Hei alle sammen :)

jeg har vært gjest her inne no i ca en mnd på leting etter info,riktig rase og oppdretter siden jeg gjerne vil ha ett ekstra familiemedlem.

Idag snakket jeg med en vennlig oppdretter om forskjellige ting,

men jeg merket med en gang at hun endret tonefall og ble irritert da jeg nevnte jeg helst ville ha en hann og jeg hadde lyst at den skulle være trefavet/tricolar.

Etter det jeg har fått med meg finnes denne rasen i tofarget og trefarget mens hoved farven er hvit.

Hun sa at det ikke var opp til meg å velge og hvis jeg var så overfladisk og ikke tok hunden for dens personlighet/lynne osv..var det ikke sikker jeg var aktuell hos henne i det hele tatt.Hun avlet ikke denne rasen for at den skulle ha spesielle farver.

Jeg ble paff og litt irritert,såklart er det ikke sikkert det kommer en trefarvet i det neste kullet men da er det faktisk jeg som kunde som burde ha alternativet i å velge om jeg da vil ha en tofarvet istede eller vente til neste kull og håpe at det dukket opp en tricolor med rette attituden for oss.

Såklart jeg ikke tar en hund på grunn av bare farvene,"hallo!!!!!!den må jo gå til hvilke type familie  som passer og til hva den skal brukes det forstår jeg .

Men hvis jeg da kan ha en ønsket preferanse eller et valg så er det jeg som er kunden og som betaler.

Jeg følte meg som et dårlig menneske etterpå forde jeg hadde såtte hjerte mitt på en trefarvet??!!

Hunder kommer i mange farver,størrelser,utgaver,store og små

Er jeg da forfengelig eller har jeg bare et ønske og et håp?!

Uansett så var resten av samtalen ganske fin og hun gav meg mye nyttig annen info så det skal hun ha takk for ihvertfall

Kanskje h*n bare ordla seg litt feil sånn at du misforsto?  Mulig oppdretter mente at h*n ville velge ut den valpen som passet best til deg som person, uansett farger eller ei?

Det var litt sånn når vi skulle ha Freddie.  Jeg hadde bestilt hanne og det var det kun to av i kullet, jeg falt egentlig for den som var tofarget, men oppdretter mente muligens at den trefargede passet best til oss.  så vi valgte jo selvfølgelig å høre på henne som hadde mye mer erfaring enn oss, og har overhode ikke angret på det!!  Fra dag èn her hjemme så var han verdens beste og nydeligste hund, og jeg tenkte ikke en dag siden på at han ikke var mitt førstevalg.

Nå har jeg kjøpt meg en til og da ble det en uten tan-tegninger, altså en to-farget, og de er begge like fine, men på hver sin måte:)) 

Selvfølgelig kan man gjøre seg opp en mening om hva man vil ha, men til syvende og sist så er det nok best å velge ut den som kan passe til deg som person og hvilke bruksområder den er tenkt til.  Uansett så kommer du til å syns den du ender opp med er verdens vakreste!!  Garantert!!!

Jeg ble faktisk advart mot å oppgi fargepreferanse til oppdretter. En venninne tipset meg, hun hadde opplevd at noen oppdrettere var litt følsomme på det området. Hun sa at noen oppfatter det som useriøst å være opptatt av overflatiske ting som farge. Jeg kan forstå det på en måte, det må være en vanskelig jobb å finne valpekjøpere man stoler på.

Men jeg tror nok de fleste vil forstå at du selvsagt setter helse, gemytt og egenskaper over farge, så jeg forstår godt at du føler deg litt tråkket på. Det må jo være lov til å håpe at alt passer drømmen, til og med farge :) Det høres i alle fall ut som om du har satt deg grundig inn i hva som er viktig. Håper oppdretteren forstår det til tross for fargediskusjonen.

