hei!

Jeg er ei dame i slutten av 30-årene som går og tenker på om jeg skal skaffe meg hund. Tenkte kanskje jeg skulle hjelpe en omplasseringshund og da ble jeg tipset av en venninne om FOD i Oslo.

Men jeg hører så mye forskjellig!! noen snakker veldig varmt om FOD, mens andre har dårlige erfaringer. Var blant annet en kollega av meg som hadde blitt tatt veldig dårlig imot.

En bekjent av meg fikk en hund fra dem, men desverre var ikke dette riktig bikkje for henne. Hun ringte for å si at hun måtte komme tilbake med den, men da fikk hun beskjed av en mann at det ikke lot seg gjøre. Så lurte hun på hva hun skulle gjøre da og han hadde bare sagt at da fikk hun vel avlive den!? hun fikk heldigvis gitt den bort til en venn av seg og hunden har det veldig bra nå.

Ble litt skremt av det hun fortalte meg....

Hilsen Laila P

nøye gjennom hva slags hund du ønsker - hvilke blandinger du kan leve med, aktivitetsnivå, hva rasene som ligger bak har av bruksegenskaper  og hva du selv kan gi en hund.

Mitt råd er å sette seg ned og lage en liste, ta den med deg når du besøker FOD og være veldig klar på hva du vet du kan mestre og hva som vil kunne bli et problem for deg. Husk at alle, valper spesielt, er søte, men det er ikke sikkert den er for deg.

Jeg har aldri brukt FOD men truffet hunder derfra, noen har blitt suverene med de rette eierne mens andre nok har vært feilomplasseringer som kan fungere godt med en eier men ikke med en annen.

Gjør et godt forarbeide og så er jeg sikker på at du vil finne den hunden som passer for deg.

Lykke til. 

FOD har rykte på seg for å ha veldig sure og gretne ansatte. Men de gjør somregel en god jobb i å gi deg riktig hund. Dersom du vil ha en spesiel hund, men de mener at den ikke vil passe til deg, får du den heller ikke. Takk og lov.

Dersom du likevel får en hund som ikke skulle passe deg, står det i kontrakten at du skal levere hunden tilbake til de, vederlagsfritt mener jeg å huske. De vil nok ikke be deg om å avlive hunden.

Jeg har riktignok aldri adoptert en hund derfra, men det var like før for noen år siden. Da måtte jeg fylle ut et omfattende spørreskjema, og bli intervjuet av en ansatt der om hvorfor jeg svarte som jeg gjorde på spørreskjemaet, pluss at jeg fikk en kopi av kontrakten så jeg skulle lese over den heme, mens jeg tenkte over om dette virkelig var noe jeg var klar for.

Dersom du takler å snakke med et surt tryne, vil jeg si at FOD er et godt alternativ til privat omplassering. 

Hva med å lete på http://www.finn.no eller http://www.charlottes.no

FOD er en frivillig organisasjon som omplasserer alle dyr, der i blant hunder. I denne debatten mener jeg FOD får svært negativ omtale på feil grunnlag.

Som jeg leser av innleggene blir de ansatte ved FOD beskrevet som sure og strenge når det gjelder å finne nye hjem til omplasseringsdyrene. FOD er strenge når det gjelder å finne nye eiere til dyrene, nettopp fordi det er viktig å finne dyr og eier som passer sammen, slik at det er mindre fare for at dyret skal bli levert tilbake. Jeg vil si at FOD med rette skal være strenge når de omplasserer dyrene, for det er ikke slik at en kan hente et dyr og levere dyret tilbake igjen fordi en eier ikke gjorde en god nok jobb med å undersøke eller tenke over hva dyreholdet innebærer. For det er dessverre slik at mange mennesker ikke planlegger fremtiden og dyrehodlet sitt tilstrekkelig før anskaffelse av dyr. Slik jeg har forstått det ønsker ikke FOD å delta i denne trenden der dyr har blitt forbruksvare som "kastes" når eier oppdager ansvaret som følger med dyret. Videre ønsker FOD å ta vare på eldre dyr som blir forkastet av dyreeier rett og slett på grunn av alderdom, og dette er også en grunn til at det er mange voksne og eldre hunder til omplassering, og disse er det vanskeligere å omplassere.

