Hei.

Har hatt to hunder tidligere men de har ikke vært MINE men familiens hunder. Så nå skal jeg kjøpe meg MIN første hund:0) Gleder meg så sinnsykt mye. Går å teller dager og tenker ikke på stort annet enn navn, hundskoler osv osv. Men når jeg tenker på hvor stort annsvar det er å eie en hund så blir jeg litt redd også. Er dette normalt? Tenker: blir det som jeg håper, blir den stueren, kommer den til å takle å være hjemme alene, kommer jeg til å klare å forme den som jeg vil, kommer den til å gå sammen med andre hunder, kommer den til å markere inne osv osv. HJELP!!!! Noen andre her inne som har følt det samme?????

Jeg synes det er positivt at du har sånne tanker jeg. :) Det viser at du har tenkt nøye gjennom dette og det er desverre nok av de som ikke aner hva de har tatt på seg......

Dette kommer du til å klare helt fint, det er jeg sikker på! Masse lykke til. :)

Jada!!! Helt normalt!
Natten før vi skulle hente vår første Bordeaux hadde jeg mareritt :) Drømte at et svært digert beist av ei bikkje løp avsted og bare bøllet med meg! Var nesten fristet til å ringe oppdretter og avblåse hel greia! -Hadde tidligere hatt Cocker og nå skulle jeg ha en hund på potensielle 50 kg :)
Men det gikk så fint atte, da valpen var i armene mine var hun min 100 %, og alt var bare kos!

Litt nerver er bare bra, tenker jeg. Det betyr at du tar det alvorlig og at dette er noe som virkelig har betydning for deg. Lykke til, du får til dette, og det blir sikkert helt topp! Dessuten er jo forumet her veldig greit når en lurer på noe :)

Da jeg henta første valpen min på 11 år var jeg frynsete som en fillerye hele turen bort, men med en gang jeg fikk valpen min i armene så var nervøsiteten borte. :) Lykke til!

tror nok det er helt normalt...

jeg var skikkelig nervøs før vi skulle hente valpen vår, var veldig usikker på om dette var det rette valget osv (har aldri hatt hund før)... men det gikk da bra... han vokser fint og virker fornøyd...

så bare gled deg du, det går nok bra skal du se ;)

Tror dette er helt normalt.

Da jeg skulle hente min siste valp så gikk jeg å gledet meg i mange uker, når tiden for henting nærmet seg så kom alle de tankene. Tenk om jeg gjør noe dumt, tenk om jeg ikke blir glad i den. Tankene bare surret rundt de to siste døgnene. Jeg må nok også innrømme at etter to netter med lite søvn hvor valpen skulle ut og jeg bare måtte ligge og se på den, så lurte jeg på om det hadde vært så veldig lurt. Men så kommer man inn i en rytme og man har det kjempefint og man kan ikke forstå hvorfor man tenkte alle de tankene.

Men jeg tror det er sunt med slike tanker. Jeg tror det viser at man er bevist på det annsvaret man tar på seg i mange år fremover.

Lykke til

Jeg skal hente valpen min om 5 uker og føler akkurat det samme som deg!

Er min første hund som jeg skal ha ansvar for, og jeg går hele tiden og tenker på mye av det samme. Jeg tenker med meg selv at dette nok er normalt, og flere jeg har snakket med sier det. Man skal ikke bagatellisere det å få seg hund, det er faktisk et stort ansvar! Mange skjønner desverre ikke dette.

Ønsker deg lykke til med valpen! :)

Har hatt lignende tanker selv. Hvordan skal jeg gjøre det for å få valpen sånn, hva om jeg ikke får det til...bla,bla... Hvordan kommer hun til å bli? renslig eller ikke? Lærevillig eller ikke? Får jeg henne godt nok sosialisert, og får garantert at hun bare treffer trygge og snille hunder? Ja, hva er det ikke man tenker på?

Ennå tenker jeg på hvordan ting skal gjøres og hvordan det kan gjøres. Bare tankene utvikler seg etterhvert som valpen utvikler seg. Rart om man ikke reflekterte over hundeholdet? Og tenkte på den.

Jeg har det akkurat på samme måten.

Jeg gleder meg veldig, men gruer meg også litt. Jeg har hatt 2 hunder før, alene. Men nå er vi to om jobben. Så egentlig kommer jo alt til å bli litt enklere. Om ca 6 uker har vi hund i huset igjen. :)