Jeg sa likevel til min oppdretter at jeg hadde lyst på en sobel hvis det passet slik når valpene kom. Hun ble ikke sur, men hun ville ha sobelen selv ;) Når det ble tid for å møte valpene var jeg ikke i tvil om hvem jeg ville ha, fargen ble glemt og jeg kom hjem med en nydelig rød frøken. Litt utenfor poenget ;) Kanskje, men. Dumt at ikke oppdretteren forstod helt hva du mente. Kanskje det ble uttrykt litt krassere enn det var ment?

Uansett, lykke til med valg av valp ;) Alt styret blir verdt det når du sitter med pelsen i fanget!

Hei,

nei jeg ikke en overfladisk person og tricolor var kun ett av kriteriene mine.

Selvfølgelig er det viktigst at valpen passer oss med lynne og personlighet :)

og dette sa jeg gjentatte ganger til denne oppdretteren,

men jeg sa også at vi alle er forskjellig og har forskjellige ønsker i det vi leter etter.

Det er noe vi alle må respektere sa jeg og sa så til henne"av denne grunn er du vel ikke interesert i

å ha meg på liste hos deg.

"det kan vel hende sa ho.

Vel med det går det ikke an å misforstå men men........ho har jo rett til å velge hvem hun vil til valpene sine men det gjør meg ikke til en dårligere valpekjøper for det synes jeg...

Synes ikke du har gjort noe feil her, ville derimot tenkt meg om dersom du allerede har valgt denne oppdretteren. Synes man skal ha en god tone med sin oppdretter. Jeg mener at du som kjøper bør få kunne fortelle om dine preferanser. Du sa jo ikke at valpen MÅTTE ha tricolor farven. Min oppdretter spurte meg om jeg hadde en farve jeg kunne tenkt meg, kom 2 i kullet med farven og oppdretter valgte ut den de trodde passet best til meg. Hadde det vært en med annen farve hadde det vært greit.

 Ikke vær redd for å fortelle oppdretter hva du ønsker deg, blir dem sur, kanskje ikke dette er rette oppdretteren for deg:) Det er mitt tips.

som bestemmer hvilken farge du vil kjøpe. Mange oppdrettere har flere kjøpere på de sjeldneste fargene og vil presse kjøpere til å ta noe annet. DET skal du iallefall ikke la deg avspise med! Gemytt og helse er nokså likt på valpene i kullet så det er bare tulleprat å si det skal være viktigere. Hvis det er en liten rase spiller det ikke særlig rolle om det er den tøffe eller den snilleste valpen du får. Er det store hunder har det litt mer å si. Men det endrer seg, så ingen oppdretter kan si du får slik og sånn gemytt på den ene fremfor den andre valpen. I stor grad da. I noen raser er det veldig forskjell på etterspørselen i de forskjellige fargene, så det er nok bare for å få solgt du får sånne ekle svar og en følelse av at det er du som stiller feil krav. Det er det IKKE.....så ring til fler du, så møter du sikkert bedre holdninger.

Skulle gemytt og helse telt alene burde vi jo alle skaffet oss blandingshunder!

Nå har jeg en rase som er tillatt i alle farger, og ettersom fargegenetikk på chihuahua er heller vanskelig og kompleks, er det ikke lett å si hva som kommer i et kull.

men jeg synes absolutt ikke det er noe gale i å ha preferanser på farge. Det er helt klart, at man foretrekker enkelte farger på enkelte dyr, og det er ikke noe gale i det. Akkurat som om man foretrekker korthåret eller langhåret. man skal selvsagt ikke "gi seg" før man finner det som man selv vil ha!
Første gang jeg skulle ha chi, ville jeg ha langhåret, og gjerne sort. Og det fikk jeg. Andre gang var det bre en tilfeldighet at jeg fikk nettopp dette. Har ingen problemer med å si at jeg synes b&t og black tricolor er min favorittfarge, selv om jeg per idag synes dette er det minst viktige ved valg av hund.

