Jeg har en leonberger valp på 9 mnd som vokter voldsomt når han får ett tyggebein, vi kan nesten ikke gå forbi han uten at han begynner å knurre og gjøre utfall mot oss, han har ikke "gjort" oss noe, men jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal takle dette, til nå har han stort sett fått ligge i fred med beinet, men det er ikke blitt noe bedre. Det er blitt så galt at han pr nå ikke får noe tyggebein... Han viser ingen andre tegn til agressjon i noen situasjoner. Hva kan jeg gjøre for at dette skal bli bedre? Skal vi bare la vær å gi han tyggebein?

Har dere noengang tatt fra han beinet? Vet det er noen som driver og gir hundene sine noe og så tar det de fra de igjen, nærmest for å bevise at de kan gjøre det....

Mange hunder lærer seg da til å vokte, "det kan jo hende noen tar det fra meg igjen"

Hvis det bare er når den får tyggebein den gjør det, ville jeg ikke gitt den tyggebein på en stund og sett om det går over. Hunden er jo i en alder der den er på vei inn i sin første pubertet og da oppfører de seg ofte annerledes.

Lykke til. :)

Hva med enkel byttelek til han forstår at det ikke er krise om noen tar tingene hans? De fleste hunder tar dette utrolig fort.

Bytt beinet med en supergodbit eller favorittleke, bytt tilbake. Gjør dette noen ganger, så vil han sikkert skjønne at hvis du tar tingene hans får han noe enda bedre tilbake. 

Takk for mange konstuktive svar, vi har gjort endel av dette. Til tider har vi kunnet leke med beinet sammens med han, uten noe problem. har også fått holdt det og latt han tygge på det da, det er heller ikke noe problem, ikke gjort dette i det siste da....han vokta også noe på matskåla når han var mindre, men det løste jeg ved at jeg satt meg ned sammens med han enten holdt jeg matskåla i fanget og lot han spise da, ellers  så satt jeg bare rolig med ryggen til og var helt rolig, viste han at jeg ikke var interessert i maten hans, så nå er det ikke noe problem. Men voktingen hans på tyggebeinet er ikke blitt noe bedre, sist var han så sint at det endte med at vi tok beinet fra ham, å jeg antar at det ikke vil gjøre saken bedre neste gang, for da bekreftet vi jo bare at han må passe på det......Er dette noe han kan vokse av seg etterhvert som han blir mer voksen??

Dette er ikke noe han vil vokse av seg. Der finnes en grunn til at han vokter beinet sitt. Grunnen kan være mange enten det er noe tillært eller noe innstingtivt. Uansett så er dette et problem.

Løsning Nr.1  er å ikke gi han bein i det hele tatt. da det sannsyneligvis vil gå galt til slutt."

løsning 2. tren det vekk øyeblikkelig.(tar lang tid)

Bytteleken som nevnt tidligere her. Skal man bytte en godbit mot en godbit  så må byttet være verdt det for hunden. Hva vil han heller ha enn et bein? eks. pølsebit?

Start med å kast en pølse bort til han når du passerer han med beinet. Ikke om han knurrer selvfølgelig. Hold en avstand som han ikke føler seg truet i starten. Beveg deg nærmere etterhvert. Snart vil ha kikke opp fra beinet fordi han vet at der kommer noe godt. Nærmere og nærmere helt til han frivillig og uten å nøle lar deg ta beinet fordi han vet at han tjener på det og fordi han ikke tror du skal ha det.  Dette er en prosess og må tas sakte over tid. Ikke går for fort frem.

Ikke lek med beinet hans, tenk deg selv. Hvor irriterende ville det ikke vært om noen tok tingene dine av den enste grunn at du skulle reagere eller ikke? enten er man av dem pesronlighet som finner seg i alt og venter tolmodig eller så blir man sur. Din hund blir sur. Lær han at du ikke skal ta tingene hans uten grunn mer!

hm, vanskelig situasjon.

 Jeg ville foreslått å holde beinet for han, kose og klappe og gjøre det koselig. Og ikke la han ha det alene.

venn han til å få klapp og kos når han spiser, eller har leker også.

jeg har aldri hatt dertte problemet selv, men det er iallefall dette jeg vill prøvd selv om problemet hadde dukket opp på en av mine

Sta kan han være ja det er helt sikkert, skal ta til oss alle disse rådene, å se om vi ikke greier å finne ut av dette, for ellers er han en aldeles nydelig hund, med godt humør, kosete og selskapssyk.