Det er slitosm å ha en hund som er redd folk, og ikke har hun grunn til det heller. Det er aldri noen som har vært stygg med henne - hverken folk som kommer hit eller folk vi møter ute.

Hunden fylte 2 år i sommer, og er altså redd for folk som kommer hit - og hun er redd folk vi møter på gaten om de snakker til henne. Ikke riktig alle, men de fleste. Spesielt menn av en eller annen grunn.

Når det ringer på bjeffer hun som er gal, på hunders vis, men hun har aldri vært med for å åpne døren. Når folk kommer inn bjeffer hun på dem samtidig som hun får lang rygg - hun vil så gjerne bort, men tør ikke. 

 Ikke kan vi tvinge henne heller.

 Det beste er å sette henne i buret og la henne stå der den først halve timen - da går det seg til. Men det er så slitsomt hele tiden å fange henne og hive hun inn der.

Frivillig går hun ikke i sånne situasjoner.

Det er slitsomt fordi alle ikke føler seg trygg på, eller like rhunder. Da er det ikke så lett å få dem med "i treningen" heller. 

Finnes det en god måte å løse dette på? 

Lizbeth:

Det er slitosm å ha en hund som er redd folk, og ikke har hun grunn til det heller. Det er aldri noen som har vært stygg med henne - hverken folk som kommer hit eller folk vi møter ute.

Hunden fylte 2 år i sommer, og er altså redd for folk som kommer hit - og hun er redd folk vi møter på gaten om de snakker til henne. Ikke riktig alle, men de fleste. Spesielt menn av en eller annen grunn.

Når det ringer på bjeffer hun som er gal, på hunders vis, men hun har aldri vært med for å åpne døren. Når folk kommer inn bjeffer hun på dem samtidig som hun får lang rygg - hun vil så gjerne bort, men tør ikke. 

 Ikke kan vi tvinge henne heller.

 Det beste er å sette henne i buret og la henne stå der den først halve timen - da går det seg til. Men det er så slitsomt hele tiden å fange henne og hive hun inn der.

Frivillig går hun ikke i sånne situasjoner.

 

Det er slitsomt fordi alle ikke føler seg trygg på, eller like rhunder. Da er det ikke så lett å få dem med "i treningen" heller. 

 

Finnes det en god måte å løse dette på? 

hva mener du med at det beste er å sette henne inn i buret og etter en halv time så går det seg til...? og at du må fange henne først? veldig tydelig at hun hvertfall misliker buret! hun er skeptisk på fremmede folk som kommer inn i huset hennes.. egentlig ganske naturlig... ikke tving henne til å hilse på de som kommer.. at du stapper henne inn i buret tar jo ikke vekk redselen hennes.. hele greia høres helt rart ut. tror nok det er en del flere ting som spiller inn her.. og heller eierens skyld enn hunden.

 

 

 

Jeg har selv en hund som er redd fremmede og det er masse masse arbeid hele tiden. Hadde jeg hatt økonomi til det så hadde jeg kontaktet en adferds spesialist eller en hundetrener som kan dete, det er nok den beste og enkleste måten.

Hvis ikke så finnes det en dal bra litteratur som kan hjelpe til. Aller først kommer nok Rugaas sin "På talefot med hunden", men den har vel de fleste canisere lest ;) Jeg er veldig fornøyd med "Help for your fearful dog" som jeg kjøpte her inne.

Beste tipset jeg har når det kommer besøk er at du på forhånd gir beskjed til gjestene om at de skal overse hunden. Ikke se på den, ikke hilse eller noe Om hunden velger å komme bort er det fint, men ikke hils tilbake før det er gått så lang tid at hunden er rolig. Hvis hunden bjeffer på gjesten, be gjesten snu ryggen til uten at hunden får noen reaksjon.

Så det beste trikset: Utstyr gjestene med kyllingbiter (eller noe annet supergodt). Be de om å slippe godiser rundt omkring. Ikke direkte til hunden, bare slippe de her og der hvis hunden ser på de. Skal de forbi hunden så bør de kaste en godis til siden slik at hunden går bort til den idet de passerer. Jeg lover dette virker. Og du vil se forbedring etterhvert, bare fortsett hvert besøk. Husk å rose hunden når den er flink og stille.

