Kjære vene-- du sjekket da vel om "han var på plass"??????

Selvfølgelig kan han ha bommet- men det er da ditt ansvar å passe på at ikke skjer???!!!!!!!

Vet mange av dere er negative til det. (Blandingen blir 75%collie og 25% labrador) Saken er at matmor til hannen vil ha valper etter ham, samme med oss. Pluss at andre har "bestilt" valper ettter disse to. Mange synes jo det er altfor dyrt å kjøpe rasehund, og det er derfor jeg kjøpte blanding selv. Pluss at jeg kjente til både tispa og hannhunden som er foreldre, så det var klart ingen sykdommer eller andre problemer. Moren til tispa ble også mye rologere av gemytt da hun fikk valper, så vi håper kanskje det skjer her og. Ho er altså rolig, men "urolig" i den forstand at hun elsker mennesker og er innpåsliten/masete og tydelig trenger "en kamerat". Så isteden for å kjøpe ny valp vil vi ha egne etter henne. Og til dere som lurer - ja, jeg har prøvd å avlede, ignorere, være streng osv, men denne egenskapen virker som jeg ikke får vekk. Og det er vel fordi jeg ga henne for mye oppmerksomhet som valp/unghund da jeg var alene med henne. Men dette er min første hund, og som kitt sa; man lærer av sine feil.

At du ikke klarer å følge med på om penis går inn i rett hull. Du må hjelpe hannen på plass, og då bøyer du deg ned, bruker pekefinger og skyver penis i riktig retning. Det er du som skal sørge for at hundene ikke får en skremmende og vond opplevelse. Når hundene henger sammen så skal du holde tispen, slik at hun ikke river seg løs, og at hun ikke får en eneste mulighet til å bite hannen.

Så hvis du i det hele tatt har tenkt å være seriøs, så sørger du for at paringen er så skånsom som mulig, og ikke skader noen av hundene.

For du skal planlegge hva som skal skje FØR, du slipper hundene sammen. Og hvis du ikke klarer å holde tispen alene, sammtidig som du hjelper hannen på plass. Så må du be noen å hjelpe deg.

Så enkelt er det

http://www.canis.no/innlegg.php?nr=62117&start=1

I dene linken blir det diskutert litt rundt det at man aldri vet hvilke gener en blandingshund bærer på, og dermed ikke hva fremtidige valper blir bærere av. Derfor er det ikke nok å bare ha kjennskap til de to hundene som skal blir foreldre.

Med tanke på hvor utrolig mange blandingsvalper som er tilsalgs/gis bort rundt omkring, (ta deg en tur på Finn, dyrenett etc), så syns jeg heller du skal henvise dine eventuelle valpekjøpere dit.

Å sette et kull på en tispe i håp om at hun etterpå skal bli roligere syns jeg er en veldi egoistisk avgjørelse som kun gagner dere selv.

Hva om tispa får 8-10 valper?? Blir dere å følge opp disse resten av livet, og eventuellt kjøpe dem tilbake og finne nye hjem til dem  hvis det oppstår problemer hos fremtidige eiere. Dette er ting som seriøse oppdrettere alltid tar høyde for.

Ja, nå var ikke at ho skulle bli rolig det som var grunnen til at vi vil ha valp da! Da misforsto du. Det er evt en bonus, og vi regner slett ikke med at det skjer. Men at hun trenger selskap av en annen hund er vi sikre på, da adferden endres betraktelig når andre hunder er sammen med henne. Og vi har kjennskap til genene til de 4 "besteforeldrene". Det må da være bedre dette enn å kjøpe nye blandingsvalper vi ikke vet hvor kommer fra? Personlig liker jeg godt blandingshunder, og vi og de andre som har hundre fra samme kull som tispa har jevnlig kontakt og treff. Og ja, alle valpene våre vil bli oppfulgt , og i kontrakten står det at hvis hunden skal bytte eier skal vi kontaktes først, og godkjenne ny eier. Vi gir ikke bort valp til useriøse, og i kontrakten står også det at vi kan be om hunden tilbake ved "omsorgssvikt". Alle valpene skal få det de trenger her i livet, det trenger dere ikke lure på! Har mange gode erfaringer fra min hund ble født og hvordan dette foregikk både før og etterpå, med veterinærkontroller, adferdsvurdering, trening og stell, og jeg leser det jeg kommer over om emnet.

