|
Oppr. skrevet til en annen tråd. Du og andre, om dere ikke har sett den før, kan kanskje også ha interesse av denne fra mars i år, etter min mening en av de beste trådene her noensinne: http://www.canis.no/innlegg.php?id=488920 Mvh Åse ----------------------------------------------------------------------------------------- Jeg trente min første hund med "vanlige" metoder, altså både godbit/lek og legg-i-bakken-når-det-trengs. Var helt fornøyd med det, og vi gikk i klasse 3. Ingen problemer. Likevel gikk jeg over til klikkertrening nesten umiddelbart etter at jeg hadde lest de første bøkene, og startet den nye valpen, noen måneder etter, som 100% klikker. Hvorfor? 1) Klikkertrening var basert på faktisk vitenskap, ikke gammel overtro og "sånn har vi alltid gjort det". Jeg liker "hard facts" så dette var en viktig faktor for meg. 2) Klikkertrening satte ting i system! Mye var slikt jeg hadde gjort før, men jeg hadde ikke helt visst HVORFOR det funket (eller ikke funket). 3) Klikkertrening ga prinsippene, og overlot til treneren å finne metoden. Noe av det jeg liker best med klikkertrening er at det er mindre "kokebokoppskrifter" (sånn lærer du hunden å sitte" og mer PRINSIPPER (sånn kan d u lære hunden din hva som helst!). Innenfor disse rammene finnes det alltid 50 forskjellige måter å lære inn en viss atferd på (ok, noen av dem bedre enn andre). Slipp kreativiteten løs! 4) Klikkertrening var bevist effektiv på stort sett alle arter det går an å trene. Ok, hvis de kan lære en spekkhogger på et par tonn å, på kommando, svømme til kanten av bassenget, legge seg over på siden, og tisse i en liten kopp (urinprøve), så kanskje jeg kan lære hunden min å apportere uten å klype henne i øret, hva? 5) Klikkertrening ga meg et høyere presisjonsnivå i treningen. 6) Klikkertrening virket på kattene mine! Jeg hadde to siamesere som jeg hadde prøvd å trene ved å lokke dem med godbiter. Funket ganske dårlig, selv på den som var veldig glad i mat. Så prøvde jeg med klikkeren, og det var som om en tegneserielyspære ble tent over hodet på dem. "Å! Legge meg ned? Var det DET du ville? Og så får jeg REKE? Hvorfor SA du ikke det med en gang, dumme menneske!!!" Erfaringen med kattene var nok det som solgte meg personlig fortest. 7) Klikkertrening viste meg etterhvert i hvilken grad jeg hadde undertrykt personligheten til hunden min. Hun var superlydig, gikk alltid løs, gjorde alltid som hun ble bedt om... tok nesten aldri eget initiativ (selv lek var jo styrt av meg). En behagelig hund å ha, men hvilken pris. En stund etter at jeg begynte med shaping og sluttet å straffe, begynte jeg å se glimt av den EGENTLIGE hunden min, som var gjemt inne i "roboten". Og jeg ANTE ikke at det var skjedd! Hun så jo ikke ulykkelig ut før, bare... passiv... i forhold til sånn hun egentlig var. Jeg trodde hun bare var blitt voksen, men det som hadde skjedd var at jeg hadde passivisert henne med min trening og mitt "lederskap" (spy!) Aldri mer. Jeg fikk valp og "prøvde ut" å oppdra henne med klikker, som et "eksperiment". Her er jeg, 6.5 år senere... Et klokt hode har sagt at operant betinging (klikkertrening) er den hittil beste metoden vi har funnet for å kommunisere med helt fremmede arter. Derfor, dersom vi en gang kommer i kontakt med en ikke-jordisk intelligens, vil det være en klikkertrener vi bør sende ut for å snakke med dem........... Er du overbevist ennå? ;o)
|