FOD stiller krav til eventuelle nye dyreeiere med tanke på deres dyrehold. FOD mener en skal ha tid til å ta seg av og aktiviserer dyret, og derfor omplasseres ikke hunder til mennesker i full jobb. Dette fordi FOD mener at en hund ikke skal være alene mer enn 4 til 5 timer, et syn som også deles av andre hundespesialister. FOD mener at det ikke er til hundes beste å være alene en hel arbeidsdag, selv om mange hundeeiere mener dette går helt fint. FODs spørsmål i denne sammenhengen er hvem dette går fint for, mennesket som er på jobb eller hunden som må tilbringe mange og lange dager alene hjemme (kanskje på veldig plass eller i et bur)?

FOD er i mot avliving, og visjonen bak organisasjonen var at uønskede dyr skulle få nye hjem gjennom omplassering, og ikke bli avlivet. Dette stiller selvfølgelig krav til husvære, og at det er plass til dyret som leveres (eventuelt leveres tilbake) noe som også vises i lovverk. Dette vil si at selv om kontrakter inneholder klausul om tilbakelevering så må det være plass til dyret som returneres, samt at det skal også skal være plass til dyr som kommer til omplassering for første gang. Derfor er det viktig å finne rett hundeeier og rett hund som går sammen og vil trives i hverandres selskap.

Helt til slutt vil jeg også anbefale deg å forbrede deg til møtet med FOD. De er stenge og ønsker at du skal bevise at du vil bli, og ønsker å være, en god hundeeier som har hunden med i dine fremtidsplaner og lar hunden få delta i alle aspekter av ditt familieliv (ferier, helgeturer og så videre). Videre ønsker de også at du vet hva du kan gi en hund, slik at du ikke får hund på galt grunnlag. Dette vil si at en ikke omplasserer en jakthund til en eier som bare ønsker å vise et jaktimage, men som kan aktivisere og ta seg av jakthunden på en ordentlig måte.

Jeg tror at fremtidige dyreeiere som forstår FODs visjon om omplassering og dyrehold får et annerledes møte med FOD sammenlignet med mennesker som tror FOD er et sted der de bare kan plukke ut en hund, ta hunden med hjem for så å oppdage at dette ikke er rett hund og dermed returnerer hunden for å hente ut en ny hund.  

*signerer og applauderer*

Synes det er bra de er strenge jeg!

Hvor negativt det ble snakket om FOD her..

Synd det er så mange med dårlige erfaringer, da dette er som nevnt en frivillighetsorg som iallefall jeg kun har gode erfaringer fra. Hadde en omplasseringshund fra FOD på Sørlandet for endel år tilbake, og der var vi først i møte og fikk "kartlagt" hvilken hund som kunne passe oss, så ble vi videre formidlet til potensielle "kandidater". Vi måtte ikke bestemme oss med en gang for å ta hunden for godt, husker ikke nøyaktig, men mener vi hadde 14 dager "prøvetid".

Det ville uansett ikke være hundens feil om menneskene bak er sure, man kan vel finne bra hunder hos alle som driver med omplassering vil jeg tro...

Har selv hatt en hund, gordon setter, fra FOD. Og jeg er enig med at "sjefsdamen" er veeeldig sur og vanskelig. Jeg ville ikke fått Logo hvis det ikke hadde vært for ett par av de andre ansatte som mente han ville ha bedre av å komme til ett godt og stabilt hjem, enn å gå i hundegården der. Så de overtalte henne. Heldigvis! Jeg fikk en menneskeredd hund som aldri ble fortrolig med mennesker heller, men han var uansett min fantastiske hund. Ville aldri vært han foruten.