Og til deg som tror vi er egoistiske: det hadde vært mindre jobb for oss å kjøpe en hund enn å få et valpekull, og mye billigere også, så det er ikke derfor.

Det er ikke sånn at vi tror det er som et kull kattunger vi setter i avisa heller. Jeg har lest mye om parring før, men ingen av stedene har jeg lest noe om dette om avføring. Det var rett og slett derfor jeg spurte. Og jeg er glad for råd om hvordan hjelpe til. Men jeg er ikke glad for nedlatende svar. Helt greit at dere ikke synes dette er en god ide, men akkurat nå var det ikke det det dreide seg om, men hva som skjedde under parringen igår.

FLY har vel egentlig forklart hvordan man hjelper til. Og ja, det er mulig at han bommet.

Beklager hvis du syns jeg var litt krass, men jeg syns bare det er forferdelig synd med alle de hjemløse blandingsvalpene som finns der ute.. Erfaring viser også at det er mye lettere for noen å kvitte seg med en billig blandingshund, plutselig utvikle "allergi" når hunden blir masete etc. enn hva det er når noen har gjort et ofte gjennomtenkt kjøp av en rasehund. Folk tenker seg ofte om en ekstra gang før de må investere i noe som koster litt mer..

Hva som faktisk skjedde er vel egentlig bare dere som var tilstede som kan vite?

, men jeg tenkte på om det var noen andre som hadde opplevd dette med avføring, om penis tar så stor plass at avføringen kan ha blitt presset ut. (litt som når mennesker føder, hvis du skjønner hva jeg mener) Og vi takker for "fingertrikset"-tipset. Vi prøvde forrige dagen å rette på han da han sto skjevt på henne, men da gikk han av og ville ikke bli tatt på under "akten" Men eieren hans skal hjelpe til så går det kanskje lettere enn når vi to gjorde det som han ikke bor hos.

Jeg synes du var mer saklig enn andre her, og jeg er helt enig med deg i at det er synd med valpene som blir "kastet hit og dit". Nettopp derfor har vi jo tenkt gjennom hvordan vi skal gjøre dette etterpå for at det ikke skal skje. Og det er litt av grunnen til at jeg ikke vil kjøpe en annnen blandingsvalp heller. Jeg trodde at det var størst sjans for at genene kom fra de to nærmeste generasjonene(foreldre og besteforeldre), og de kjenner vi jo. Men der tok jeg kanskje feil. I min hunds tilfelle fikk ho forresten hele utseendet til faren og ingenting fra moren, mens psyken er en god blanding av begge. Uansett er det vel sånn at det ikke er genene det kommer mest an på, men oppdragelsen den får og hvordan den blir behandlet? Eller tar jeg feil her og? Når det gjelder sykdommer hørte jeg at blandingshunder har mindre anlegg for dem fordi de ikke er "avlet ihjel", sånn som for eksempel golden retrieveren, som slett ikke er golden lenger, men blitt avlet helt hvit. Og at det er derfor det er mye hofteproblemer hos schâfer? Jeg regnet denne kilden som ganske sikker, men nå blir jeg jo usikker...

Kjenner ingen opdrettere personlig siden jeg ikke har rasehund selv. Og etter det jeg ser her hadde jeg ikke fått mye annet enn dritt, hadde jeg spurt noen jeg ikke kjente.

Takk Raja, enig. Litt merkelig at de som kritiserer ikke samtidig kan svare, hadde vært litt lettere da. Helt greit å ikke være enig, men skal man først skrive et svar, kunne det jo også inneholdt svar på spørsmålene (Og til dere som har både svart og kritisert; jeg vet det, så dere trenger ikke legge inn innlegg for å kommentere det, jeg snakker ikke om alle :-)

Det er vel egentlig litt myte at blandinghunder er friskere enn rasehunder. I verste fall kan du ennde opp med dobblet sett arvelige sykdommer. De ulike rasene er ofte disponert for ulike sykdomer, og dermed så kan det bli "double-trouble". Du kan også ennde opp med friske fine blandingshunder, på samme måte som vi også kan få friske rasehunder.