Når du er ute fins det mange andre teknikker. Blant annet å starte på en "trygg" avstand fra skumle folk. Belønne rolig adferd, eller øke avstand fra set skumle om hunden blir for oppspilt. Så jobber man seg gradvis nærmere. Bruk gjerne vanner og bekjente til å gå forbi flere ganger litt nærmere hver gang, mens du belønner rolig hund. Ikke gå nærmere før hunden er klar.

Jeg vet hvordan du har det, noen ganger blir jeg helt utmattet. Og treningen går treigt. Men det er utrolig herlig å se hunden bli tryggere. Er jo så uendelig glad i hunden min og vil at hun skal føle seg trygg.

Lykke til!

Spot&Eirin:

Lizbeth:

Det er slitosm å ha en hund som er redd folk, og ikke har hun grunn til det heller. Det er aldri noen som har vært stygg med henne - hverken folk som kommer hit eller folk vi møter ute.

Hunden fylte 2 år i sommer, og er altså redd for folk som kommer hit - og hun er redd folk vi møter på gaten om de snakker til henne. Ikke riktig alle, men de fleste. Spesielt menn av en eller annen grunn.

Når det ringer på bjeffer hun som er gal, på hunders vis, men hun har aldri vært med for å åpne døren. Når folk kommer inn bjeffer hun på dem samtidig som hun får lang rygg - hun vil så gjerne bort, men tør ikke.

Ikke kan vi tvinge henne heller.

Det beste er å sette henne i buret og la henne stå der den først halve timen - da går det seg til. Men det er så slitsomt hele tiden å fange henne og hive hun inn der.

Frivillig går hun ikke i sånne situasjoner.

 

Det er slitsomt fordi alle ikke føler seg trygg på, eller like rhunder. Da er det ikke så lett å få dem med "i treningen" heller.

 

Finnes det en god måte å løse dette på?

hva mener du med at det beste er å sette henne inn i buret og etter en halv time så går det seg til...? og at du må fange henne først? veldig tydelig at hun hvertfall misliker buret! hun er skeptisk på fremmede folk som kommer inn i huset hennes.. egentlig ganske naturlig... ikke tving henne til å hilse på de som kommer.. at du stapper henne inn i buret tar jo ikke vekk redselen hennes.. hele greia høres helt rart ut. tror nok det er en del flere ting som spiller inn her.. og heller eierens skyld enn hunden.

 

 

 

 

Etter råd fra atferdsterapeut så lukkes hun inn i buret når det kommer folk hit - for så å få slippe ut for å hilse etter ca en halv times tid - eller da hun har roet seg. Da hilser vi på gjestene i bånd, og de får gi henne en godbit.

 Den metoden fungerer forsåvidt, men hun  vil egentlig ikke i buret når det ringer på. - derfor skriver jeg fange. :) Og jeg synes det er slitsomt at hun bjeffer og er redd gjester, og håpet på er "mirakelløsning".

I dag har hun lagt i buret i flere timer med døren åpen, så hun skremmes ikke av buret. Hun kobler bur med ro.

 Spydihetene dine til slutt i innlegget om at det er eierens skyld kunne du ha spart deg. Det var sårende og helt unødvendig av deg iom. at du ikke kjenner oss og hunden vår.

Ikke vet du hva vi står for som hundeeiere heller. 

 Kortversjonen er at hun har vært  til atferdsterapeut for dette og sep.angst, og iflg. henne er det meste medfødt. Det fødes hunder, såvel som mennesker, som ikke er helt "på nett", og det burde du med din kunnskap om hunder vite.

Alt er ikke menneskenes skyld når det gjelder hunder. 

 

Kom på en ting til :) Skrivediare på meg idag, du får unnskylde milelange innlegg, jeg er litt syk og har sittet inne og kjedet meg idag.

Dørklokka. Ikke åpne døren for hunden er rolig! Enten skriv en lapp på døren "trener hunden, kan ta lang tid før jeg åpner". Eller få noen til å ringe på, mange ganger hver dag. Vent helt til hunden er rolig før du åpner. Eller om du vil, vent helt til hunden sitter i buret før du åpner. Om og om igjen, etterhvert burde hunden forstå at ikke døren åpnes før den er rolig. Og derfor la være bjeffingen. Jeg har holdt på med denne treningen når telefonen ringer og det ser ut til å komme seg. Hun har sluttet å ule, kun piping nå.

