Jeg og samboeren min vurderer å ta til oss en døv liten bandingsvalp på 3 måneder. Jeg ser at det er noen av dere som har døve hunder.  Jeg hadde kontakt med en som har hundekurs og hun sa jeg kunne vente meg mange uventede overraskelser. Hun fikk det jo til å høres ganske negativt ut og da ble jeg skeptisk. Hun er jo bare valp enda så utfordringer fordi hun er så ung forventer jeg. Hun er døv og at det er en utfordring det skjønner jeg og men... Er det mye problemer? hun kan sitt, ligg og nei alderede og er jo tydligvis veldig flink.

 Håper noen kan hjelpe meg litt med erfaringer og egne opplevelser, for jeg har veldig lyst til at denne nydelige lille tispe skal få en sjanse.

tusen takk!! det skal jeg gjøre

BAER test, det er den eneste måten å forsikre seg at eventuell avkom ikke blir døve... Mer om denne testen kan dere finne på hjemmesiden vår, på "om oss" er det en direkte link som beskriver denne testen veldig godt. Desverre så må man foreløbig til Sverige for å få tatt en slik test. Vi valgte å få inn begge våre stamtisper fra England, hvor oppdretter fikk BAER testet valpene på forhånd, på den måten kan vi garantere at ingen avkom vil være helt døve. For derimot å videreføre dette, så må også videre avlsdyr testes, da unilateral døve (hører kun på et øre) avlsdyr vil kunne gi helt døve avkom.

Å ha en døv hund medfører veeeeldig mye mer jobb... og i noen land er døve avkom påkrevd avlivd... hvis man imidlertid har noen som er veldig dedikert og villig til å jobbe ekstra med hunden... :D alt er mulig, er det ikke det man sier. Jeg skulle bare ønske at BAER test var vanlig her i Norge, da det kan være med på å redusere antalle døve valper!

Man kan ikke bare uten videre anbefale noen å ta til seg en døv valp. Det sier jo seg selv at man må ta andre og større hensyn til en døv hund enn til en hund som hører hva som skjer rundt seg. Klart det går an å tilby et fullverdig og rikt liv også for en døv hund, men det krever en hel del ekstra planlegging og tilrettelegging, både i forhold til trening og daglig funksjon. Altså ikke et prosjekt for eventuelt førstegangseiere.

Jeg har selv hatt en døv hund og det var alt annet enn enkelt. Så tenk dere om før dere tar til dere en døv hund. Føler dere at dere sitter inne med den kompetansen som trengs, og fremdeles er komfortabel med tanken på å omgås en hund som ikke hører, så kommer det sikkert til å gå helt greit. Men la det ikke være av barmhjertighet, det ender ofte ikke særlig godt.

Jeg holdt på og ta til meg en døv hund en gang, men det ble bare med tanken. Men jeg tenkte en del på hva jeg ville ha lagt vekt på under innlæring og jeg kom frem til at det og trene kontakt var veldig viktig(det gjelder vel alle hunder)Trene på enkle tegn med en hånd(mest for eier, greit å kunne bruke hansker om vintren og ha mulighet til å ha noe i den ene hånden)Og ha tydlige tegn slik at hunden kan se de fra avstand. I tillegg så hadde jeg nok undersøkt om det var mulig og sterilisere tispen, da de ofte kan være ugreie før og etter løpetid, skulle de stikke så vil hun jo ikke høre deg.

Dette var bare noen tanker fra meg.

Lykke til

jeg har lest veldig mye på nettet i det siste og samboeren min har snakket med noen klubber osv og egentlig har ingen noe negativt å si utenom at hunden kan bli lett skremt. Og folk som har faktisk en døv hund sier at dette var en opplevelse og en hund de ikke kunne tenke seg å være foruten. Jeg er vokst opp med hund og det er samboeren min og. Jeg er til og med vokst opp med den rasen hun er og er ganske kjent med typen.

Det folk ikke tenker på er at når en sans forsvinner forsterkes de andre. Hunder bruker faktisk lukt like mye som hørsel. Hun bor sammen med 8 andre hunder!! Hunder er ekstremt flinke (akkurat som mennesker) til å tilpasse seg. Siden hun også ble født sånn så vet hun ikke om noe annet liv enn et uten hørsel.

Det er utrolig bra at folk er så humane og lar hunden slippe men helt ærlig burde den ikke få prøve først? Jeg mener hun har jo ikke noe vondt og hun lever det glade hundeliv der hun er nå.

Ps Hun skal ikke avles på overhodet!!

Når ingen vil gi henne en sjanse har jeg ikke tenkt til å utsette noen andre valper for det.

Hei

Jeg har aldri hatt en døv hund, men jeg har hatt to døve katter. Det blir kanskje ikke helt det samme men tenkte jeg skulle skrive om det allikevel.

Begge kattene har vært utmerkede jaktkatter og i tillegg vært rimelig godt trent. I stedet for lydsignaler (klikker, etc) brukte vi hånbevegelser og kroppsspråk. Fungerte veldig bra. Det er klart at å være født uten en vital sans er et handicap. Men det behøver ikke å bety at ikke hunden/katten kan ha et fullverdig liv. Kattene våre passet seg for biler og alt ved å kjenne etter vibrasjoner i bakken. Imponerende egentlig.

Min erfaring i forbindelse med døve dyr er nettopp det som ble nevnt i tidligere innlegg av trådstarter - de kompenserer med andre sanser. Jeg syns det er på kanten å mene at hunder som er født med et handicap burde avlives. Jeg er nå i alle fall veldig glad for å ha levd med mine to døve puser. 

Å ha døve dyr lærte meg å bruke kroppen på en annen måte under trening og være mye tydeligere i måten jeg signaliserte på.  

Lykke til!