Jeg og samboeren min har akkurat kjøpt oss hus som vi flytter inn i om et par mnd sammen med våre to katter. På nyåret skal vi overta svigerfars fire år gamle schæfertispe.

Og det er et par ting jeg lurer på i den forbindelse.

Bikkja er vant med katter fra der hun bor nå, men mine to puser har vært innekatter frem til nå, noen råd og tips om hvordan jeg kan venne de til hverandre?

 Bikkja er vant med å være i bur når svigerfar er på jobben,bør jeg fortsette med det, eller latt henne gå løst inne sammen med kattene?

Kattene har til nå vært veldig bortskjemte innekatter i byen, men ettersom vi flytter på landet skal de få begynne å gå ute,spesielt han ene er veldig sjalu hvordan bør jeg forholde meg til det?

Håper på noen tips her.

Var mye forskjelig her, men jeg skal prøve å svare så godt jeg kan etter det jeg mener/har gjort tidligere.:)

Når det gjelder schæfertispen bør du nok prøve å følge høvelig de rutinene hun har hatt(alt er jo selvsagt ikke mulig, og hun vil nok ta forandringene høvelig bra uansett).  Når det gjelder introdusering til kattene ville jeg ikke forventet for mye, tispen vil sikkert gjerne hilse på rakst, sleike de osv. La kattene få bestemme selv om/når de vil hilse(jeg synes ikke det er lurt å slippe de ut i denne perioden). Og la for all del ikke hunden springe etter de! Og i begynnelsen ville jeg tatt tispen med meg/satt den i bur nå dere drar vekk. Til du ser at det går bra med hund og katt og du kan stole på at det ikke skjer noe(dette kan ta tid!)

Når det gjelder bortskjemte katter og at de plutselig skal få muligheten til å gå ut: For det første ville jeg ikke sluppet de ut på vinteren, vent til våren/sommeren kommer. Vet ikke hvor du bor,men mange katter liker ikke å være ute på vinteren og det er ikke særlig bra om de skulle gå seg bort på vinteren(litt bedre på sommeren hvor de har mulighet til å overleve, i motsetning til kald vinternatt) Min pus hater å være ute på vinteren, så da er det fram med kattedo og belage seg på å ha katten inne, aller helst på fanget, 24 timer i døgnet. Ikke noe jeg har noe imot:)

La også kattene få bestemme selv om de vil gå ut eller ikke, de har aldri(?) vært ute og da er det greit om de får ta det gradvis i den takta de ønsker, ved at du lar altendør stå åpen og kanskje selv driver å pusler i hagen.(de oppdager at de kan gå ut og ennå mer fristende blir det at "mor" driver å pusler med noe).

Håper du har fått svar på noe, og det kommer sikkert til å gå bra mellom møte med hund og katt:)

Kattene har aldri vært ute nei, bare når de var små små kattunger.

Bor midt i oslo nå, derfor jeg ikke har turt å latt de være ute, men kjøpt oss hus på Dal i Eidsvoll, bare fem min å gå så er vi i  skogen.

Når det gjelder bikkja så har hun vel ikke hatt det så veldig lett, Det er svigerfar som kjøpte henne som valp, men når han fikk seg samboer som var allergisk flyttet bikkja til hennes sønn, hvor hun fikk være mye ute, men ble lite trening og regler. Så svigerfar hentet henne tilbake, men er ikke så lett å ha henne hjemme der nå,siden samboeren hans er allergisk og hun blir stående mye ute i bånd og får veldig lite opperksomhet.Har trent litt med henne når vi har vært på besøk der, alle klaget over at hun ikke gikk pent i båndet, men tok bare par minutter for meg så oppfattet hun at skulle hun gå på tur gikk hun pent, ellers stoppet vi.Så hun er veldig smart og lærer fort. Blir jo endel turer i skogen og mye grunnleggende lydighet.

 Når jeg har henne i bur når vi er borte,bør hun kanskje være på et eget rom?så ikke kattene "erter" henne?

Også et veldig vanlig spørsmål tror jeg, noen bra tips for å hindre at kattene spiser bikkjemat og bikkja kattemat?

Tusen takk for masse gode tips og råd:)

Vi flyttet inn i hus for drøyt et år siden med en katt på da 5 år og 1 på 2 år. De var innekatter. Holdt de inne til våren kom og begynte med å ta de med ut når vi var ute, de fulgte oss inn når vi gikk inn. Etter et par mnd begynte de å si fra selv at de ville ut og nå er de masse ute. Vi fikk en schæfervalp i mai og kattene har bestemt hvordan de ønsker å hilse eller ikke hilse. Den eldste er ikke så veldig begeistret og den yngste bryr seg ikke så mye. Vi har hunden i bur når vi er på jobb, da pusene stort sett er inne da.

