har ikke noen skikkelig vakthund akkurat, men skulle det skjer meg noe eller hu merker at je er redd eller noe er hu der på flekken for å passe på, om hu hadde forsvart meg hvis noen ville gjort meg noe er je ikke sikker på, men tror det. og hu bjeffer ikke, knurrer fra langt nede i magen og kanskje ett boff men da er det stopp

forrige hunden min gjorde ihvertfall det hun kunne for å passe på meg, og det var en liten dachs som je elsket

barnevakta mi da je var liten var en kjempesnill rottweiler som var ett år yngre enn meg og hvis han ikke kjente de som kom hvis vi var ute aleine eller de andre satt litt unna kom ikke de nær meg ihvertfall. dette er en hund som vsr snill som dagen var lang men som altså beskyttet lille meg, bare en blei kjent med han var alt greit

hunden je har nå tenker men ikke på som vakthund, det je mente, men at hu er det er sikkert å visst  :)

er en fin familie hund og vakthund.

Kan jeg spørre deg hvorfor du vil ha en slik hund? Jeg er ikke negativ, men det er få som har bruk for det.

Det er mange hunder som vokter, du skal ikke møte brått på min border collie tispe før hun vokter. Men er du intressert i å ha en hund som skal passe på alt og alle? Det høres kanskje enkelt ut, men det er det ikke.

Jeg har ikke lyst til å anbefale deg noen raser. Jeg har selv Malinois, men det er ikke en rase du skaffer deg "fordi jeg vil ha en hund som passer på". Da går enten du eller hunden på veggene ganske fort.

Så igjen, hvorfor ønsker du en vakthund?

Og hvorfor i all verden skal ikke folk få lov til å spørre om bruksområdet vakthund? 

Alltid er det en del folk som opphøyer seg med en gang ordet vakthund blir nevnt og skriker opp om hvorfor. 

Vakthund er et legitimt bruksområde for hund, har alltid vært det, vil alltid være det. 

Trådstarter lurer på dette med en vakthund. Det er et legitimt spørsmål. Hvorfor hun spør om dette er underordnet, selv om det selvfølgelig kan være oppklarende og et evt svar kan være mer nyansert og korrekt. Men i min verden er det helt legitimt å spørre om hvilke hunder egner seg best til å passe på mennesker.

Svaret er også veldig enkelt, enhver større hund av vokterraser vil i de aller fleste gjøre en perfekt jobb. Angripes eieren av "vakthund raser" så vil disse i de aller fleste tilfeller forsvare sin eier, enten de er opplært til dette eller ikke. Det vil også de aller aller fleste andre større hunder gjøre.

Å skarptrene en hund er selvfølgelig noe helt annet 

Zapp:
Jeg tror troen på at vokter eller vakthunder vil beskytte eieren er sterkt overdrevet. Da mener jeg uten trening. En kombinert gjeter og vokter derimot vil jeg tiltro langt større "evne" i så måte. Man må jo være klar over at de fleste rasene vi har med vakt og vokterinstinkt i seg er avlet noe ned på det, og mer over på familiehund/ selskapshundgemyttet. Gjeteren har mer beskyttelsinstinkt intakt og raser som ikke er avlet om til familiehund, som f.eks Owcarkaen som nevnes over vil nok fungere mer etter det opprinnelige, enn dagens rottweilere, f.eks. Ikke bare er rasene avlet om i mange generasjoner, men vi sosialiserer også hundene for at de skal være vennlige mot fremmede og oppnår vel det i stor utstrekning? Desto større en hund er, desto sindigere er den ofte. Mens en liten hisigpropp av en vakthund nok raskere vil angripe, enn en større variant med samme vaktinstinkt.

Nedarvet instinkt og individueller egenskaper er selvfølgelig avgjørende. Mange rottweilere er jo p linje med Gosselige Golden R. slik de var for 15-20 år siden... hehe...

Alltid greit å vite hva man egentlig diskuterer. Her fra wkipedia:

Vakthunder er hunder som har fått trening i å passe på og forsvare ting, enten dette er folk og fé eller eiendommer og løsøre.

Tradisjonelt finner man de typiske vakthundrasene blant de såkalte gjeterhundene, vakt- og vokterhundene, terriere og spisshunder. Det finnes imidlertid også et lite antall mynderaser som har utpregede vakthundegenskaper. Vakthunder kan deles inn i såkalt avskrekkende vakthunder, skarpe vakthunder og schutzhunder.

Avskrekkende vakthunders viktigste oppgave er å avskrekke folk og fé fra å trenge seg på eller i å trenge seg inn uten eiers viten og samtykke. Slike hunder blir trent i å varsle, både for å avskrekke eventuelle inntrengere og for å varsle sin eier om at noe skjer. Avskrekkende vakthunder skal ikke være skarpe (rovlystne).