Er litt enig med deg i at ikke det nødvendigvis er menneskets feil at hunden har problemer. Min kommer ra en snill oppdretter som trener hundene sine med positive metoder. Jeg kjenner henne litt og har vært på kennelen flere ganger og møtt de andre hundene. Eneste hun gjorde feil var at hun ikke sosialiserte valpene (Grov feil, men det er vanlig praksis i det landet egentlig). Min hund har hatt ekstrem angst og frykt for mennesker, hunder, og alt annet egentlig. Med hard trening er det kun menneskedelen vi mangler før hun er "normal". Det kan selvsagt ha skjedd noe med henne som ikke jeg, eller oppdretter vet. Men alle de andre hundene hennes er trygge på folk, så jeg har ingen grunn til å mistenke mishandling. Selv om jeg startet grundig miljøtrening og har jobbet med hundetrener så er altså hunden ennå ikke trygg. De er forskjellige.

pokoli:

Jeg har selv en hund som er redd fremmede og det er masse masse arbeid hele tiden. Hadde jeg hatt økonomi til det så hadde jeg kontaktet en adferds spesialist eller en hundetrener som kan dete, det er nok den beste og enkleste måten.

Vi har vært hos terapeut med henne, og det rådet vi fikk var å lukke henne inn i et tilstøtende rom eller bur. Tilstøtende rom fungerer ikke her. Det beste er tross alt buret med et teppe over sånn at hun ikke blir beglodd. Etter en stund har hun vent seg til stemmene deres og får komme ut for å få godbit av gjestene. I bånd.

Etterpå må hun legge seg med en av oss - i båndet til hun er rolig og avslappet.

pokoli:Hvis ikke så finnes det en dal bra litteratur som kan hjelpe til. Aller først kommer nok Rugaas sin "På talefot med hunden", men den har vel de fleste canisere lest ;) Jeg er veldig fornøyd med "Help for your fearful dog" som jeg kjøpte her inne.[/quote)

Vi har lest den boken, men de færreste gjester har det. :)

 

 

pokoli:

Beste tipset jeg har når det kommer besøk er at du på forhånd gir beskjed til gjestene om at de skal overse hunden. Ikke se på den, ikke hilse eller noe Om hunden velger å komme bort er det fint, men ikke hils tilbake før det er gått så lang tid at hunden er rolig. Hvis hunden bjeffer på gjesten, be gjesten snu ryggen til uten at hunden får noen reaksjon.

Så det beste trikset: Utstyr gjestene med kyllingbiter (eller noe annet supergodt). Be de om å slippe godiser rundt omkring. Ikke direkte til hunden, bare slippe de her og der hvis hunden ser på de. Skal de forbi hunden så bør de kaste en godis til siden slik at hunden går bort til den idet de passerer. Jeg lover dette virker. Og du vil se forbedring etterhvert, bare fortsett hvert besøk. Husk å rose hunden når den er flink og stille.

 Vi prøvde dette før vi gikk til terapeuten. Det fungerer ikke fordi hun bjeffer og nekter å ta i mot godbiter mens hun er heit og stresset. Og det er heller ikke lett for folk som fra før er usikre og gi en hund som bjeffer godbiter, ei heller snu ryggen til "monsteret".

pokoli:

  Når du er ute fins det mange andre teknikker. Blant annet å starte på en "trygg" avstand fra skumle folk. Belønne rolig adferd, eller øke avstand fra set skumle om hunden blir for oppspilt. Så jobber man seg gradvis nærmere. Bruk gjerne vanner og bekjente til å gå forbi flere ganger litt nærmere hver gang, mens du belønner rolig hund. Ikke gå nærmere før hunden er klar.

 

Ute går det bedre enn inne. Da er det lettere for henne iom. at det ikke er på hennes område. Hun trenger ikke vokte det i tillegg til at hun er redd.

Og vi lar ikke folk få klappe henne når hun er redd. Vi gir beskjed om at hun ikke vil klappes. Det merkelige er at det bare er enkelte vi treffer. Hva som utgjør forskjellen vet vi ikke. 

 

pokoli:

Jeg vet hvordan du har det, noen ganger blir jeg helt utmattet. Og treningen går treigt. Men det er utrolig herlig å se hunden bli tryggere. Er jo så uendelig glad i hunden min og vil at hun skal føle seg trygg.

Lykke til!

 Takk for lykkeønskinger. Man vmå ha vært i sen situasjonen vi er i for å skjønne hvor slitsomt det er. 

Hadde håpet på en mirakelkur. 

