de har fået noget at diskutere da.

Gudman

Og det var mye morsom skriving. Og etter å ha lest ser jeg klart at enkelte svartmaler fuglehundeiere. Og enkelte her inne må slutte å sette folk i bås.

Men de fleste her inne er saklige og reflekterte, og gir gode råd og svar.

Så dette bør gå begge veier. Altså det med en viss respekt

Jeg er enig med GoldiC her.. Det er viktig å ikke sette folk i bås for lett, og det tror jeg dessverre mange har lett for å gjøre her inne.. Heldigvis gir de fleste gode råd!

Det rare er at alle sier at det er mange veier til Rom (særlig her på Canis av en eller annen grunn..), mens det som egentlig diskuteres er om andre faktisk befinner seg på veien til Rom i det hele tatt (og en ting jeg lurer på - hvorfor all denne interessen for Rom?)

Jeg har også sett på fuglehunder.no slik det ble foreslått i tråden under jakt her på forumet. Og det har sannelig gått livat for seg der ja - likhetene med Canis er forsåvidt slående synes jeg - fordommer, overtro og fordømmelser, i spedd heiende tilrop og almenn "klubb for gjensidig beuendring", "vi mot dere" osv osv, samme som her egentlig :)

Nå vet jeg ikke helt hva trådstarter egentlig prøver å si - at Canis folk setter fuglehund-folket i bås og mener de er barbarer? Jeg kan bare svare for egen del - ja jeg setter noen av dem i den båsen (spørs jo veldig hva man mener med barbar da, kunnskapsløs, opphengt i teorier fra 30-tallet, romantisering av hund, menneskeliggjøring av hund etc etc er ikke måte på hva jeg dekorerer den båsen med!), akkurat som jeg også setter noen her på Canis i bås eller at noen av "positiv guruene" nærmest spyr jeg av og setter dem i "sukkersøt - overidealistisk - du burde komme deg ned på jorda"-båsen og det selv om jeg regner meg selv som "kynisk snillist", og jeg synes det kan bli mye "forstå ihjel" hunden til tider også. Fordomsfull er jeg også - spesiellt mot en del "stående fuglehund-folk som lever og ånder for jaktprøver" - og diskusjonene på deres fora har ikke akkurat fjernet mine fordommer men jeg vet selvfølgelig at ikke alle av dem er slik! Uansett - so what? Vet nesten ikke hvorfor vi diskuterer dette - vel, vet hvorfor jeg gjør det - jeg har ikke lyst å gå og legge meg!

Det er helt ok å være litt snillistisk, synes jeg ;) Om noen har behov for å sette merkelapp på meg og mitt hundehold, så vær så god! Jeg har overveid, lest og erfart meg fram til at positive metoder virker! Med det har jeg ikke sagt at andre metoder ikke virker, for det er det helt klart at de gjør, men for meg vil det være 100 % utenkelig å skulle gå "30 år tilbake i tid" å begynne å "banke" bikkja mi fordi det virker, når jeg kan ha et hundehold som er så utrolig mye hyggeligere både for meg og hunden! For det er jo det det handler om, et godt samspill der vi trives, både hunden og jeg :)

