Rå feskvannsfisk inneholder et enzym som ødelegger all B vitamin, samt at det er er en ypperlig bærer av innvoldsorm. For øvrig kan hunder reagere/ bli syke hvis det er noe i veien med kjøttet. Det skjer med villhunder, og det skjer med våre hunder. De vil kunne bli smittet av salmonella og det som verre er... Dessuten er jo som regel ikke kjøttet villt - dvs. at det er enda større fare for evt. sykdom. Men, så fremt det ikke er noe i veien med kjøttet - og hunden er vant til denne type kjøtt - les:bakterier - skjer det intet :)

Jeg fryser ned alt rått.  Selv nå når vi delte opp elgkjøtt og det ble masse deilig mat til hundene så la jeg alt i fryseren, og tok opp en frossen pakke som de fikk dagen etter.  Vet ikke om det er nødvendig, men har man sett innvoller med mark i så gjør man gjerne det.    Det eneste de fikk å kose seg med mens jeg delte kjøttet var et bein hver seg....

Men jeg liker å fryse ned kjøtt vi skal spise også jeg da.....

Snusken:

Myte: Tenkt på alle de fæle sykdomsfremmende bakteriene!

Rått kjøtt er ikkeno" problem for hundens mage, selv om det har vært oppbevart ved romtemperatur i flere dager. Hundens magesyre er så sterk at den kan bryte ned bein, og da kan man jo forestille seg hva magesyren gjør med bakterier. Hundene mine har elgbein liggende ute i hagen, og de gnager på dem i dagevis og tilogmed ukevis. Jeg gir dem også kjøtt som har ligget så lenge i kjøleskapet at det ikke egner seg som menneskemat lenger. Ikkeno" problem, det heller.

Mine hunder har blitt råfôret fra de ble avvendt fra morsmelk. Siden da har de fortært mye rart, tilogmed råtne egg som de har funnet i hagen (hønene mine legger av og til egg der). Yngstemann har spist halvråtne bein han har funnet i komposten, og en gang åt han tilogmed hønseinnvoller som han klarte å dra ut gjennom sprinklene i kompostbingen. Han eter stort sett det meste han kommer over.

I går fant jeg forresten en rå griselabb som jeg hadde lagt i en plastboks og gjemt i en hagekasse utafor inngangsdøra. Den skulle bare ligge der over natta for å bli frokost neste dag, men så glemte jeg hele greia. Da jeg omsider fant den, var den halvråtten og sleip og dekket av fluelarver. Hundene mine var ikke interessert i den, men naboens golden retriever var helt tussete og ville ete den. Jeg måtte grave den dypt ned i kompostbingen og strø aske fra peisen over for å få retrieveren til å miste interessen.

Hunder har instinkter som de har utviklet gjennom hundretusener av år, og disse instinktene forteller dem hvorvidt noe kan spises eller ei. Jeg overlater til hundene mine å vurdere om kjøttvarer er blitt for gamle. De har ikke hatt noen problemer med å finne ut av det hittil.