Skarpe vakthunder skal både være avskrekkende og rovlystne (skarpe). Primæroppgaven er å avskrekke folk og fé fra å trenge seg inn til eller angripe sin eier eller dennes eiendom og eiendeler. Dersom den ikke lykkes med det skal den om nødvendig angripe inntrengerne og forsvare sin eier og dennes interesser. Slike hunder har det vi kaller et reelt «killerinstinkt» og vil ofte angripe for å drepe. Det er ikke tillatt for privatpersoner å holde slike hunder i Norge.

Schutzhunder er hunder som har fått trening i å beskytte folk. De er rovlystne (skarpe) i varierende grad, men skal ikke ha et såkalt «killerinstinkt». De skal også bare agere på kommando fra hundefører. I Norge er schutz også en form for hundesport.

Vokterhunder kalles også buskapshunder. Dette er tradisjonelt store og kraftige hunder, som verken skal gjete eller jage, men passivt passe på bufe som går på beite og aggressivt avvise rovdyr og uvedkommende, uten å forlate buskapen. Slike hunder rekrutteres gjerne blant enten fårehunder eller vakt- og vokterhunder, selv om også andre hundetyper benyttes til slike oppgaver.

ADFERD

atferd er vanligvis uønskelig. Slike hunder skal ha en såkalt juvenil (valpeaktig) atferd. De skal vise underdaninghet ovenfor de dyra de er satt til å vokte. For å oppnå dette blir gjerne hundevalpen plassert sammen med nyttedyra alt i 6 ukers alderen. De vokser opp sammen og føler således sterk tilhørighet til hverandre. Hundene vil derfor være underdaninge ovenfor dyra i flokken, men vise en såkalt ambivalent (usikker) atferd ovenfor potensielle farer. De skal varsle, men ellers følge flokkes bevegelses- og reaksjonsmønster. Dressur er derfor verken nødvendig eller ønskelig. Det geniale i dette er at ville rovdyr vil oppfatte disse hundenes signaler som om de var konkurrerende rovdyr, og derfor nesten alltid trekke seg unna en mulig konfrontasjon.

min dachs er en skikkelig vakthund, vi fikk henne når hun var 4 år og før det var hun hos noen som trnte henne som vakthund, hun er vledig bjeffete når det ringer på ,banker på, vi møter fol o.s.v, så vil tro det er en fin LITEN vakthund

Venninden til moren min hadde en Golden Retriver. Var jo snill som et lam hele tiden sånn som Golden pleier å vere. En kveld da veninden var ute og gjekk tur med hunden ble hun angrepet bakfra av en "stor kraftig mann" som tok henne rundt halsen og strammet til, da var ikke den Golden R. lenger nådig og "glefste " etter strupen på mannen. mannen vart sef. redd og sprang. tør ikke å tenke på hva som hadde hendt om hun ikke hadde tatt med seg hunden...

Tror nok at alle hunder vil passe på eigeren sin om det skjer noe "skummelt". Tilogmed en GOLDEN RETRIVER:)

trixisnuppa:
takk for svar alle sammen. Grunnen til at jeg spurte var for at jeg lurte(",) Tispa mi vokter i den forstand at hun bjeffer, men kommer det noen brått på blir hun sky og gjemmer seg bak meg.
 Kunne tenkt meg en hund som ville forsvart meg uansett men som ikke bjeffet på alt å ingenting selfølgelig, men som kun voktet meg eventuelt angrep eventuell voldsmann, voldtekstsmann på kommando å ellers var som en "golden retriver"
Men uansett så har jeg ikke erfaring og velger derfor å IKKE skaffe meg en slik hund.

Flott at du tok med den siste setningen, det har du helt rett i.

Det er ikke lov å "skarptrene" hunder uten papirer på å få lov til dette. Man trenger overhodet ikke en vakthundrase for å få hjelp i slike sammenhenger. Det er bare tull, og utrolig krevende for deg som eier å ha en hund som skal beskytte deg hvis " det og det" skjer.

--

Marthe - http://www.brukshunden.net

Noen hunder er "gode vakthunder" fordi de biter i selvforsvar om de blir nervøse og redde. Mange "hånveske hundener" som har fått feil oppdragelse er ett godt bevis på dette.

En god vakthund er ikke en sensitiv hund som blir lett nervøs. Om man har en naturlig sensitiv hund som kan være Dobermann, Malanois, Mynder, og ofte også Collie og Schæfer. Så trenger disse mye trygghet og sosial støtte for å bli trygge på seg selv før man begynner å trene dem til vakthund.
Hunder som biter pga frykt, kan være nyttige for oss, men det kan også føre til alvorlige personskader og skade på andre dyr, med påfølgende avliving. :(
Hunder som biter i frykt er egentlig veldig dårlige vakthunder, da de egentlig mest av alt ønsker å komme seg bort fra faren.

En god vakthund i min oppfatning er i utgangspunktet en snill, selvsikker og kanskje litt leken hund, som har fått mye skryt for å beskytte venner og terretorie.
Når jeg var liten, så hadde min bestefar en boxer som het Bonzo. Denne var veldig selvsikker og leken. Denne hadde blitt oppmuntret til å passe på og å skremme bort naboens katter fra eiendommen. Dette gjorde den med stor iver og var utrolig fornøyd med seg selv når han hadde gjort dette. Min bestefar kunne sikkert fått Bonzo til å beskytte nesten hva som helst, ved å si "Pass på!".
Bonzo var kjempeleken og snill med alle. Men kunne sikkert i feile hender blitt oppmuntret til å angripe.