Min første egne hund gikk jeg på kurs med, og godbiter var feks. helt forbudt, det var JEG som skulle være belønningen (hørt sånt tull!!)... Hadde cocker, og de er jo glade i mat, begynte å belønne med godbiter hjemme og etter hvert også på kurset. Sluttet med kjefting, og fikk en utrolig mye hyggeligere hverdag, og en noe lydigere hund... Drev fortsatt med korrigering og visste ikke om noe annet. Positiv trening var ikke satt i system, i alle fall ikke som jeg visste om, og jeg hadde ikke annet enn tradisjonelle bøker å lese, bare magefølelse som fortalte meg at hunden ville og viste arbeidsglede om den ble motivert nok... For meg var det utenkelig å løfte hunden opp etter nakkeskinnet og lese paragrafer i øst og vest... og det å belønne med godbiter ble IKKE sett på med blide øyne fra instruktørens side, fikk klar beskjed om at hunden kunne bli ødelagt! Får legge til at store deler av kurset gikk over til å bruke godbiter før det var over, og instruktøren begynte etterhvert med godbiter selv. Det var begynneslen på min overgang til positive metoder. Da vi igjen skulle ha hund kom jeg over Canis, og noen bøker ble lest i en fei, JIPPI, her var det endelig en metode jeg kunne stå inne for, en metode der hunden ikke skulle gjøre som jeg ville av frykt for hva jeg kunne finne på...Men fordi det var så utrolig mye spennende som skjedde når den fant ut hva jeg ville, og derfor ønsket av fri vilje, uten frykt å lystre. Det var flott å finne en metode jeg kunne føle meg vel med å bruke, og endelig fått satt det i system. Vegen var kort til å legge bort all nakkeristing og skjelling, og det fungerer mye bedre på Canis-måten for meg. Om jeg er snillist? Nei, tror ikke det, jeg setter krav til hunden, bare på en hyggeligere måte, jeg krever lydighet uten tvang men av lyst, og jeg er definitivt "sjefen" som setter igang alt det gøye og som har alt det gode, men jeg herser ikke, hunden min skal være trygg på meg, den skal vite at jeg viser den klart og tydelig hva jeg liker og at den har lov til å gjøre feil uten at jeg skal gjøre den vondt. At noen synes det er festelig å kalle positive metoder for pølsedressur og bruke andre nedlatende karakteristikker, får stå for deres egen regning, for meg er det bare et tegn på at folk ikke har skjønt hva det handler om. Det er så enkelt: Hunder gjør det som lønner seg for dem, ikke det de måtte tro at vi blir glade for. Så lenge vårt humør, vår glede eller vårt sinne ikke går utover hunden, gir den blaffen i hvordan vi har det og hva vi føler. Den vil sitt eget beste og ikke mitt... Hunder jobber for å unngå ubehag eller å oppnå et gode, som de fleste andre skapninger her på jorden. Jeg vil heller ha en hund som jobber for et gode enn en som jobber for å unngå at jeg skal gå fysisk til verks mot den. I min verden er nemmelig det terror på sitt verste... så får andre trene som de vil, kalle "mine" måter hva de vil, det viktigste er at jeg er fornøyd med mitt hundehold og at jeg har en fornøyd hund ;) Folk kan bruke hvilke metoder de vil for meg, men vold mot dyr synes jeg er dyremisshandling uansett hvor gode intensjoner man har for å utføre den.

Det foregår to diskusjoner på fuglehunder.no, en som ligner på den diskusjonen som foregår i forumet for jakthunder her på Canis, og en som heter diskusjon om jakthundtrening på Canis. Jeg forteller ikke hvor dette står slik at dere kan gå inn og "svare tilbake"- det tror jeg bare vil gjøre vondt værre. I det sistnevnte diskusjonen vises det nettopp til en diskusjon om jakthundtrening her på Canis. Kanskje kan det være lurt å lese denne diskusjonen en gang til, og kanskje prøve å se om det finnes noe der som kan gjøre fuglehundeiere så opprørte som de har blitt.

Til deg som mener jeg er i overkant konfliktsky, jeg er ikke det selv om jeg sier vi må være forsiktige med å slenge med leppa. Det handler mye om å ordelgge seg og oppføre seg på en måte som gjør at vi kan unngå å hisse på oss andre. Det med ordelgging er en viktig faktor spesielt når det kommer til nettdiskusjoner. Det er lett å bli misforstått på nett når det oppstår faglig uenighet. Ikke vet du hva personen du skriver med står for, hvilke erfaringer han/hun har, hvor gammel personen er og hvilken teoretsik bakgrunn som finnes bak argumentene. Jeg opplever mange ganger å bli kritisert i min treningsmetode, uten at motparten har satt seg inn i hva klikkertreningen egentlig er, de vet bare at jeg kan bruke godbiter og unngår positiv straff. 

Å hevde at en metode er bedre enn en annen på grunnlag av egne erfaringerkan også være uheldig. Hvem er det som avgjør hvilken metode som er best eller verst? Og hvem avgjør hvor hardt man kan straffe en hund før det er dyreplageri? Det er vel i grunnen noe som er vanskelig å bli enige over tastaturet, og værste sort er vel å slenge ut lite gjennomtenkte kommentarer til et utfyllende og informerende innlegg? Jeg sier det igjen, det er fort gjort at det blir misforståelser og uenigheter om noe man egentlig er enige om når man diskuterer over nett.

