Hei!

Skjønner hvordan du har det;) 

Jeg gruet meg veldig bare ved tanken på at jeg skulle stille han ut. Trodde faktisk at jeg ikke kom til å gjøre det. Men jeg gjorde det, og det er jeg så glad for! Det var ikke noe skummelt i det heletatt;) Litt sommerfugler,men det skal bare være bra.. Jeg hadde også trent en god del hjemme på å stille hann, både inne, ute og blant andre hunder ol. Det er lov til å ha med go`bit! Det reddet meg;)

Første gangen var det en polsk (tror jeg) dommer. Han snakket ikke bare pekte. skjønte ikke alltid hva han mente, men løp litt rundt den ene og den andre veien..hehe. Heldigvis var chambo eksemplarisk;) En god førstegangs erfaring!

Jeg vil si; bare prøv, det er ikke farlig! Hva er det værste som kan skje?

Det er ikke så farlig og skummelt som du tror. Alle utstillere har vært i ringen en første gang :) Ikke ta det så høytidelig, bruk det heller som en positiv erfaring å ta med seg videre. Om du er usikker på hvordan du skal oppføre deg i ringen, så kan jeg anbefale et ringtreningskurs på det varmeste. Der får du råd fra noen som er "proff", og du får gode tips om hva du bør gjøre for å fremheve hunden din.

At du ikke har vært med på valpeshow er ikke et problem. Utstillingen har ikke større "betydning" enn du gjør det til selv. Kos deg :)

phjosefi:

Hvordan var din første utstilling? Hvor godt forberedt var du/hunden? Noe som var spesielt hyggelig evnt. pinlig?

Meld på og ha det moro og husk det er ikke deg folk ser på, det er hunden din. Et par ting bør du imidlertid trene på. Å lære hunden å stå pent på bordet og at den blir vant til å vise tennene. Snakk med folk i mljøet og finn en hyggelig dommer den første gangen. Sommerfugler i maven har man alltid og det skal man ha, men bruk gjerne tyggegummi eller mintpastill så hunden din ikke lukter at du er nervøs.

Ellers er det utrolig mye rart man har gjort gjennom årenes løp, tror jeg har vært gjennom det meste fra å vise en valp som gikk fem skritt, rullet helt rundt, så fem nye skritt og ny rull. Vise en hund som la seg på rygg og nektet plent å gå videre. Gått feil veg i ringen (det flaueste). Gått på nesa så det kost etter fordi jeg tråkket i et hull i bakken. Sparket av meg skoene fordi de ødela framvisningen av hunden - og du verden hvor vi fikk "betalt" for den, ble BIR og det var en spesialutstilling.

Det vi alltid skal huske på er at vi alle har "verdens vakreste hund" og det er den hunden vi har med oss hjem igjen samme hva premiegraden blir - om ikke dommeren ser det, synd på ham eller henne.

Hun sier masse fornuftig :-)

Jeg har stilt i maaaange år både valp, ung og voksen. Og kaka tok jeg på MyDog i Gøteborg i helgen. Stilte voksen hund som IKKE er vant til hverken være uten mamma"n sin, være i ringen eller bli tatt på av fremmede. Resultatet ble: "kamelen" var mer i lufta enn på bakken, snudde, vred og slo knute på seg for å finne mamma som var utenfor ringen, mer opptatt av å "kysse" dommer da han skulle ta på han så dommer kom aldri lenger enn til hodet, virre-virre-virre med både hode og kropp da vi gjorde et tappert forsøk på å løpe en runde. Det måtte gå som det gikk, handler (les meg) klarte ikke holde orden på egne ben og tryna så det sang midt i ringen......

Gjett om jeg ble glad for vår blå sløyfe da :-) Vi kunne fått KIP (kan ikke premieres), hehe.

Dagen etter hadde han "skjønt" det, men også denne dommer var god å "kysse" på :-) Men jeg fikk han til å stå sånn noenlunde stille i ca 5 sek og han løp som en gud. Strålende kritikk, men igjen en blå fordi han ikke helt klarte oppføre seg.

Eier holdt på å le seg ihjel. Hun var overhodet ikke intr i utst tidligere, men etter denne helgen hadde hun det sååå gøy at hun skal melde seg på handlerkurs. 

Så ikke vær "redd", men ha GØY :-)

Og LYKKE TIL, dette klarer du :-)

phjosefi:
Hei!

Jeg har veldig lyst til å stille min hund på 11 måneder snart, men føler jeg kanskje har hypet det opp til å være mye "farligere" enn det kanskje er. (spesielt når jeg har gått glipp av muligheten til å "prøve og feile" på valpeutstilling)

Hvordan var din første utstilling? Hvor godt forberedt var du/hunden? Noe som var spesielt hyggelig evnt. pinlig?

Hunden var stilt tidligere (men 2,5 år siden sist) og jeg hatte vært og sett på på en utstilling.

Første gang jeg skulle prøve meg var ikke mindre enn på rasespesialen og i championklasse, med en hund som nektet å stå ordentlig pent og som nektet å løpe i ringen.  Først da de fleste rundt ingen (100-150 personer) begynte å klappe og heie på min luskende hund ble det fart nok på oss til at dommeren kunne få bedømt bevegelsene hennes :)  Utrolig nok fikk vi CK, men det var ikke på grunn av handlingen min eller stilen hennes :)

Da jeg innså at det nesten ikke kunne se verre ut, og jeg heller ikke verken besvimte eller døde i ringen, så kunne jeg alltids prøve igjen.  Etterhvert har vi fått det bedre til, og nå synes til tider selv hunden at det er OK.  Jeg synes det er kjempegøy.

phjosefi:
takk for mange oppmuntrende svar. Godt å høre at første gang ikke alltid er perfekt. Frykten ligger vel i at hunden skal streike helt og nekte å gå. Eventuelt lunte med halen mellom bena. Skal prøve å finne et handlerkurs i første omgang, så skal jeg nok møte frykten snart:)

Jeg prøvde å vise en stakkar på Kongsberg som smalt ned i dekk det øyeblikket han skjønte at underlaget var løse tepper...tre ganger...før han ble liggende og nekta å rikke seg og måtte dras ut av ringen. 

Man overlever det også (men med litt ekstra varme i kinnene :))  Det er viktig å ikke ta seg selv så veldig høytidelig - ingen andre gjør det.  Hadde ikke folk rundt ringen kjent meg fra før av, så hadde de aldri huska hvem jeg var til neste gang en gang.  Folk er mest opptatt av seg selv og sine største konkurrenter der og da.