Men jeg tror nok at de som jobber der og skal finne nye eiere, bare har hundens beste i tankene. De gjør nok av og til feil, men det kan jo alle gjøre. Men det å være sur og gretten er jo ikke alltid til hundens beste. Det kan vel heller skremme vekk gode, kommende hunde eiere. Men at de er nøye når de skal finne hund til de som kommer dit, er jo veldig positivt.

I kontrakten jeg undertegnet da jeg "fikk" Logo, stod det bl.a. at han skulle overføres til de hvis jeg av en eller annen grunn ikke kunne ha han mer. Jeg opplevde også, mens jeg en liten stund jobbet der, at en risenshnauser kom tilbake pga den var blitt omplassert til noen som bodde i en bygård i Oslo. Men i og med at den bjeffet i ett sett når den var alene, kunne de ikke ha den lenger pga naboene som klaget. Det visste de ikke på FOD gården, så de har ikke alltid alle opplysningene de trenger om hundene, så det hender jo at enkelte havner i "feil" familie og må tilbake.

Men jeg ville ikke nølt med å kontaktet FOD hvis jeg ønsket en "voksen" hund igjen. De ansatte slipper man jo å omgås den dagen man tar med seg hunden hjem. Så de ville jeg ikke latt meg skremme av ;-)

Uansett, lykke til med valget av hund!

Kristina&Rambo:
jeg er selv en av de som kritiserer fod i denne debatten. men jeg kritiserer ikke arbeidet de gjør! for de har en flott innstilling og er kritiske og det er bra. men når man kommer dit som en person som ønsker seg hund over alt på jord og blir sett på som en inntrenger er ikke det spesielt koselig. og jeg må faktisk si at selv om det kanskje ikke er så bra for en hund å være alene en jobbdag, så tror jeg det kan være bedre enn den stressende situasjonen de er i på fod. for selv om de vil hundenes beste så ser man lang vei at de er gira og stresset. så jeg syns det er bra de er kritiske men det må ikke gå på bekostning av hundenes beste, og i noen situasjoner tror jeg det går galt dessverre.. men all ros til holdningen de har for dyr og at de ikke er bruk og kast produkter. det er jeg helt enig i=)

Signerer denne. Var der selv for mange år siden for å se etter hund og hadde kjempemuligheter med skog rett utenfor der vi bodde og alene hjemme max 2-3 timer om dagen ( hadde en tid før dette måttet avlive tispa vår pga sykdom). Har enda ikke hørt noe og vi endte da opp med å kjøpe valp fra oppdretter i stedet.

Jeg har ikke hatt noe med fod og gjøre men har adoptert en liten fantastisk hund fra Spania. Vi fikk henne gjennom Solplassen i Drøbak, Marianne.

De er kjempe bra!!

zaraogcasper:

Jeg opplevde også, mens jeg en liten stund jobbet der, at en risenshnauser kom tilbake pga den var blitt omplassert til noen som bodde i en bygård i Oslo. Men i og med at den bjeffet i ett sett når den var alene, kunne de ikke ha den lenger pga naboene som klaget. Det visste de ikke på FOD gården, så de har ikke alltid alle opplysningene de trenger om hundene, så det hender jo at enkelte havner i "feil" familie og må tilbake.

Denne riesengutten het vel ikke tilfeldigvis Max? Når jeg var der til intervju etc, kikket jeg en del på en riesengutt som het Max. Vurderte en stund å ta han med hjem, men fant ut at han var litt for sterk for meg siden han dro så fælt i båndet.

Selv synes jeg FOD er et supert intiativ som muligens har "sklidd" litt ut. Jobbet der selv for en god del år siden og var der for å hjelpe til for ikke så lenge siden. Ser at noen av hundene som er der rett og slett hadde hatt det mye bedre i hundehimmelen, man kan rett og slett ikke redde alle. Noen av hundene var så redde og aggressive at det var helt vondt og se på.

Det at de er strenge er egentlig helt fair synes nå jeg, de har sine prinsipper og holder de, helt ok. Selv kunne jeg ikke fått hund siden jeg jobber full arbeidsdag. Jeg mener dette ikke er noe problem for min hund, men han fikk jeg jo også som valp, og har kunnet tilpasse alenetiden gradevis.

