Er dette tegn på jaktinstinkter? Er det noen raser som gjør det mer enn andre? Og hvorfor gjør noen hunder det og andre ikke?

Noen som vet?

Jeg har inntrykkk av at endel Border collie gjør akkorat det.Og siden de er gjeter hunder så er det nok sammenheng med det derfor de gjør det.

men,er jo andre raser som gjør det også er bare mest Border collie jeg har sett.

Men jeg vet ikke hvorfor....

Hun er en bc-blanding og har det med å legge seg pal ned i møte med enkelte andre hunder.Det er akkurat som hun har fanget den andre hunden med blikket og er ikke til å rikke i denne situasjonen.Men når den møtende hunden har kommet ganske så nært bykser hun opp og mot den,og noen ggr kjefter hun i vei og snapper i beina-akkurat som nevnt over her.

Må visst bare å fortsette å trene passering ja....

RR-tispa mi gjør det, men bare når hun er i bånd. 

For hennes del tror jeg det er jakt, for det øyeblikket den andre hunden er oppe på siden av henne hopper hun til.  Det er omtrent som å se en katt.  Samtidig er det noe dempende og "underdanig" i det, for hun virker også en tanke usikker i møte med andre hunder i bånd.  Uansett er det en situasjon hvor hun hele tiden har kontrollen og overtaket - både når hun gjør seg lav og ufarlig, og når hun spretter opp. 

Jeg for min del er ikke komfortabel med det siden rykket er kraftig, og den andre hunden med eier i blant blir skremt.  Jeg har derfor jobba iherdig med å få orden på møtesituasjonene, men hver gang vi har hatt fremgang har en eller annen idiot sluppet hunden sin helt bort for å hilse, uten å spørre først, og da er det hele ødelagt.  Det er først nå, når jeg slår båndet under magen på henne, og holder henne i gang så hun ikke får lagt seg at jeg har en slags orden på det hele. 

Lula:

Men jeg vet ikke hvorfor....

Hun er en bc-blanding og har det med å legge seg pal ned i møte med enkelte andre hunder.Det er akkurat som hun har fanget den andre hunden med blikket og er ikke til å rikke i denne situasjonen.Men når den møtende hunden har kommet ganske så nært bykser hun opp og mot den,og noen ggr kjefter hun i vei og snapper i beina-akkurat som nevnt over her.

Må visst bare å fortsette å trene passering ja....

Egil:
Min hund gjør det samme, legger seg palkryperstirrer i møte med andre hunder, selv om de er laaaangt unna. Hvis den andre hunden viser interesse for han og vil hilse kan han finne på å sprette opp idet den passerer. Hunder som på den annen side ignorerer(demper) ved å snuse, gå i bue etc spretter han ikke opp for på samme måte, men venter til de har passert før han reiser seg. Jeg tolker denne atferden som et dempende signal, men jeg er usikker... han har ikke noe gjeterblod i seg. Hva gjør dere når hunden deres gjør dette? Og hva tenker dere andre som møter slike hunder?

Til nå har jeg gjort akkurat det samme som du beskriver. Belønnet det at han legger seg, til å begynne med var det umulig å få han til å ta godbiten,men nå tar han hvertfall imot, om enn ikke like ivrig som til vanlig. Snakker til han med lys stemme og setter meg av og til ned ved siden av han. Noen av de vi møter vil gjerne la han hilse på sin hund og det sier jeg ofte ja til, tror det kan hjelpe hvis denne atferden kommer av usikkerhet...men igjen, vet jo ikke hvorfor han gjør dette. Synes også det fungerer bra og vil ikke si det er et problem ved passering, kun litt upraktisk(kan jo finne på å legge seg hvor som helst:-)) Lurer på om han noen gang kommer til å slutte med dette...

Det var et godt resonnement, er delvis slik jeg har tolket det også! Det virker jo veldig logisk med tanke på at (hvertfall i mitt tilfelle) han ikke hopper frem hvis den andre hunden "leser" han riktig og går unna. Han legger seg jo heller ikke ned før han merker at den andre hunden har sett han (hvis vi går bak en annen hund for eks)

Da er det bare å fortsette å trene med trygge,"språkmektige" hunder da:)

b.sennen:
Å legge seg i møte med andre hunder er et dempende signal. De signaliserer til den andre hunden at de ikke har til hensikt å være agressive. Men når den andre hunden fortsatt kommer rett imot (noe som for hunder er unaturlig, de ville ha gått i stor bue i møte med hverandre), blir dette til slutt for truende for hunden og den begynenr da å bjeffe/knurre/ hoppe mot den andre for å skremme denne vekk. De prøver altså først å dempe, men når det ikke går må de bruke strekere midler. Hunder som hopper slik mot andre er altså veldig usikre i situasjonen. Når man møtetrener bør man ikke presse hunden til å komme i en situasjon der de kommer så nært at den hopper fram. Ros for at den demper seg og øv så langt som hunden greier uten å bli agressiv/hopper/rykker/bjeffer. Så bør man gå lenger vekk/snu slik at hunden lærer at det var lurt å dempe og at den ikke fikk noen negativ forbindelse med møtet. Når hunden blir tryggere kan den komme lenger og lenger innpå den kommende hunden uten å føle seg usikker.