Ser ut som du kan alt jeg kan ;) Vi har kommet et godt stykke etter mange måneder med disse metodene. Men jeg føler nå at vi har kommet til et punkt som vi ikke kommer forbi. Jeg er student og har derfor ikke økonomi til disse dyre adferds ekspertene. Men jeg tror likevel jeg skal kontakte hundetreneren som hjalp oss sist. Jeg skal få hunden min trygg uansett hva som må til.

Må bare nevne at min hund turte heller ikke å ta imot godis fra gjester, men hvis de slapp en pølsebit på gulvet og gikk og satt seg uten å bry seg med henne, så kom hun til slutt luskende og spiste godisen. Kunne ta et kvarter eller en halv time. Men hun så hvor den kom fra, og sakte men sikkert så ble gjester assosiert med fallende godbiter, og etter flere måneder så turte hun til og med ta imot godis fra hånden til noen så lenge de vendte hodet og helst kroppen bort. Hovedpoenget er at hunden er usynlig for gjester, de kan hverken se eller høre den. Slik holdt vi på i evigheter før hun ble trygg nok til å hilse og ta imot godis. Nå kan hun sitte i fanget til kvinnelige gjester etter et par minutter med å bli oversett. Menn trenger hun et par timer på.

Det er som du sier umulig å vite hvordan det er om ikke man har hatt en så redd hund. Har møtt så mange synsere som har hatt hund i 20 år......osv. De har hatt valper med et helt annet utgangspunkt og tror at alt skal ordner seg bare man er bestemt nok. Så skal de vise meg hvordan det gjøres og vi går flere skritt tilbake i treningen. Jeg har lært meg å være "frekk" mot alle, og si nei det er min hund og mine metoder. De som har trent redde hunder advarte meg i begynnelsen om hvor mye abeid det var. Men jeg har gjort det til en vane og tenker ikke på det som stress. Hun er så lettvindt på all annen trening, vidundervalp sånn sett.

Hvis jeg får gjester som jeg vet at er redde eller ikke hører på meg, så setter jeg hunden på et annet rom. Hun har det bedre der. Noen ganger setter jeg henne på rommet helt til gjestene har satt seg i sofaen. Da er hun mye roligere når hun kommer inn i stua og alle sitter og snakker uten å se henne. Hun blir også tryggere dersom vi går tur sammen med gjesten før vi går inn.

Det værste er at denne hunden min som jeg nå har jobbet med i et år har gitt meg dilla på adferdsproblemer :) Det er så tilfredsstillene å se henne utvikle seg til en gladere tryggere hund at jeg ikke kan få nok. Jeg vil ha neste valp fra en oppdretter som jeg stoler 100% på slik at jeg får oppleve en vanlig valp. Men etter det vil jeg jobbe med såkalte problemhunder. De har så mye i seg og vi kan hjelpe de å få det fram! Den tanken motiverer meg :) Jeg vet jeg har en fantastisk hund. Håper du også finner motivasjon!

du sier at hun er redd....

hvordan blir hun når hun er redd?

jeg har jo en liten jævel sjøl som jeg har vært til adfers speialist/ konsulent hos en million ganger føles det ut som.. og han er også "redd" fremmede. det går bra så lenge de ikke snakker til han men...

I har fået råd om at sætte hunden i bur, når gæsterne kommer, og når den er rolig kan den komme ud. Er det rigtigt opfattet? Hvad sker hvis I ikke sætter hunden i bur? Angriber den gæsterne? Vandrer den småstresset rundt og bjæffer?
At sætte hunden i bur, er en praktisk løsning for en hund, der bliver ufin mod gæster i en sådan grad, at det ikke kan ignoreres. Bur kan også være en løsning for hunde, som stresser sig op og må hjælpes til at falde til ro igen, da stresadfærd kan virke selvforstærkende (f.eks. hunden løber rundt og bjæffer ford den er stresset, men jo mere den løber rundt og bjæffer, jo mere stresset bliver den).
Hvis du ikke ser at tiden hunden bruger i buret på at falde til ro bliver kortere og kortere, så lærer hunden ikke noget af det. Men buret kan fortsat have værdi som praktisk løsning. (og jeg har stor sans for praktiske løsninger)

Har I prøvet at be" gæsterne om at fortsætte at overse hunden, når den kommer ud af buret? Lad den slippe at hilse hvis den ikke har lyst.

