Mosselappen:
Jeg undrer meg litt over dette. Da jeg gikk tur med hunden min i dag kom det en dame med en annen hund forbi, jeg sto bare stille med hunden min tett inntil meg i bånd. Hun gikk forbi, men sa "jeg tror det er best at de ikke leker sammen, fordi hunden min er sur mot andre hunder." Jeg sa ingenting tilbake til henne, bare fortsatte på turen min.



Men jeg synes det er merkelig at noen hunder blir "usosiale" og ikke liker andre hunder. Jeg mener at det er et resultat av at de ikke har blitt sosialisert riktig eller nok.



Hva mener dere?

-Vero: Jeg mener bare at når to hunder møtes, og begge vil hilse, ser jeg ikke noe poeng i å hindre dem i det. Hadde den lille vært løs, hadde de hilst. Det ville også to "villhunder" gjort.

-Vero: ...jeg mener bare at når to hunder møtes, og begge vil hilse, ser jeg ikke noe poeng i å hindre dem i det...

Vero: ...hilst, -det ville også to "villhunder" gjort

Hei !

Er av typen som ikke lar mine hunder hilse på alt de møter og ser ingen grunn til det heller. Som menneske hilser jeg heller ikke på alle jeg ser. Ikke glem at hunden er et flokkdyr, men den er i flokk med sin famile og ikke alle hunder den treffer ute på tur. Og skal to hunder først hilse så sørg for at de da er uten bånd. Som noen nevte tidligere så er dette et stort hinder for hundens hilserituale. Har også selv en hanne som er hundeaggresiv og ja det er slitsomt til tider å måtte forklare dette til de man møter.

Hilsen Binna.

belle:
Jeg har lest og hørt at når to fremmede hunder møtes, så er det et ganske stort repertoar av signaler og språk de skal gjennom for å finne ut hvor de står i forhold til hverandre. Veldig ofte så blir dette avbrutt av eiere som mener det er nok hilsing etter et par minutter, og drar dyret med seg videre. Ofte til frustrasjon for hundene. 

Det stemmer helt med min erfaring. Min tispe kunne forholde seg rolig og greit, men ble svært arg om den andre hunden plutselig gikk fra hilseritualet før hun var "ferdig". (Bikkja forsto jo ikke at det var eieren som tauet den andre av gårde). Da kunne hun utbryte i en kraftig utagering, noe som ofte var litt komisk. For den andre eieren ble ofte bestyrtet og tenkte nok at de i siste liten hadde reddet hunden sin unna et aggressivt monster. De kunne jo ikke vite at hilsingen kunne vært avsluttet like rolig som den begynte om de bare hadde fått hilse ferdig. (På den annen side unngikk seg slike situsjoner også fordi det viste seg at min hund ofte hadde en litt annen oppfatning av når man var "ferdig" enn den andre hunden.... ;D)

Men en av de mange tingene min tidligere hund har lært meg, så er det at neste hund skal taues forbi 80% av alle hunder vi møter. Sosialisering skal foregå med utvalgte hunder, det er ingen grunn til å hilse på alle som kommer tuslende på fire bein. Spesielt ikke når man bor i Oslo, og man møter 5-10 nye hunder på hver eneste tur.

Hunder som vokser opp på landet og møter 5 hunder i sitt liv - det blir da "folk" av dem også....