Hvor mange drypp kan en liten hund tåle? Vår store pomeranian har nå hatt 4 drypp. Han fikk det første på juleaften. Det neste kom 3 uker etterpå. Så har ikke vi sett noen før for 14 dager siden og nå i kveld fikk han sitt 4. Ha er 7,5 år, men det er ikke mye for rasen som fort blir over 12 år gamle. Det siste som han hadde i kvld varte lengre enn de han har hatt før. Snakket med vetrinær om dette senest på torsdag. Hun mente det kunne være en type epelepsi og forklarte oss symtomene på det, men ikke noe av det stemte. Etter de 3 første dryppene så innhentet han seg veldig raskt, men i kveld var han lenge ustødig etter at ristingen hadde sluttet. Vet ikke om han rister pga. dryppet eller om han gjør det for at han er redd.

Kai

blir han helt stiv og rister. Øynene står ut av hodet på han. Han krummer ryggen og er ustødig. Han har stått oppreist på alle anfallene utenom det andre. Da falt han sammen i snøen tidlig om morgenen på lufteturen sin. Nå på det siste anfallet så holdt han seg også oppreist mesteparten av tiden, men på slutten så falt han sammen i bak-kroppen så han ble sittende på baken. Han ble også "skjev" i ansiktet mens det stod på og også litt etterpå. Ørene var liksom ikke helt oppe på toppen av hodet, men var dratt litt over til siden. Ikke mye, men nok til at vi la merke til det. Han var også ustødig litt lenre etterpå enn det han har vært før. De første anfallene varte 3-4 minutter. Akkurat nok til at vi fikk ringt dyrlegen. Men nå i går kveld varte det nok ca. 10 minutter. Tok ikke tiden. Fikk forklart av dyrlegen at vi skulle kikke på tannkjøttet hans og se om det ble blått. Men det gjorde det ikke. Nå ble jeg litt usikker på om det var drypp-anfallene som skulle gjøre det blått eller om det var epelepsi-anfall som skulle gjøre det. Hadde vi tenkt oss litt om så kunne vi filmet det med mobilen, men det er slik man ikke tenker på akkurat da. Hadde da blitt litt enklere for dyrlegen å se det selv enn at vi skulle prøve å forklare det. Vi har tatt han med til dyrlegen for undersøkelse, men de finner ikke noe galt på han. Det eneste jeg har lagt merke til selv er at han blir fortere sliten nå enn han gjorde før. Han elsker å løpe rundt med de andre etter seg. Da løper han i full fart flere store runder i hagen mellom rips og plommer. De andre tar snarveier for å holde følge med han. Men nå har han gitt seg raskere enn han pleier.

 Kan noen si hvilken tegn man skal se etternår man lurer på epelepsi-anfall? Dyrlegen nemte skumming/bløt i munnen, men det var ikke han. Han var helt tørr. Vi har også sjekket hjertet hans og det var også fint.

 Håper jeg klarte å forklare meg slik at dere forstår det. Ikke lett å sette ord på alt selv om man ser det hele for seg hele tiden.

Kai