dere som har to hunder...hvorfor har dere samme rase.....eller hvorfor har dere forskjellig rase?

Like barn leker best.?.hehe!

Hadde egentlig bestemt meg for å ha en til av samme rase (Bichon Frisè).  Hadde en hannund til på hånda (en omplasseringshund), men eieren trakk seg den dagen han skulle komme til oss, orket ikke gi fra seg hunden allikevel.

Hadde aldri hørt om den rasen som jeg egentlig havnet opp med (Chinese crested powder puff).  Men etter en del korrespondanse med en her på Canis så forelsket jeg meg totalt. Hun hadde som meg en Bichon og hadde anskaffet seg en slik hund nr. 2. Så da ble det Petter da, jeg angrer ikke et sekund.  Maken til lykkelig glad hund skal man lete lenge etter.  Alltid fornøyd og glad og fra første dag har han gått utmerket ilag med Tassen.

jeg synes faktisk det er litt morro med to forskjellig jeg.

ser jo noen med grand danois og chihuahua og det er jo tøft hehe...men helt klart vil man se en helt annen fart i de når de er på lik str.

også liker jeg så utrolig mange raser og derfor blir det ofte litt forskjellig.

nå har vi en chi mor og sønn, og dermed blir det to av samme rase, men jeg vet ikke om jeg kommer til å skaffe en ny chi. for jeg vet det er så sinnsykt få jeg liker...sånn utseende messig, selv om gubben har forelska seg helt i denna råtta da hehe....og han vil aldri ha no stor hund...og jeg som liker for det meste store eller middels hunder da...vil ha en til:)

rotweiler og vår chi...ja de er black and tan begge...mini og sværing hehe...

nabo rottisen var sammen med vår chi og ei dame lurte på om han store var morra til den lille...opplevde foresten det med labradoren til foreldra mine å...hehe ja ja ikke alle vet...

Jeg har 3 hunder av forskjellig rase. Dp`en kom først i hus. Da var det fordi jeg ville ha en liten og hendig hund som kunne være med på alt.

Dobberen var et tilbud jeg ikke kunne takke nei til:-) Og det er bare dobbere jeg har hatt før. Så da kom han i hus. Kroppsmessig er jo dobberen og dp`en ganske like, men ikke størrelsen:-)

Så kom det da ei lita Fransk bulldog tispe som sjarmerte meg i senk. Har hatt henne i fosterhjem, og da tilbudet kom om å beholde henne så var det ikke nei i min munn.Det er en rase jeg forelsket meg totalt i for en del år siden. Det enenste jeg var skeptisk til med bulldogen var om hun kunne holde tritt med de andre i skogen. Men det var en bekymring som ble gjort til skamme. For hun er sprek hun. Når dobberen driver og herjer og springer så er hun med som bare det:-)

Så praktisk sett så er det ingen hinder i å ha tre forskjellige hunder for min del. Og hva nestemann blir er ikke godt å si, men det blir nok en av de rasene jeg har i dag. Foreløpig så har jeg nok:-)

Vi kjøpte mellompuddelhannen først. Siden det er allergi i familien (ikke hundeallergi), ville jeg ha en rase som er "allergivennlig" for å minimere riskioen for at noen på et eller annet tidspunkt skulle bli allergiske mot ham. Størrelsen ble valgt fordi vi leide leilighet i samme hus som min mor, og hun er redd hunder etter å ha blitt bitt for mange år siden.

3 år etter ville vi utvide familien igjen, og bestemte oss for og gå opp et hakk i størrelse. Vi ville da gå for jente, for og ikke skape problemer for vår lille mellompuddelgutt. Tanken var kløv, snørekjøring, etc. siden vi er veldig glad i fjellturer. Nå fikk uheldigvis jenta en svulst, som gjorde all bruk av sele umulig, så hun slapp og bære kløv eller dra oss etter seg i snøre.

Nå venter jeg på en liten italiensk myndegutt. Rasen er valgt fordi jeg er utrolig facinert av de elegante og vennlige myndene. Typen mynde ble valgt fordi jeg ikke ønsket en hund som trenger laaange sykkelturer / løpeturer daglig, men har et mosjonsbehov som passer bedre til vårt liv. Kjønn ble valgt fordi tispa vår ikke er like glad i andre tisper, mens hannen vår elsker alle hunder, uavhengig av kjønn.