Toller`n:
Min hann gjør også dette, men ikke med alle hunder. Han gjør det mest til store hunder. Min oppfattning av dette er at han viser dempede signaler, viser den møtende hunden at han ikke er ute etter bråk.

Hvis det er Leonbergeren som legger seg ned? så har den hverken jaktadferd eller gjeteradferd. De møter de fleste situasjoner på fire ben. Så dette skyldes hundens psyke og ikke instinkter. Om så?

At BC og enkelte gjetere har en mixa adferd på instinkter og møter med andre hunder er vanligere.

Zapp:

Hvis det er Leonbergeren som legger seg ned? så har den hverken jaktadferd eller gjeteradferd. De møter de fleste situasjoner på fire ben. Så dette skyldes hundens psyke og ikke instinkter. Om så?

At BC og enkelte gjetere har en mixa adferd på instinkter og møter med andre hunder er vanligere.

Ja, for det er jo det jeg også tenker da - at Leonbergeren har jo ikke spes sterke jakt eller gjeterinstinkter.. Men hva med psyken da? Er det en bra ting at han reagerer sånn?

som får en valp? ung hund? til å legge seg ned. Min eldste pleide legge seg for babyer og sette seg for småbarn, da hun var ung. Babyene var hun da veldig lysten på å få hilse på, men samtidig liksom litt redd for å skremme de / gjøre noe galt.

Voksne hunder legger seg ofte for små valper. Og i disse tilfellene kan de pipe og krype fremover. Så det er en kombinasjon av forsiktighet og iver. Mens liggeadferden der hundene kan sprette opp i møtesit. vel mer er dels lek, dels litt usikkerhet i hilsesituasjonen.

Store raser kan legge seg for å virke mindre skremmende, spesiellt hvis det er ovenfor små hunder eller usikre unge hunder/ valper. Og da vil de jo hilse. Men om de er på høyde med hilsesituasjonen vises vel av det som skjer vidre.

Hunder kjører en del "dobbeltsprog" ovenfor andre hunder, som å lure de til seg ved vennlig logring, for så å ta de fatt.....når de kommer nært nok. Og hundene bruker ikke helt de  samme signalene. Det går på læring og uttelling.

Så det du må vurdere er konsekvensen av hva den gjør. Hvordan responderer de møtende hundene på det? og hva gjør hunden din vidre? Er dette veldig forskjellig? eller ser du ofte at noe av det samme gjentar seg? I såfall hva?

Min hund (blanding, 50% flat, 25% sib husky og 25% BC) kan også legge seg ned ved møte med andre hunder, hun kan også stirre litt og hopper opp når hunden har passert, hopper ikke etter hunden men hopper opp og lukter på en måte i været der hunden har gått.

Hvorfor gjør hun dette?

Noen ganger kan hun også være vanskelig å rikke når hun først har lagt seg, har trent masse på kontakt i det siste og hun har blitt litt bedre og situasjonen kommer heldigvis ikke så ofte.

Min hund legger seg også ned i møte med enkelte hunder som han ser komme mot seg. Det spiller ingen rolle om hunden er liten eller stor, ung eller gammel, tispe eller hann. Når den møtende hunden kommer bort reiser han seg raskt og hilser. Går den møtende hunden forbi han uten å gjøre tegn til å ville hilse, spretter han opp og prøver å komme seg bort til den andre hunden. Han viser ingen tegn til usikkerhet eller aggresjon, men virker nysgjerrig og ønsker å "sjekke ut" den andre hunden. Får han ikke den andre hundens oppmerksomhet står han lenge å snuser i luften.

Jeg tror han legger seg ned for å dempe, men når den andre hunden prøver å passere uten å hilse tar rett og slett nysgjerrigheten overhånd og han prøver å komme seg bort til den andre hunden.

Min franske bulldog på ti mnd gjør også dette med fremmede hunder, for meg virker det som jaktinstinkt, for hun ligger helt flatt, men man ser at bakbeina er spent og nesten dirrende. Ser litt ut som en katt på jakt.

Når den andre hunder nærmer seg så spretter hun opp og bykser mot for å hilse.
Hun elsker alt, og har ikke hatt noen agresjon eller usikkerhets problemer.
Hun verken bjeffer eller gjør noe annet, det bare ser ut som hun er fryktelig ivrig på å hilse idet hun spretter opp.

 Hun har akkurat den samme atferden mot duer, legger seg helt flat i stede for å løpe mot dem.