Synes selv det er viktig at folk som har en vanlig trygg familiehund og velger å lære den opp til å beskytte familien, samtidig lærer den å "rive og slite i klærne" og dra bort "fienden" fremfor å bite i armer og bein.
Små hunder bør bare oppmuntres til å løpe rundt "fienden", bjeffe og prøve å lokke "fienden" bort uten å bite. Har sett filmsnutter av bittesmå hunder som har "skremt bort" bjørn på denne måten. (..om en liten hund biter seg fast i en voksen mann, så er det relativt lett for han å knekke nakken på denne eller slå den ihjel).

!! Barn bør ikke være med å trene hund til å beskytte. De kan finne på å gjøre det på tull eller bare for å vise til venner og så er "leken" i gang. :P

Ikke meningen å skrive så mye om dette, men synes det er ett viktig tema da alle hunder har det å beskytte naturlig i seg. Mener da at det er bedre å ha ett bevisst forhold til dette og trene hunden, slik at den får selvkontroll på dette området, fremfor å overlate det til tilfeldighetene.

Om jeg skulle skaffet en hund som bevisst skulle trenes til vakthund og beskyttelse, så ville jeg hatt en Bullmastiff.

JonArve:

Synes selv det er viktig at folk som har en vanlig trygg familiehund og velger å lære den opp til å beskytte familien, samtidig lærer den å "rive og slite i klærne" og dra bort "fienden" fremfor å bite i armer og bein.
Små hunder bør bare oppmuntres til å løpe rundt "fienden", bjeffe og prøve å lokke "fienden" bort uten å bite. Har sett filmsnutter av bittesmå hunder som har "skremt bort" bjørn på denne måten. (..om en liten hund biter seg fast i en voksen mann, så er det relativt lett for han å knekke nakken på denne eller slå den ihjel).

!! Barn bør ikke være med å trene hund til å beskytte. De kan finne på å gjøre det på tull eller bare for å vise til venner og så er "leken" i gang. :P

Ikke meningen å skrive så mye om dette, men synes det er ett viktig tema da alle hunder har det å beskytte naturlig i seg. Mener da at det er bedre å ha ett bevisst forhold til dette og trene hunden, slik at den får selvkontroll på dette området, fremfor å overlate det til tilfeldighetene.

Om jeg skulle skaffet en hund som bevisst skulle trenes til vakthund og beskyttelse, så ville jeg hatt en Bullmastiff.

Her synes jeg du beveger deg langt ut på viddene. Familiehunder skal overlate beskyttelsen til menneskene sine, og skal følgelig ikke trenes til noe som helst av det. Det eneste de bør trenes til i så henseende er slarving som Eva Bodfält har skrevet en del om.

Jeg er enig i at det er et viktig tema. Men det viktigste er å vite hvordan man demper beskyttelsestrangen og forteller hunden at "du kan bare slappe av lille venn for her har jeg ansvaret".

Hvis jeg hadde følt at jeg trengte beskyttelse så hadde jeg kontaktet politi eller et vaktselskap. Disse, i tillegg til forsvaret er de eneste som bør lære opp hunder til beskyttelse mener jeg.

For alle oss andre holder det med kjeften og bakføttene:)

belle

Jeg er stort sett helt enig med deg, men jeg er redd jeg kanskje har uttrykt meg litt for positivt i forhold til trådens tema.

Det som jeg har skrevet er ikke vinklet som "Nei!", "Fy!" og "Ikke gjør det!". Men mer tenkt som; "om du gjør det så husk at...".
Det er ikke ulovlig for sivile å trene hund til beskyttelse, så for de som faktisk gjør det, eller har bestemt seg for å gjøre det så burde det vert noen retningslinjer. (Samme som med 15 åringer og prevensjon. Skal du bare si "Nei!", "Fy!" og "Ikke gjør det!" eller er det kanskje bedre å si: "om du gjør det så husk at...".)

Får ikke håpe det jeg har skrevet inspirerer folk til å trene opp familiehunder til å beskytte unger og familie, om de da ikke bor i områder med mye overfall eller fare for rovdyrangrep.

Om du ser etter, så sier jeg "tren hunden til å rive i klærne og ikke bite i armer og ben". Om man er heldig med dette, så risikerer man at den "livsfarlige familiehunden" bare ødelegger noen klær. (Dette er ikke Politiet og Forsvarets treningsmetoder. ..de hundene setter gladelig tenne godt inni skinka på deg om du ikke legger deg ned.)

Lenger oppe i tråden har vi eksempler på at folk har bitt reddet av sin egen hund. Tor ikke de hadde anledning å ringe til Politiet.

Er enig med deg at man bør jobbe for å dempe hundens beskyttelses instinkt fremfor å fremprovosere eller oppmuntre til dette.