Selvfølgelig er det legitimt å komme med kritikk. Jeg mener likevel at dersom kritikken må ut, bør kritikeren ha evne til å sette seg inn i andres forståelse av saken (les. hudetrening), og kunne veie for og imot uten å gå til angrep på personer og kalle treningsmetodene deres for svada. Can"t stress that enough!! 

Det er nettopp derfor jeg reagerer på måten vi blir omtalt i visse diskusjonsforum. Dersom de fuglehundeierne som nå har gått til motmæle blir så frustrerte av måten vi på canis ordlegger oss, burde de kanskje selv tenke gjennom hvilke ord de velger seg? Jeg vet jeg selv har vært for kjepphøy, og har lært av det. Det er litt mine egne erfaringer som motiverte meg til å starte tråder som dette.    

nu trener jeg ikke klikke trening med mine hunde... har fået en klikker, men har ikke tatt den i brug...

Jeg trener også mine hunde med kun positivt, med dempende signaler osv da jeg ikke kan se hva det hjelper å bruke makt /vold mot hunde...

Med fuglehunde har jeg ingen erfaring , har aldrig ejet en eller sett så mange inlegg her inne da jeg er ny på siden...

Jeg trener ikke hundene mine med klikker, men positive forsterkninger bruker jeg. Kjenner ingen fuglehundeiere så jeg vet ikke hvordan de dresserer hundene sine, men har hørt på folkemunne at de kan være litt brutale, likeledes innen trekkhundmiljøet foregår det en del hardhent behandling av hundene. Men hva kan jeg gjøre med det. Er sikkert litt av begge deler innen begge de miljøene også, som i resten av hundeverden.

Jeg prøver nå å påvirke folk jeg møter til å bruke mer positive forsterkninger istedet for å vri ører eller nakkeskinn. Men det hjelper nok ikke hos alle.Synes det er grusomt når jeg ser hunder som nesten kryper mot eieren etter en kommando.

Er også klikertrener og har stor tro på min treningsmetode. Mener ikke at alle skal konvertere til et, da jeg tror ikke det passer til absolutt alle, men min overbevisning er at hundene våre fortjener at vi unngår bruk av positiv straff i trening...
Mine innlegg vil selvsagt reflektere mitt syn på trening. Ja, straff fungerer, men jeg ser ike det som den mest effektive treningsmetoden på sikt, og vil alltid si min mening om det.

Det er en kjennsgjerning at i mange fuglehundmijøer er det fortsatt ganske tøffe tak, men jeg registrerer også en endring, noe jeg er hoppende glad for.
Fortsatt vil nok endel fuglehundmiljøer stigmatiseres litt, men det er ikke sagt at alle er sånn. Blir vel en litt mer gjennomsnittlig ting, og jeg vet om flere andre som også trener ganske så røft desverre...

Vi må kunne argumentere for at en metode er bedre enn en annen. Klart skal vi ikke være usaklige, men jeg har ingen planer om å sitte å bli enige om at "alle treningsmetoder er like bra og må få være et personlig valg". Jeg git blanke blaffen i "hva som virker": Noen mennesker bryter dyrevernloven når de "trener" sin hund, noen beveger seg på kanten, mange gjør ikke det - men påfører like fullt hunden sin mye frustrajson, smerte og angst. Noen gjør det ut fra en gjennomtenkt treningsfilosofi/overbevisning, andre fordi de ikke er særlig gjennomtenkte. Jeg kan ikke bare være tolerant og tenke at de må få velge selv hva som fungerer for dem - sorry. Derfor vil jeg fremdeles påstå at mange gjør feil, og argumentere for dette etter fattig evne.

Man skal være saklig i diskusjon og ha respekt for andre mennesker, enig i det. Usaklighet er jo ofte et tegn på manglende kunnskap, og fører ingen steds hen. Derfor er jeg veldig glad for den håndfullen mennesker her inne, de være seg "pølseprester" eller "nakkeristere", som skriver godt funderte innlegg som kan opplyse folk, utvide horisonten. Takk til dere!