Vil få si at katter trenger en god stund på å bli kjent på sitt nye sted og når de ikke er vant til å være ute ville jeg hvertfall ventet til våren med å slippe de ut. La kattene selv styre hvordan de vil/ikke vil hilse på hunden og oppretthold gjerne hundens rutiner med bur når dere er på jobb.

Lykke til med hus og dyr :) 

Hehe:) Schæfere er jo ofte utrolig lærevillige. Jeg har også hatt flere hunder som andre(spesielt eier) dømmer hunden ut og ned, "den kan ikke gå i bånd", "for guds skyld ikke slipp den løs!". Etter et par minutter kan de fleste hunden gå sånn høvelig i¨bånd(de dreper seg ikke ihvertfall av å trekke til de enten dør av null luft eller av brekte/ødelagt halsvirvler grunnet altfor dårlig halsbånd)

Det beste for hunden er nok å få mat 1-2 ganger pr dag til faste tider(noen hunder liker ikke dette, og vil ha maten stående framme hele tide, prøv deg fram) Men da også for å unngå at kattene spiser hundematen:)

Kan ikke kattene få mat litt oppi høyden? Lag til et eget bord til de, i vinduskram, eget rom. (Her i huset får katten vanligvis maten på en av stolene på kjøkkenet. Kjeks står framme hele tiden, men våtfor får hun når hun vil ha det. Ingen av hundene har rørt maten)

vi har en sær katt som ikke har vist noe interesse for hundematen, hundemat har gjerne mindre lukt og tilsatt mindre kunstig luktstoff da hundene ikke har den beste smakssansen og stort sett spiser likevel. Kattematen derimot er tilsatt mer, ergo er kattematen mer fristende, i tillegg hjelper det ikke noe at den er ulovlig, da er den jo enda bedre =)

Lønner seg nok å fore i høyden, og hvis kattene ikke er noen matvrak er det nok ikke noen fare for at kattene tar hundematen. For helst i forskjellige rom, og gi dem ro fra hverandre når de spiser. Er jo heller ikke anbefalt å ha hundematen nede, men gi til faste tider, men det er jo opp til hver enkelt.

Her har vi en hund på 7 mnd og en sær katt på 4 1/2 år, katten her hadde mye behov for rømningsveier for hunden i begynnelsen, men fungerer greit nå. De er ikke bestevenner, men går greit i sammen. Når vi er borte over lengre tid lar vi dem likevel være på vært sitt rom, men de går i sammen om vi bare er ute en liten tur. Går nok bedre enn man tror, her er det også snakk om en voksen hund og ikke en valp og det hjelper nok mye. Når det gjelder sjalusi, så går det seg stort sett til om vi mennesker er oppmerksom på det. Her fikk pus beholde sine privilegier, og får fortsatt mye kos. Når det gjelder bur er jeg ingen tilhenger til å bruke dette på dagen, men som en overgang kan det være trygt. Katter er også svært avhengig av sted, mer enn av mennesker, og trenger nok en del tid på å bli kjent på det nye stedet. Så å være inne en stund til er nok å anbefale. Lykke til! =)

Mulig jeg misforsto, men mente du å etterhvert la kattene gå sammen med hunden når de har blitt vant til hverandre? Jeg har også både hund og katt (innekatt), og det går veldig fint, men jeg går aldri fra dem alene hjemme. Når alt kommer til alt, så er de "bare" dyr. Man vet aldri når lekeslossing går over til noe annet, eller at katten plutselig ikke har mer tålmodighet. Katteklor i øyne f.eks er jo også noe som lett kan skje, og da er det kjedelig at det skjer når man ikke er hjemme...

Ellers henger jeg meg på det de andre sa.

Lykke til!

Vet det ikke er skreven her på en gos stund, men skriver et par ord forde..

Jeg har mine dyr sammen, de gjør stort sett ikke noe og de er ikke vokst opp sammen.... Min gamlehund, som nå dessverre er borte vokste ikke opp sammen med hund og den og katten vår(som vi fikk for ca 2 år siden) gikk bra sammen, katten bestemte!   Midlertidig gikk ikke vår nye hund, som er like gammel som katten, og katten så veldig godt overens.. Katten likte ikke hunden, hunden hadde fryktelig lyst til å leke.. Nå kan de faktisk ligge i samme seng!(gamlemor gikk bort så ble det radikal forandring)  Men jeg har aldri vært  så hønemo at jeg ikke har latt de være alene hjemme sammen, katten har som oftest hatt mulighet til å gå ut, eller hun har ligget på sofean  å sove..

Men dette har jo tatt tid, nærmere to år har de bodd sammen, og nå førsta er de "venner"..

Jeg forteller bare hva jeg har gjort, du må velge selv hva du vil gjøre ettterhvert når de  blir bedre kjent

Takk for alle gode råd, fikk Sara, hunden i går, ene katten har vært i nærheten men den andre er redd enda.

Men går heldigvis mye bedre enn forventet:)

Håper det fortsetter sånn:)