Jeg har store planer om å kjøpe meg en hund til sommeren 2009, da vil min rottweiler hannhund være neten 3 år.

Men den hunden jeg skal kjøpe i 2009 skal også være hannhund. Mange mener jo at dette nesten er fysisk umulig, men hvis jeg konsekvent gir den eldste mat først, slipper den ut av bilen først, hilser på den først, ja, alt som skal gjøres skal den eldste gjøre først, så den yngste vet at den er sist på rangstigen. Jeg kommre også til å ha 2 bur så de vil være adskjilte når jeg ikke er der. Jeg mener det er da ikke noe i veien for at de kan bli beste venner?! Er det noen som har (positiv) erfarig med dette?

Jeg har ingen personlig erfaring med to hannhunder på samme tid, men mine tanker rundt det er at det er umulig å si hva slags utfall det vil få. Du kan som du sier det sitte med to bestekompiser, men du kan også sitte med to hannhunder som ikke kan være i samme rom... I de fleste tilfeller vil det fungere helt greit til hund nr. 2 kommer i puberteten, det er da du kan oppleve at de ryker i tottene på hverandre. Og i verste fall ender det med at du må kvitte deg med den ene av dem.

Voksne, stabile hannhunder er etter min oppfatning flotte oppdragere - ofte nesten bedre enn tisper. Men også disse hannhundene kan få nok av en slitsom junior som har brukt opp valpelisensen sin. Hvis da ikke junior underkaster seg eldstemann, men prøver å klatre, hjelper det nok ikke om du har gjort alt "riktig" i følge boka.

Du får sikkert mange bra svar her fra folk som har hatt to hannhunder sammen, og jeg råder deg til å lytte til dem, også dem som ikke har hatt ensidig positive opplevelser. Det er tross alt en stor og tung rase du har, og det er ikke bare bare å hanskes med to rottishanner som kanskje ikke går overens om et par års tid. Jeg har selv en stor rase, og vet om folk som har flere hanner sammen uten problemer, men også dem som har hannhunder som til enhver tid bør holdes adskilt. Kan bli slitsomt i situasjoner hvor du ønsker å ha med begge hundene, som f.eks trening, utstilling, tur, men ikke kan ha dem i samme bil.

Hei.

Vet om flere som har to hannhunder og det er ikke noe i veien for at det skal gå bra. Spørs jo hvor dominant den hunden du har nå er osv. Tren han masse på å være med andre hannhunder allerede nå. Så ser du jo fort hvordan det går. Men skjønner du må tenke deg godt om, hva vis der ikke går bra? Men med masse sosialisering fra tidlig alder så løser det meste seg.

Lykke til!

Vi har to hanhunder og hadde tre et halvt års tid. Det gikk og går helt utmerket. Den eldste er 8, den mellomste var 6 og den yngste er 19 måneder.

Den eldste er en rolig og sindig type, med god språk, er trygg på seg selv og unngår konflikter. Demper og roer ned når det trengs og sier kort og konsist i fra når det trengs.

Vi har ikke hatt noen tendenser til konflikter over hode.

Tenker som så at så lenge hundene er godt sosialiserte, med et godt språk og at man unngår typiske konfliktsituasjoner (fôring samtidig etc.), går det helt utmerket. 

Rottweiler min er ikke dominat, men er jo ikke fullvoksen heller. Det er en hannhund han leker en del med, å det har gått veldig bra. Men det er ikke rottweiler jeg skal ha som hund nr.2 det blir enten cane corso eller amerikansk bulldog. Dette er kanskje ett dumt spørsmål, men skriver det allikevel: Er det sånn at hunder av samme rase går bedre sammen? Hvis de skjønner språket til hverandre enklere å sånn, desuten virker det på min som at han blir mer glad når han får leke med en rottis enn en annen rase. Så hvis det er sånn så blir det nok en rottis til!

Jeg har hatt to dobberhanner sammen, og det gikk helt fint. Men de måtte skilles når det var løpetid i hus, det var det eneste. Litt knuffing var det innimellom, men ikke noe mere enn det var mellom hann og tispe eller tispe og tispe.

Men uansett så kan det jo være et sjansespill. Man har jo aldri noen garantier for at det går bra. Ikke når det gjelder motsatt kjønn heller. Det er jo noen som omplasserer eller selger for di hund nummer to av motsatt kjønn ikke går sammen med hund nr 1.

Vi har hatt opptil 3 hannhunder samtidig. Nå skal det sies at han som var eldst, aldeles ikke var interressert i noe lederskap. Han ville kose og leke, så når vi fikk hannhund nr2, så var det han som hersket over 1 hund og 3 katter, hehe. Hannhund nr3 kom i hus ett år etter, og var omplasseringshund på 4 år, men tross at han var eldre enn nr2 så gikk dette helt fint. Ble litt gneldre-konkurranser av og til, siden de to yngste var av en rase som er meget glad i dette, men med de rette midler får man bukt på det meste ;)

MEN, det ble noe små-slossing av og til. Dette var en veldig  liten rase, så ikke så altfor vanskelig å skille dem. Men dette hadde jo med å gjøre at den siste var eldre når han ankom oss, mest sannsynlig, litt sjalusi og sånt i bildet.

Ida 

Jeg hadde i flere år 3 hannhunder samtidig. Det var bare 1 1/2 års aldersforskjell mellom hver av dem, og det gikk ganske bra. De var alltid sammen, og selv når det var løpetid "overalt" var de på samme "lag". De likte imidlertid ikke så godt å ligge så nær hverandre når de hvilte, de ville helst ha litt "lufterom" mellom seg.

Det hendte jo at de barket sammen i slåsskamp, men ikke om noen form for rang, det var i spesielle situasjoner, som f.eks. mat og kjøttbein. Den yngste var nok ganske usikker av natur, og kunne av og til blåse seg litt opp, men de to andre dempet ham alltid ned, så stort sett gikk de helt greit sammen. 

Vi har to på en gang, og kullsøsken. De er nå 13mnd og går veldig bra sammen, og siden det er dverghunder er de nå over den verste puberteten, og i god psykysk modning, så jeg vil tro at de fortsetter som venner.

Visste endel om hva vi gikk til med to valper på en gang, og skall ikke legge skjul på at det er arbeidskrevende. Det har allikevel gått over all forventning, og de er "perlevenner".

Har aldri trengt og skille dem for aggresjon, men innimellom må de skilles fordi de slikker og kose-tygger litt for mye på hverandre....:-)

Har brukt ekstra tid på og lære dem og dele, f.eks: leker, tyggeben og liggeplass. Bytter på hvem som får mat først.(De spiser samtidig). Hvem som får gå ut eller inn først, og hvem som blir trent først. Trener dem aldri samtidig, men har nå kommet dit at den ene sitter eller ligger i "bli" og venter på og bli trent.(bruker da "det å trene" som belønning for "bli" øvelsen)

Det eneste negative jeg har erfart er att de "trekker" opp hverandre, dvs. bjeffer den ene gjør den andre det også, løper den ene etter en katt, gjør den andre det også.( felles innkalling kan derfor være en prøvelse, men det kommer seg)

Har hatt to hunder før, og også kullsøsken, men da hun/han og er også blitt advart mot kombinasjonen han/han men min erfaring med dette så langt er utelukkende positiv.