Gemytt er et arvelig trekk, men selvfølgelig vil hunden bli formet av miljø og oppdragelse også. Jeg leste en plass at man anser gemytt til å være 70 % arvelig og 30% miljø, men husker ikke hvor jeg leste dette, så det er jo ikke sikkert det er helt korrekt.

Når hunden din fikk utseende til moren sin, så er hun ennda bærer av sin fars gener, og dermed kan du få deg en skikkelig overraskelse når valpene blir født og kanskje ikke ligner på sin mor i det hele tatt. Sånn sett er jo blandingskull ganske spennende! ;)

Spennende er det. (og jeg vet hun bærer genene til far, det var bare et eksempel på genetikk, at de ikke får 50% utseende fra begge selv om de får halvparten an genene og kromosomene)

Uansett får vi prøve igjen i kveld/evt i morgen, og samtidig sjekke penis for evt avføring først. men det var litt vanskelig å få til uten at tispa var der, han ble ikke riktig stimulert. For valper blir det uansett om det blir på denne løpetiden eller neste.

Det er en gjennomtenkt affære vi har tenkt å ta seriøst. Selv om jeg vet ikke alle er enig :-) Føler egentlig ikke noe behov for å forsvare meg i det vide og brede, men ble litt overrasket over hvordan folk svarte. Er ny på forumet og trodde man kunne få seriøse svar på spørsmålene. Tenker meg nok om en ekstra gang før jeg spør om noe her igjen :-)

En ting til! :)

Hvis ikke tispa allerede er forsikret,ville jeg ordnet dette fort som fy, hvis det blir komplikasjoner iløpet av svangerskapet eller fødsel, så vil dette fort ende med en stygg dyrlegeregning. Har hørt at folk har hatt utgifter på opp til 10 000 pga av keisersnitt ol. Forsikring vil ikke dekke utgifter som er resultat av noe som skjedde før hunden ble forsikret.

Lykke til! :)

På penis etter paring. Men tispen din kan ha blitt så redd under akten, at hun dreit på seg:) Nå skjønner jo jeg at du har ganske så store hunder, så da er det mye enklere for dere å sitte på kne, når dere skal hjelpe til, en hva det er for oss som har små hunder. Tenk på de som har hunder med masse pels, tror du ikke dem ha et stort styr med å ordne til før en paring hehe. De må bruke spenner og strikker for å få fram de edle deler. Så du må forberede en perfekt paring.

Da går du inn i stua og finner fram en stol som er til å sitte i for den som holder tispen. Så finner du fram ei matte som ikke sklir, som begge hundene skal stå på. Under matta, så bygger du opp med noe slik at hannen har mulighet til å komme høyt nok opp på tispen. Når de henger sammen, så kan de henge i 20 min, og da er det godt å sitte inne, og ikke ute i kulda.

Shanita:

Kjenner ingen opdrettere personlig siden jeg ikke har rasehund selv. Og etter det jeg ser her hadde jeg ikke fått mye annet enn dritt, hadde jeg spurt noen jeg ikke kjente.

Nå må man vel ikke ha rasehund for å kjenne noen oppdretter da ;-) eller andre med mer erfaring enn det man selv har...

:D

Noen nevnte 10000 kr for et keisersnitt!!! skjer det på natta kan du fort havne opp i 17000 kr også! pluss livreddende hjelp på både valper og mor +++++++++++++

Tispa har vært forsikret siden jeg fikk ho som valp, så ingen problemer der. Det er forresten alle husdyrene mine. Så selv vi som har blandingshunder og huskatter kan faktisk klare å ta vare på dyr. Og NINA det jeg mente med at jeg ikke hadde rasehund , var at hvis jeg hadde hatt det hadde jeg i alle fall kjent en oppdretter :-) Blir visst mye rare oppfatninger her.

Hundene er ikke allverdens store. tispa er 17kg og 50cm skulderhøyde. Men det er stort nok til at vi må være to ja :-)   Men da forstår jeg det sånn at de må henge sammen for at parringen er vellykket? I så fall får vi ha bedre lykke i kveld:-) Tenkte kanskje at fordi han er mindre enn henne vil de ikke henge sammen? Eller har hundene stort sett like store kjønnsorgan selv om de er forskjellige av vekst? (Nå tenker jeg ikke på grand danois og jack russel altså, men de det ikke skiller mer enn 5-10cm på liksom?)