt om. Det å "tukle" med hormonene er et alvorlig inngrep. Å kastrere en hann pga hannhundaggresjon er etter min mening ikke god nok grunn. Slik adferd må jobbes med. Men hannhund aggresjon kan være et av flere symptomer på at hunden har overdrevent kjønnsrelatert adferd. Da kan kastraksjon være et ledd i en helhetlig behandling som også selvføgelig må innebære jobbing med selve adferden.

Jeg er langt på veg enig her. Jeg har imidlertid vanskelig for å tro at det finnes så mange "kjønnsfrosker" som man kan få inntrykk av. Kanskje bør hunden få "diagnose" av adferdsspesialist før veterinæren får tak i den. Jeg misliker tendensen til at kjønnshormonene mer og mer problematiseres og sykeliggjøres mer enn de bør og skal.

-for saklige innlegg. Jeg er helt enig i at dette er i hovedsak en ETISK debatt, og en debatt som bør gjelde holdninger til hund og hundehold, mer enn det enkelte individ. Jeg ser også at de fleste uttaler seg på bakgrunn av kjennskap til en -1- hund. Og det blir vel litt snevert?

 Jeg er helt enig i at kastrering kan fungere og være til det beste for noen hunder. Men samtidig er jeg sterk motstander av at det skal være "galt", "unormalt" eller "stressende" for en hund å ha kjønnsdrift. Naturen gjør sjelden noe uten grunn, og hunder har testikler, eggstokker, livmor, hormoner og alt det andre fordi det er en del av det å være hund. Mye av det som vi anser som slitsomt og vanskelig, f.x. å trene en hannhund sammen med en løpetispe, er jo ikke noe som hunden nødvendigvis lider av. Tvert imot, han synes ofte det er helt strålende... Det er kanskje eieren som sliter, mer enn hunden? Og alt stress er ikke negativt! Dessuten vil de mange hannhunder bli bedre med alderen.

 Jeg er blant dem som synes det blir for enkelt å si at hunden får det så mye bedre uten hormonene sine. Samtidig har jeg anbefalt kastrering til flere hunder der jeg ser at det er eierens eneste mulighet til å lykkes med den hunden. Men det skal ikke være noe man gjør uten å tenke seg godt om. Og jeg mener det ofte gjøres mer for eierens del, enn for hunden. Vi må heller ikke glemme at innbildt svangerskap er helt naturlig etter en løpetid, og i naturen har det en praktisk funksjon.

Husk at veterinærene ser sjelden de friske hundene. De friske kommer til vaksine og så er de ute igjen- mens en akutt pyometra (livmorbetennelse) blir lagt merke til. Det betyr ikke at det er så mange av dem, men at det er dem dyrlegen husker. Noen som vet hvor mange prosent av alle tispene i landet som får pyometra, eller hvor mange hanner som utvikler testikkel-kreft? Det siste mener jeg var under 2 %. Neppe noen grunn til å kastrere forebyggende, som de hevder i mange andre land!

Jeg har selv en sterilisert tispe. Hun er helt lik før og etter inngrepet- like kosete, aktiv og aggressiv som hun var før. Men jeg vil ikke dermed anbefale andre å gjøre slike inngrep, vært enkelt tilfelle må vurderes nøye av fagfolk, dvs IKKE veterinærer.

Biffalobull;  Noen velger at det er større ulempe for hannhunden  å måtte være i bånd hver gang det kan være potensialer for å se en hannhund og hver gang det kan være potensieller for å se en tispe (med løpetid), enn det er å kastrere hunden slik at den nettopp får mer frihet i livet fordi det hverken er risiko for slosskamp ei heller for tyvparring. og det er den enkelte hundeierens valg.

Som du sier, det er "enkelt og greit" å sette hunden din i bånd, men hvilken frihets berøvelse - for hunden !  Det er greit for deg som holder båndet. Du slipper masse pes. Men tenk fra hunden din sin side. Tenk om du skulle være i bånd hver dag hver gang du skulle lufte deg. For noen er det slettes ikke greit å utsette hunden sin for dette. Men fra ditt synspunkt så er det greit, og da er det greit fordi det er din hund, selv om andre ikke syns det er greit etter deres målestokker. Din hund ditt valg.

Ærlig talt så er vel ikke det å måtte ha hunden i bånd nesten hele tiden (fordi den ikke liker andre hannhunder og har potensiale å løpe etter løpetisper)  noe bedre enn kastrering i det hele tatt.

