Har ei golden tispe som jeg har lært "på plass", når jeg synes tempoet begynner å øke. Da stopper hun momentant og pleier som regel å ta en runde rundt meg før hun stiller seg bak på venstre side. Men enkelte ganger stopper hun og venter litt og har nesen vendt fram. Og kan i mellomtiden telle til tid, før hun snur hodet og ser på meg med "Ok, så må jeg altså gjøre det", og så skjer det. IRRITERENDE TREGT :-) Men litt morsomt

Det samme kan skje på plenen og jeg vil ha henne inn. Hun ser opp på meg, begynner å snuse uskyldig i gresset og titter liksom litt oppover (som et rampete barn) og begynner å nappe videre i gresset. Har funnet ut at hun kommer som et lyn om jeg forsvinner ut av syne, når hun legger denne siden til, så jeg går inn i huset/vekk fra synsvidde. Og da kommer hun alltid. Det skjer jo sjeldent, da. Ser an situasjonen, for om jeg går inn eller tar på henne kobbel-leier henne inn. Kommer i grunnen an på hvordan hun oppfører seg. Løper hun opp og løper lengre vekk og rundt på plenen bærer det momentant inn og jeg sier strengt ifra (først sistnevnte).

Noen andre som har sånne valper/unghunder/hunder? De tar seg god tid/later som de ikke hører? Nå vet jeg Golden kan være stae, så. Men da vil hun ikke rikke seg :-)

Synes det høres ut som demping jeg!

 Demping skal ikke straffes Zapp, men ikke belønn henne for å gjøre det.

Det er mange som begynner å rygge bakover, rope med lys stemme o.l når en hund er treg på vei bort på en innkalling. Dette blir for hunden ros, og innkallingen blir tregere og tregere. Stå helt i ro, og ros hunden på de innkallingene som er best med en belønning hunden vil ha! 

Dette skjer veldig sjeldent, som sagt, og er ikke noe stort problem. Snakker om toppen 10 ganger i løpet av hennes liv angående innkalling. Det er bare litt morsomt. Det med "på plass" er hun tregere på, men hun vet godt hva det betyr, og jeg er tålmodig. Men hun er STA :-)

Har måttet ha bære henne inn fra veien, så ikke hun skulle bli påkjørt. Hun ville ligge der, og la seg på rygg for å bli klødd på magen. Prøvde å få henne til å gå, GLEM det! Hun skulle ligge. Så jeg måtte bære henne 30 meter fra veien, over plenen og til skyvedøren som går inn i stua. Har hørt om en annen også som har hatt ei sta bikkja hele livet, og måtte bære henne når hun ikke gadd å gå mer. Hun var helt frisk. HELDIGVIS har ikke Silva gjort dette senere, annet enn på plenen 2 ganger etter.

Ellers kunne jeg vært enig.

Tror hun i disse tilfellene rett og slett har lyst til noe annet enn meg. Hun er en liten luring!

Hun hadde funnet noe godt etter datteren min på gulvet i går (Silva ligger under stuebordet). Så sier "Øyy!". Må se hva Silva har funnet. Hun var så gosselig. Trakk seg vekk fra kjeksen, og så opp fram og tilbake. Som for å gjøre seg uskyldig, for så å se på meg. Sa "Ok", så gikk hun rett på igjen. Greit å ha støvsugere :-)

Zapp:
viljestyrke hos hundene er stort sett av det gode. Når det gjelder trening. Man må bare få den viljen til å være innrettet på å gjøre som eier synes. Viljeløse hunder kan være lette og greie i det daglige, men kommer man sjeldent langt med.

 Hun er veldig lett og grei i hverdagen. Oh hvem vil ha en viljeløs hund? Ikke jeg. Hun tar ting veldig fort, og er 99% herlig. Kunne ikke hatt en snillere hund :-) Bare en mindre sta...

 Noen hunder kommer i en fase der det å ha "egne" meninger er testing av grenser. Som at de står bom stille og ikke vil hverken frem eller tilbake. Er de store nok får man ikke flyttet de, så man er nødt til å få de til å flytte seg selv. Er de små plukker man de gjerne opp og er like langt, neste gang igjen. Så poenget er å overføre sin vilje på hundens og få den til å gå (frivillig) uansett størrelse.