Jeg er vældig tvivlende til at lade gæsterne give hunden godbider. Og skal man absolut gøre det, tror jeg det er bedre at gæsterne kaster godbider til hunden, så hunden selv kan bestemme hvor nært den vil gå og bliver ikke presset på nogen måde. Tænk på dig selv, har du ikke en eller anden fobi. Jeg kan tage slanger som et eksempel. Var du blevet mindre bange for slanger af at nogen havde lagt en 500-lap i et akvarie hvor slangerne lå tet, og 500-lappen var din hvis du stak hånden ned og hentede den?

Dette er bare nogle tanker fra en amatør.

Gudman

Spot&Eirin:

du sier at hun er redd....

hvordan blir hun når hun er redd?

jeg har jo en liten jævel sjøl som jeg har vært til adfers speialist/ konsulent hos en million ganger føles det ut som.. og han er også "redd" fremmede. det går bra så lenge de ikke snakker til han men...

Vi merker på hele henne at hun er redd, og vi merker at hun så gjerne vil bort til dem. Bare de rører seg skvetter hun unna. Hun nibjeffer og hun gjør ryggen 3 meter for å rekke bort, men tør ikke.

På folk som er utrygge på hunder fra før så virker det skremmende. 

Jeg hentet noen gjester på flyplassen for noen uker siden, og dette var folk hun ikke kjente. Jeg tok henne med meg i bilburet, og den halvtimes bilturen varte nok til at hun var trygg på dem. 

 Det er ingen garanti for ar redsel ikke skal gå over i aggressivitet. Det tør vi ikke gamble på, så vi må prøve å få henne tryggere.
Jeg synes dette er slitsomt, og vil gjerne ha henne tryggere i denne situasjonen, og vi har ingen andre råd enn det atferdsterapeuten ga oss. Jeg håpet imidlertid at noen her hadde erfaringer og gode råd å komme med.

Jeg antar at i hennes hode så må hun ta på seg rollen ved  passe huset, og det blir for komplisert for henne som er utrygg.

Om noen hadde fortalt meg for 2,5 år siden at det å ha hund var så problematisk som det har vært med henne så hadde jeg ikke trodd dem.

Vi har hatt fire hunder før denne, hunder uten problemer i det hele tatt. Denne har mer alene enn de tilsammen.

Gudman:

I har fået råd om at sætte hunden i bur, når gæsterne kommer, og når den er rolig kan den komme ud. Er det rigtigt opfattet? Hvad sker hvis I ikke sætter hunden i bur? Angriber den gæsterne? Vandrer den småstresset rundt og bjæffer?

 

Den angriper ikke gjestene, men man vet jo ikke om det kan skje. Man har jo ingen garanti for at redsel ikke skal gå over i aggressivitet.

Hunden har overhodet ikke aggressivitet i seg nå, men man vet som sagt aldri.

Den er intens, den bjeffer høyt og støyende, busta reiser seg på ryggen - hele kroppsspråket dens viser at hun er engstelig.

Gudman:

Har I prøvet at be" gæsterne om at fortsætte at overse hunden, når den kommer ud af buret? Lad den slippe at hilse hvis den ikke har lyst.

 

Vi tvinger henne ikke til å hilse på gjestene, og vi ber stadig folk som kommer eller møter henne om å overse og ikke gi blikkontakt. 

Gudman:

Jeg er vældig tvivlende til at lade gæsterne give hunden godbider. Og skal man absolut gøre det, tror jeg det er bedre at gæsterne kaster godbider til hunden, så hunden selv kan bestemme hvor nært den vil gå og bliver ikke presset på nogen måde. Tænk på dig selv, har du ikke en eller anden fobi. Jeg kan tage slanger som et eksempel. Var du blevet mindre bange for slanger af at nogen havde lagt en 500-lap i et akvarie hvor slangerne lå tet, og 500-lappen var din hvis du stak hånden ned og hentede den?

Dette er bare nogle tanker fra en amatør.

Gudman

Hunden vår er en glad type, tross i tullefaktene sine, og når hun har blitt vant med stemmene og folkene har hun ingen problemer med å gå bort til dem. Stort sett.

Vi har vel ikke fulgt alle rådene fra terapeuten til punkt og prikke, og vi er kanskje sløve med å ta henne i bånd etter buret. Vi burde kanskje bli flinkere.

Vi tar henne stort sett ut, og lar henne bestemme selv.

I min drømmeverden så ser jeg for meg en hund som blir med for å åpne døren uten å lage støy, og som hilser pent på gjester og legger seg etterpå.