Men ja, det er ikke uvanlig at enkelte oppdrettere reagerer på denne måten, fodi de er ute etter å finne valpekjøpere som vil ha rasen uansett hva, og som bryr seg -mer- om å få det, enn å få fargen.
Kanskje dere kan ha misforstått hverandre? Men å si til en oppdretter at du er interessert i rasen, og liker den fargen veldig godt, er det da ingen fare med. Da kan oppdretter si at om det kommer en valp som jeg mener passer for deg i riktig farge, så kan du få den. Hvis jeg mener en annen valp passer bedre, så gir jeg beskjed, og du kan takke nei til den. Ikke verre enn det :)

Har heldigvis ikke opplevd dette. Jeg sa jeg foretrakk lyse Golden, men så på personlighet framfor farge. Og at valpen søkte kontakt. Og så ville jeg har tispe, da. Oppdretter reagerte ikke på dette.

Selv falt jeg først for den eneste hannen i kullet, alle var jo søte. Men jeg skulle ha tispe. Så jeg valgte den lyse tispen, som sammen med hannen, tok raskest kontakt. Tilfeldig, kanskje? Men ikke lett å velge. Og synes det er leit at man skal møte overfølsomme oppdrettere. Spesielt når man bare uttrykker en preferanse, i tillegg til andre viktige ting ved en hund. Man vil jo ha den optimale hunden, i og med at man skal ha den i 15-16 år + -

Canon:
Jeg skjønner oppdretteren godt, jeg - og jeg vet at det ikke er uvanlig at oppdrettere tenker som henne. Farge er sekundært!

Veldig enig! Vi som valpekjøpere må stole på de som har drevet med hund lenge og kan hund. Det er tross alt levende vesen det er snakk om og selvfølgelig indre kvaliteter som teller. Er det to valper som oppdretter mener passer til deg, SÅ kan du velge ut fra utseende. Lykke til.

PS; hvordan rase er dette snakk om?

Selvsagt er ikke farger det viktigste, men du har likevel lov å legge fram ønske, så kan heller oppdretter forklare hva du burde prioritere. Jeg ønsker farge når jeg kjøper cocker, men det er fordi noen farger har mye pels mens andre farger har mindre pels. Men det er kun om jeg skal ha fam.hund. Får jeg fargen jeg vil ha, tar jeg valpen om jeg liker den ellers. Skal jeg ha en mulig utst.hund, kommer farge i andre rekke, da velger jeg heller den jeg syns ser eksteriørmessig best ut om oppdretter tillater det. Er jeg usikker, ber jeg henne velge for meg.

Jeg pleier ta kontakt med oppdrettere og si hva jeg ønsker av en hund, og om denne kan tilby det jeg vil ha. Så svarer de ja eller nei. Svarer de nei, kutter vi kontakten og egentlig behøver jeg ikke vite hvorfor de sier nei heller. Det har ikke så stor interesse likevel. Sier de ja, kommer jeg med flere spørsmål. Er det arbeidshund jeg skal ha, bryr jeg meg ikke om farger eller utst.feil så lenge jeg får den valpen som passer meg best.

Hadde noen som ringte hit og ville ha valp med en bestemt farge, noe som er helt ok. Jeg svarte bare at "nei, jeg har ikke det du ønsker" og ikke noe mer. Kunne de likevel tenke seg en annen farge, fikk de selv spørre. En som vingler mellom fargene vil mest sansynlig ende opp med å like hunden uansett hvordan den ser ut, men de skal ikke føle seg presset til å ta et valg de ikke vil. Er jo også sånn at noen oppdrettere faktisk avler på farger, og da er det jo bare rett og rimelig at valpekjøpere også har sine favoritter. Syns oppdretter at farger er underordnet, kan man forklare valpekjøper hvorfor. De fleste får et annet syn på det om man sier ting på en ordentlig måte.