 Hun var ikke liten. 4-5 mnd, og veide sikkert nærmere 15kg. Heldigvis er jeg sterk i forhold til størrelsen min. Men det ble noen pauser

Det som skjedde var at hun løp fra plenen og ut til forbipasserende mor og barn (ikke noe særlig). Så hva hun tenkte å gjøre, men neiet mitt gadd hun ikke å høre på. Hun ville ha kos og fikk det. Og da de gikk ville hun bli der på veien. Og jeg hadde intet valg enn å bære henne. Kunne ikke la henne bli påkjørt, heller. Senere, på plenen, ventet jeg til hun lettet på ræva selv :-)

Desto før, desto bedre. Lar man hunden vinne disse viljekampene vil det utvikle seg til avlæring, og man får en hund som helt og holdent bestemmer....selv. Løfter man en hund fordi man ikke klarer få den med seg har man tapt den kampen. Det er hunden som skal kapitulere, ikke eieren.

 Vel, må ha gjort noe riktig. Lenge siden hun har prøvd seg på dette. Hun får IKKE bestemme alt selv. Prøver så godt jeg kan å vise lederskap, og vise henne at hun skal følge meg og ikke omvendt.

 Er hunden "sta" må man være enda staere selv. Det kan være fryktelig enerverende å stå bom stille med en hund som ikke vil gå, men det er bare å bruke den tiden det tar og lokke den fremover.

Det tok jeg på valpestadiet.

det at hun ikke ville rikke seg på valpestadiet. Hun er jo valp enda, men mente at jeg tok det med en gang (untatt det med veien). Så det gikk omrtrent like fort som det kom.

Det med forstyrrelser holder jeg jo på med i forhold til lydighet. Men hun er ikke akkurat noen problemhund. Ei heller superlydig.

Men jeg synes hun er flink jeg. Og når jeg får komplimenter av de som konkurrerer i klasse 1 lydighet, må jeg gjøre noe noenlunde riktig? Ikke at jeg går rundt å tror jeg er superflink, men jeg er da ikke håpløs.

Bære en hund på 80kg. Vel, da tror jeg det hadde vært sleping på meg. Jeg veier nemlig under 60 kg, og da sier det seg selv :-)

Zapp:
ikke bære. Det er jo ikke helt samme sak. Mulig det er vanskelig å forstå eksemler hvis man ikke er så inne i læringsteoriene?

 Vel, har nettopp hatt psykologi og alle læringsteorier på Høyskolen, så jeg er ikke akkurat helt utenfor. Om det var det du spurte om? Aner jeg en noe nedlatende tone?

 Alle hunder er kjempeflinke, når de 1. forstår hva man ber de om og 2. har lyst. Poenget er at hundens lyst ikke skal gå på tvers av eiers forlangende. Eller om du vil: en hund som har lært men ikke utfører har enten ikke lært det, eller har rukket å avlære det etterpå. En hund som har avlært er en hund som selv bestemmer om den skal utføre eller la vær. Og har hunden først fått den formeningen vil den jo raskt utvide og avlære det meste, uansett? eller? dvs. man har fått seg en hund som vurderer fordel mot ulempe i en hver situasjon? eller noe sånnt?

 Skjønner hva du mener, men dette er ikke tilfellet her. Hun har lært det og forstår. Men hun er såpass smart at hun har syntes belønningen (kose seg på plenen) er større enn å lystre (komme inn). Tror selv det er umulig at hundens lyst ikke kommer på tvers av eierens forlangende.

Jeg tror på at hunden av og til rett og slett kan bestemme seg for ikke å høre. Og når det skjer i så liten skala som hos min hund, gidder jeg ikke å legge mer i det enn som så.

Hun tar lydighet veldig bra.

Sier ikke klikkerteorien at hunden vurderer ulempe mot fordel i enhver situasjon? Mener bestemt min hund ikke gjør det i alle situasjoner. Hun er både villig og lysten under lydighetstrening/utstillingstrening osv.

høres ut som en helt normal golden retrievertispe. Det er en fin artikkel i retriever nytt som tar for seg golden i jakttrening, lydighet osv.  

Golden og plaskedekk vet jeg mange sliter med deriblant meg selv. Hunden er jo rolig i bevegelsene i utgangspunktet i forhold til en flat for eksempel så jeg skjønner godt at ting kan gå litt tregt. Sliter med disse tingene selv.  Har også selv erfart at en dommer tar hensyn til type hund, feks ved dekk 2 minutter og bakparten sklir ut, det har jo også noe kroppsform på hunden, det viktige er jo at den ikke legger seg tilbake.

Hørte oppdretteren min med mange års goldenerfaring sa at tispen er mer sta enn hannhunden.