Det skulle vært snarveier for å få det til. 

sånn var min og. og ja selvfølgelig er det slitsomt.

ble også anbefalt bur. men valgte å ikke følge det rådet. jeg bandt han heller på plassen sin, for da har han ingen mulighet til å vandre rundt og stresse seg opp.. bur er forsåvidt det samme når det gjelder dette.

jeg måtte bare være veldig tydelig ovenfor spot at han slipper å hilse.. så lenge besøket er flinke og overser han totalt.

når det kom fremmede bjeffet han som er gal og kunne små knurre litt.. hvis det er mennesker som ikke er vandt til hund blir han skremt og hopper unna like ofte som han prøver å nærme seg dem og strekker halsen så langt han klarer... men til slutt så endte han opp med å gjemme seg under senga eller noe eller bare løpe rundt beina på besøket. hvis han godtok dem så prøvde han desperat å få all oppmerksomheten deres konstant mens de var hos oss.

jeg måtte kommandere han til å ligge på plassen sin. det funket ikke i begynnelsen, så jeg måtte binde han der. etterhvert skjønte han at på plassen din betyr at han skal ligge der han lå når han var bundet. så nå kan han ligge der løs. dette tok veldig lang tid følte jeg. men plutselig en vakker dag så satt det. jeg tror spot følte at det var hans oppgave å ta i mot besøket, som han egentlig ikke taklet fordi han syns det var altfor skummelt. nå får han ikke lov til å hilse på de. og han virker mye gladere sånn.

nå er sikkert hunden din hakket værre enn han var... så jeg vet ikke, lykke til hvertfall.

Lizbeth:

I min drømmeverden så ser jeg for meg en hund som blir med for å åpne døren uten å lage støy, og som hilser pent på gjester og legger seg etterpå.

Det skulle vært snarveier for å få det til. 

Med fare for at sparke for hårdt:  

Der findes en snarvej. Hunde kan også sættes på lykkepiller.

Hvad er problemet, bortset fra at hunden ikke passer ind i din drømmeverden? Du har jo en praktisk løsning på problemet. Sæt hunden i bur, og efter ca 30min er alt vel?
Mit hundeliv blev meget bedre efter jeg lagde min drømmeverden på væk og forsonede mig med at min hund er som han er og så fandt praktiske løsninger på adfærd, jeg ikke kunne lade passere.
Selvfølgelig bliver jeg dødtræt af hele pelstotten af og til, men stort set blev det meget lettere når jeg holdt op med at se på hundens mindre charmerende sider som et "problem".

Lykke til

Gudman

Jeg er ikke så enkel at jeg ikke skjønner at min drømmeverden ikke fungerer her. Jeg skjønner at man må gå veien, og at man må jobbe for å nå målet.

Men det er lov å håpe. 

Ellers vil jeg si til Spot&Eirin at hunden i dette øyeblikket la seg i buret sitt med ett lykkelig sukk. Krøllet seg sammen og sovnet. Stadig frivillig og med døren åpen. 

Så at hun må i bur når det kommer gjester gjør ikke at hun skyr buret. 

Syns definitivt du skal fortsette med buret. Må jo være mye tryggere for hunden å ligge inni hula si enn å være fastbundet når alle de skumle folkene kommer! Du kan jo trene hunden til at når dørklokka ringer så er det kommando for å løpe i buret. Så kan du jo også stappe inn en kong med leverpostei sammen med hunden, det kan i hvert fall ikke oppfattes som negativt ;)

Jeg måtte stappe hunden i buret når jeg skulle flytte og vi hadde folk ut og inn av leiligheten i tide og utide. Hun ble også stappet i buret på flyturen hjem. Men hun bruker det frivillig selv om jeg aldri ber henne om å gå inn og døra alltid er åpen, og ser ikke ut til å ha noen negative assosiasjoner.

Tror alle har en slik drømmeverden som de vet ikke er realistisk. Men når det er snakk om slik frykt så kan man ikke bare tilpasse seg. Det må trenes bort. Frykt og aggression er for nærme til at jeg tør å godta at hunden er redd. Det er nok lurt å sette som mål at hunden ikke bjeffer eller gjør utfall. Hilsing får komme i fremtiden dersom hunden tåler det.

Jeg har hatt litt av samme problemet med min hund, han bjeffer masse når han møter noen. På han virket det veldig godt at personen sto først litt på avstand å kanskje snakket litt med meg, og overså hunden. Så kunne hunden snuse litt rund og "vende seg til pesonen". Så kunne personen bøye seg ned og klappe hunden min uten problemer.