Canon:
Jeg skjønner oppdretteren godt, jeg - og jeg vet at det ikke er uvanlig at oppdrettere tenker som henne. Farge er sekundært!

Og hva så?  Det må da være mulig å uttrykke et ønske uten at oppdretteren skal bli sur.  Ofte er det flere valper i et kull som kan være aktuelle, så hvorfor ikke signalisere at om en av dem som passer best for meg er X farge, så vil jeg gjerne ha den?

Hei,

jeg er fortsatt enig med dere at fargen er sekundær selv om det er et ønske og en ærlig sak  :)

Selfølgelig skal du velge en hund med de fargene du ønsker. Det er ikke overfladisk. Det er ingen som har valgt å kjøpe en hund uten å tenke på utseende...

Jeg er sikker på at de fleste har valgt sin rase først og fremst pga utseende. Det er jo ingen som går å kjøper en hund de ikke synes er fin.

Jeg mener selfølgelig ikke at man skal kun gå etter farger, men det virket som trådstarter hadde planer om å bruke god tid på å finne hund med de farger hun ønsker, samtidig som det skulle være hund som passet henne...

Jeg tenker nok litt annerledes enn de fleste her inne: jeg velger valp etter foreldre, og ser meg ut en kombinasjon lenge før valpene er unfanget. Dersom de kommer valper med de kvalitetene jeg ønsker (og her tenker jeg IKKE på farge), men feks på gjenstandsinteresse, lekelyst, gripeevne etc.

Dersom det står mellom to eksakt like individer med to ulike farger, velger man selvfølgelig den fargen man liker best. Men en slik situasjon er vel relavtivt hypotetisk?

Dersom jeg hadde hatt et kull, og noen hadde ringt og spurt om farge og pris i første samtale, hadde de ikke fått kjøpe valp av meg.

Canon:

Dersom det står mellom to eksakt like individer med to ulike farger, velger man selvfølgelig den fargen man liker best. Men en slik situasjon er vel relavtivt hypotetisk?

Hvem har sagt noe om eksakt like?  I valpekull er det valper med forskjellige egenskaper, men sjeldent alle dem man ser etter i en og samme valp.  Desto mindre spesifikk bruk man har planlagt for valpen, desto flere valper faller innenfor de kriteriene man har satt. 

Jeg har for min del kikket litt på en mindre rase å ha ved siden av de store.  Den kommer i to pelsvarianter og mange farger.  Energinivået til valpen spiller lite rolle (jeg har to ytterpunkter som det er, og trives utmerket med begge), men jeg vil gjerne ha en som ikke er helt uinteressert i mennesker, og med potensiale som utstillingshund.  Om dette passer for tre av valpene i kullet, og en er korthåret og hvetefarget - og ikke holdt av - så selvfølgelig tar jeg den! 

av de som skriver at farge ikke er vesentlig må ha hunder som bare finnes i EN farge jeg! For i begge mine raser er det vesensforskjell på fargene.  Den ene rasen har noen farger man kan stille ut, og noen ikke. Er dette irrellevant om man er en utstiller?  Den andre rasen har tre fargetype. En er fullt lovlig en annen bare tillatt på utstilling og den tredje er ikke lov å hverken stille eller avle på. Det heter feilfarget. I den første rasen finnes det både ensfarget og flerfarget.  importerer man en flerfarget får man avlsforbud stemplet i stamtavlen hos NKK. Irrelevant?

Vi har også i noen raser farger som er lagd fordi det selger, hvor fargen er et tegn på manglende helse og det ofte følger alvorlig funksjonshemming med. Irellevant?

Farge er mye mer enn farge. Noen raser har ødelagt enkelte farger i avlen, så de ikke er bestandige. Sort er et godt eksempel. Noen får hvite stikkhår og ser gamle ut før tiden. Andre sortfarger er grå. Ene rasen min har sorte neser og i avlen er det mange som i stedet er gråhvite på nesen. Som de blir som gamle. Men noen starter altså den prosessen i 4- 8 ukersalderen. Det kan se ut som disse faktisk lever kortere enn de som ikke er gråhvite.