De fleste hundene på FOD har ukjent forhistorie og det er derfor viktig at de er litt for strenge enn for slappe. Hvis de trenger mye tid på tilpassing til alenetid vil jo det være uheldig for folk i full jobb som bare har tatt ut ferie en viss tid.

Som sagt det er bra at de finnes, men hvis jeg skulle hatt en omplasseringshund selv hadde jeg nok valgt chalottes selv om det er langt unna meg. Der er hundene atferdstestet og man vet mer hva man får.

Jeg husker dessverre ikke hva hunden het, men meget mulig det var Max.

Og til evt. den som ønsker en omplasseringshund er det mange fine hos Fod. Mener å huske at de i tillegg til de som er på gården, har en perm som er full av hunder som foreløbig bor hjemme eller i "fosterfamilie". Så de har ikke bare de som står og bjeffer og uler. Men jeg er enig i at flere ville hatt det bedre i hundehimmelen. Personlig synes jeg ikke det er noe særlig verdig liv å leve reseten av livet på den gården. Det er en gård som kun passer som en ventestasjon for nytt hjem. De som kommer dit og som tydelig aldri vil få ett nytt hjem, enten det er pga alder eller gemytt, burde få slippe. På fod mener man jo at ingen skal avlives uten at det er helt nødvendig. Der er nok ikke jeg helt enig. Jeg mener avlivning av og til er best for ett dyr. Selv om det ikke er sykt. Livet det lever skal jo også være godt.

Og jeg er enig i det med adferdstest. Det er det maaange av de hundene som kommer inn der som skulle hatt, for virkelig å finne frem til riktig eier. Min Logo er ett  eksempel. Det var ingen som faktisk kjente til omfanget av hans problemer da jeg overtok han. Og det er ikke bra for da har det lett for å bli en hund som prøver hjem etter hjem, før de tilslutt havner i en løpegård på fod for resten av livet.

Håper ikke jeg har skremt noen bort fra å prøve på FOD, for det er også maaaange "enkle" hunder som overhodet ikke har noen problemer der. 

barndomshunden min er fra FOD, det var med nød å neppe vi fikk henne siden søsteren min go jeg var så små. men det gikk til slutt:) skulle egentlig ha en flat valp derfra, men når vi var der såfikk de inn et kull med blandingsvalper. så vi tok en sånn en istede, hehe.

de er fryktelig strenge og sure synes jeg og. ei venninne av meg skulle prøve seg på å få hund derfra, (tror ikke hu har hørt noe fra de) så hu fortalte at forrige hunden dems blei avlivd(han var kjempesjuk) og da blei dama sint. det hjalp ikke med at hunden var dødssjuk engangg. avlive skulle man ikke. hehe 

Uansett hva du gjør. Ring og avtal møte på forhånd. Det gjorde ikke vi. Så annonse i avisa med adresse og tidspunkt for når man kunne komme. Men det kunne man ikke gjøre. Vi ble forhørt av grunnleggeren og fikk beskjed at når noen som passet oss kom inn så skulle vi få beskjed. Det var i -99. Har fortsatt ikke hørt noe. Min samboer kunne ta den med seg på jobb på ett stille kontor med en park utenfor til lufting.

Men nå har vi funnet hundene våre selv. Ble en litt mindre rase enn vi ga beskjed om hos Fod. 

Jeg har hatt hund fra FOD-gården og jeg har kun positivt å si om dem!!  Tydeligvis en av de få...