Kastrering er et enkeltfåretak. Det skjer en gang. Hunden vet ikke hva som har skjedd og lever sine glade dager videre når den våkner. Den markerer kanskje ikke mer, den sloss kanskje ikke mer, den er mindre intressert i tisper med løpetid. Men den savner det ikke. Og om en gitt hundeier (du for eksempel) hadde savnet noen av disse aktivitetene, hos din hund så er saken så grei at du  ikke hadde bedt  om kastrering.Fordi det er ditt valg som hundeier.

Ved at du nesten aldri tør å slippe hunden din i tilfelle noe skjer (ja jeg skriver om det du sier for teoretisk så kan det ALLTID dukke opp en annen hund). Da vet hunden din utmerket godt hva som skjer, du kan ikke stole på den og hunden mister sin frihet; - kanskje fordi du er en tanke mannsjåvinist (spørsmålstegn?) eller i minste fall og uten tvil fordomsfull..

Om sant skal sies  så er det vel slik at det er nok hunder i norge fra før av? I alle fall nok blandingshunder. Grunnen til at det finnes så mange blandingshunder er jo fordi det finnes så mange ukastrerte hannhunder, som folk ikke ønsker å bruke hunden hverken til avl eller utstilling, men som ikke vil eller tørr kastrere på grunn av slike holdninger som dine i samfunnet. Hvem liker å bli kalt for kjønnslemlester?

Om du ser på hvor mange hunder som er oppe til omplassering til enhver tid i Norge så forstår du kanskje poenget.

Og om så fremt i fall en eier møter på en vetrinær som bare ønsker å tjene penger (for de finnes også i dette yrket som i alle andre) som foreslår kastrering (av selviske økonomiske grunner og ikke av fremtidig dyrets helse) ja så la det være opp til eieren å bruke sjel vett og hjerneceller og selv finne ut hva som er best for sin hund. De fleste eiere har både vett i skallen og sjel.Slutt å dømme andre og se heller litt mer innover på ditt hundehold. Om det deg behager. Om ikke så lar du være. For det er ditt hundehold og du bestemmer. Akkurat som andre bestemmer over sitt. .

 Det finnes mange gode grunner for kastrering, og kanskje noen mindre gode. Men som alle her prøver å påpeke til deg det er den enkelte hundens eier og vetrinærens sitt valg ikke ditt.

Og bare for å ha sagt det før jeg blir spurt. Min hannhund er nå etter 6 år kastrert. Dette skjedde nå fordi det måtte skje da testikkelene døde (nekrose) og han fikk blodforgifnting. Hvor plutselig det var vet man ikke for han har hangla en stund, og nå er han bra.

Jeg hadde tenkt å kastrere hunden for mange år siden av årsaker skissert overnfor pluss at han har vært min servicehund . men siden han var så grei, og alltid var lydig, aldri var uenig med hannhunder, ikke var spesielt intressert i tisper, så så jeg ingen poeng. Men mot slutten altså så endret han plutselig adferd og jeg gikk til undersøkelse.

Og nå, ser jeg at selv om min hund var veldig grei før han ble dårlig, så kan han få enda mer frihet nå når han er kastert enn han kunne før. Og han trives like mye og kanskje mer (fordi han har fått tilbake lekenheten sin) enn før.

---

du skrev:

Min hanhund er ikke særlig glad i andre hanner.

Han er langt fra noen bråkmaker, men lar seg ikke pille på nesen for å si det slik.

Dette løser jeg enkelt å greit med å ha hunden i bånd der vi kan møte andre hunder, enkelt og greit:-)

Jeg mener heller ikke at alle som kastrerer gjør det uten grunn, men slik det er i dag er det altfor lett å kastrere en hund.

Ting tyder på at dyrlegene tenker mer på å tjene penger enn å følge loven...som ikke er der uten grunn:-( 

Så isteden for at eieren skal lette ræva ut av sofan for å mosjonere hunden noen timer i bånd, er det bedre å kastrere??

Har en hund, så har en hund....og en velger ikke en krevende rase om en ikke har tid/ork/anledning/vilje til å gi den det den trenger av fysisk aktivitet. 

Nå er det vel ikke snakk om hva en eier vil, men hva en feks hannhund klarer å oppfatte. Noen, absolutt ikke alle, hannhunder er så styrt av hormoner at de ikke oppfatter eier når det er andre hannhunder evt løpske tisper i nærheten. Og i nærheten med løpske tisper, menes det en del kilometer. Og da blir det ganske håpløst for de som enten skal bruke hunden til spesielle oppgaver evt. drive trening. Tror faktisk ikke de som ikke har opplevd de ekstreme hundene skjønner hva det vil si å eie en. Derfor er det ikke riktig å kritisere noe man egentlig ikke vet noe særlig om. Ingen, absolutt ingen kastrere bare fordi de ikke "gidder" å jobbe med hunden. Det tror i alle fall ikke jeg.