Når det fødes f.eks tre farger i samme kullet er det anatomiske forskjeller som følger fargene. Farger er gentikk og gener er vesentlig. Ble opptatt av dette da jeg hadde en sort blandingshund, som begynte gråne i toårsalderen. I følge vet. kunne jeg gitt et kost-tilskudd som ville hindret det for tidlige aldringsutseendet, men det satte vond smak på maten, så jeg droppet det. SÅ jålete er man ikke! Da han var 6 så han ut som en olding. Da han var 12 så han ut som metusalem. Og som 16 åring hadde jeg en nesten hvit hund. Men helsen var altså fremragende.

Og jeg unngår av en eller annen grunn da tidlig gråhet hos mine hunder.........etter 14 år med en hund som så gammel ut er det liksom ikke noe jeg ønsker meg (!) Så jeg har kjøpt valper med svarte neser istedetfor gråhvite neser. En liten detalj de færreste ser på. Og som jeg etter å ha fulgt med på dette i mange år kan si kanskje har betydning for levealderen? Mange av de med grå neser blir bare rundt 8 år. Noen av de svarte blir 10-12. Og de beholder fargen livet ut. De grå blir gråere og gråere .......

Så hvorfor i all verden skulle vi ikke være opptatt av farger? Dårlig benstilling kan gi funksjonsproblemer f.eks ved smerter og forkalkninger i ryggen. Hunden må kanskje ha behandling og får et forkortet liv. Noen farger i noen raser gir mye døvhet og det er en alvorlig funksjonshemming. Å ikke velge farge blir vel samme som å ikke velge vekk haleknekk eller måtte ta til takke med et hengeøre på en valp som skal ha ørene opp? Det er da også bare irrellevante utseende-detaljer? selvom noen slike kalles for feil?

Canon:

Jeg tenker nok litt annerledes enn de fleste her inne: jeg velger valp etter foreldre, og ser meg ut en kombinasjon lenge før valpene er unfanget. Dersom de kommer valper med de kvalitetene jeg ønsker (og her tenker jeg IKKE på farge), men feks på gjenstandsinteresse, lekelyst, gripeevne etc.

Dersom det står mellom to eksakt like individer med to ulike farger, velger man selvfølgelig den fargen man liker best. Men en slik situasjon er vel relavtivt hypotetisk?

Dersom jeg hadde hatt et kull, og noen hadde ringt og spurt om farge og pris i første samtale, hadde de ikke fått kjøpe valp av meg.

Tror ikke du tenker så veldig annerledes enn de fleste jeg. Men det kommer jo veldig an på hva slags preferanser man har for akkurat den rasen da. Noen ønsker kun en selskaps/familiehund og noen legger mere vekt på feks bruksegenskaper, utstilling etc.

Jeg også ser på foreldrekombinasjonen og lenger bakover hvis jeg skal ha valp, men har også kjøpt på ren farge og ga fullstendig blaffen i resten. Riktignok var det "min" rase så hverken egenskaper, ulemper/fordeler etc var ukjent for meg, men den SKULLE jeg bare ha pga fargen. Hadde ingen planer om hverken utstilling eller avel, den skulle bare være min hund. Og jeg fikk den, sammen med et langt og godt vennskap og samarbeid med oppdretter.

Da jeg selv skulle ha kull fikk jeg seff forespørsel også på farge. Helt normalt spør du meg. Og å spørre om pris syntes jeg også er helt greit, det er ikke alle som vet hva en valp i den rasen koster. Jeg syntes det er greit å avklare slike ting med en gang så blir det ingen evt misforståelser senere. Deretter snakker man mer, man møtes, potensiell kjøper kommer på besøk og man vurderer hverandre, er dette en jeg vil selge til/en jeg vil kjøpe av. Og at noen ikke ønsker valp om deres farge ikke blir født, so what? Det viktigste for meg er at alt stemmer for mine kjøpere, og er farge en ting så er det også greit. Jeg noterer meg ønskene til mine kjøpere og har jeg mulighet til å etterkomme dem, så gjør jeg det.

Det skal sies at jeg "siler" veldig før vi er kommet så langt i prosessen da, jeg har avvist mange kjøpere av forskjellige årsaker. 

Jeg ser ut hvilken valp jeg tror vil passe best utfra hvilke ønsker eierne har og sammen kommer vi frem til hvem det blir. Og da er både kjønn, temprament, farge ++ tatt hensyn til.

Og jeg tror jammen jeg må være en av de heldige jeg, alle mine valper og eiere har funnet hverandre helt ut og er perfekte matcher :-)

mange tilfeller en pen farge. Så hvorfor skulle det være annerledes? og hva med de rasene som fødes og vokser opp i rett farge men bleker ut til feilfarge senere? De er ikke feilfarget pr. stamtavle, men i virkeligheten er de jo det.......og skifter navn på fargen sin. Det er genetisk og oppdretter vet hvilke valper som blir hvilken farge, fordi det er tydelige forskjeller før 8 uker. Men en valpekjøper som ikke kan dette vil ikke se forskjellen. Grå puddel kommer i tre farger: dårlig sort, blå og sølv. Brun puddel har to underfarger som heter noe alla cafe creme og cafe silver! gentester kan gi eksakt fargeanalyse av hundene. Men fargene på stamtavlen bak kan gi den samme informasjonen til de som er drevne. I en viss grad i allefall. På samme måten kan man styre noe av avlen i de rasene som gir flere fargevarianter. Som f.eks Collie som nevnt ovenfor og Cavalieren. Når man blander fargene blander man fargegenene. Ved å avle på hunder av samme fargevariant hvor statistikken bak viser overvekt av......kan man øke forekomsten av enkelte varianter fremfor de andre. Så dette er styrt. Andre raser igjen har ikke fargevarianter men er flerfarget/ forskjelligfarget på en annen måte. Men også der vil avlen greit sette en metode for ønsket farge. Vil man ha Siberian Huskyen lys bruker man ikke en sort hund, men to lyse individer. Eller linjer med lyse nyanser om så.

Så poenget er at oppdretterne har muligheten til selv å styre avlen sin også på farger. Og feil er pr. definisjon gradert, som i min rase der vi har en mellomvariant mellom den ønskede og feilfarge, hvor mellomfargen er tilatt men ikke ønskelig. Synet på disse tre variantene har endret seg radikalt på få år. Det er ikke mer enn 5-10 år siden de feilfargede ble avlivet og de tilatte men ikke ønskelige ikke hadde sjanser på utstilling. I dag har de det, og de feilfargede selges til redusert pris, som familiehunder.

Det som ligger i oppdretteres manglende respekt for kjøpers ønsker er jo at de skal selge det de produserer, og deri er det både attraktivt og mindre attraktivt for markedet. Og det er etterspørselen som gjelder. Enten det går på farge eller f.eks størrelse. Om en miniatyr skal veie rundt 2,5 kilo er det sikkert ikke like attraktivt å selge 5 kilosvarianter av den? og like gangbart av oppdretter å si: valpekjøpere som spør om størrelsen spør om feil ting, DET skal de ikke ha noen ønsker på!! Det er jo helse og gemytt de skal bry seg om.

Canon:
Feilfarget er litt OT, eller? Det er vel virkelig ikke det vi snakker om?

Ikke nødvendigvis, selv om jeg kanskje kan forstå ergrelsen til oppdretter litt om det er feilfarga = billighund vedkommende først og fremst er ute etter.  Har inntrykk at det er litt mange som ikke er utstillingsinteresserte som tenker sånn.