Vår historie var slik at vi måtte avlive vår hund da den var 9 år.  Denne hadde vi hatt fra den var valp og han var "barnet" vårt på den tiden.  Dagen etter at vi hadde mistet ham så ringte jeg FOD og traff den damen dere kaller gretten og sur, jeg møtte på telefon en eldre dame som brenner for sitt arbeid med å redde hunder som ikke har det så bra.  Når jeg fortalte at vi var i akutt behov av å få en hund pga at vi hadde mistet vår beste venn, så var hun vennligheten selv.  Vi fikk beksjed om å komme og titte samme kveld.  Når vi kom dit så ble vi tatt vel i mot av den samme damen, med beskjed om å ta oss god tid og gå rundt og se om det var noe der for oss.  Telefonen kimte på kontoret hennes hele tiden, og hun ble stadig avbrutt av folk som bare stakk innom for å skaffe seg hund.  Det virket som en ganske så stresset atmosfære der og om noen ble bryskt avvist så forstår jeg det godt.  Vi overhørte en samtale med denne damen og en mor som kom med sine to døtre.  Den ene datteren ville ha en spesiell rase, og mora lurte på om de hadde en slik til dem.  Hun blei bryskt avvist md beskjed om at her kunne man ikke velge rase, og her kunne man ikke få en billig hund til barna sine.  Damen fikk beskjed om å ta med døtrene sine hjem, og komme tilbake den dagen de hadde lyst på en hund for hundens del, og den dagen det var mora som ville ha hund.  De syntes sikkert hun virket brysk, men når man så strømmen av folk og hørte hvordan telefon hele tiden ringte så kan jeg forstå at hun ikke kastet bort tiden på utenomsnakk. 

Vi hadde ikke noe problem med å få hund derfra, vi jobbet fullt begge to og det ga vi beskjed om, det var ingen innsigelser mot det.  Dette var i ferien, og hun sa da at vi skulle bruke resten av ferien på å venne hunden til å være hjemme alene.  Hun sa imidlertid i fra at hun ikke likte at hunder blei plassert inne i bur mens eiere var på jobb.  Vi fortalte om stor hage og at vi bodde på landet, og at vår forrige hund hadde stått ute hele dagen mens vi var på jobb, det var helt i orden.  Siden dette var i ferien hadde de flere hunder som var blitt forlatt når eierne skulle reise på ferie.  hun fortalte om hunder som blei bundet i porten mens gården var stengt, f.eks, og vi fikk se flere permer med hunder som fotsatt bodde hjemme, men som ventet på nye eiere.  Mange av dem var skilsmissehunder, eller hunder hvor eieren var dør og pårørende ikke kunne eller ville ha hunden.  De hadde mange hittehunder, og hunder fra narkotikamiljø som var innbrakt av politiet fordi eieren var satt i fengsel o.l. 

Jeg kan godt forstå at det "tippet over" for henne noen ganger.  Daglig ser hun hunder som blir forlatt eller hunder som kommer fra miljøer hvor de går for lut og kaldt vann, mishandlede hunder og dårlig sosialiserte hunder.  Når det da kommer noen som vil ha en spesiell hund kun fordi den er søt, eller fordi barna vil ha hund, da ser hun kanskje litt lenger, kanskje hun ser at om noen hadde vært like strenge som henne når folk ville ha seg hund, da hadde ikke så mange havnet på FOD-gården.  Kanskje hun har såpass erfaring at hun mistenker at om disse får hund så havner den snart her igjen? 

Med oss var hun i alle fall veldig hyggelig, hun fortalte om hunder vi ikke burde ta pga miljøet de kom fra, hunder vi bare ville få problemer med osv.  Den hunden vi til slutt falt for var en hittehund, det eneste de visste var hvor den var innbrakt og at den var snill og glad i mennesker.  Vi gikk en tur med hunden, men klarte ikke å bestemme oss.  Da foreslo hun at vi kunne ta den med hjem på prøve, også komme tilbake etter 1-2 uker for å skrive kontrakt.  Vi tok med hunden hjem og to dager etter ringte hun og lurte på hvordan det gikk med oss.  Vi endte med å reise inn etter en uke å skrive kontrakt og vi fikk 2 år med en alldeles flott hund før den desverre blei alvorlig syk og døde.  Jeg ringte inn og ga beskjed om dette og ble umiddelbart spurt om vi ville ha en ny hund.

Jeg har kun positiv erfaring med FOD, og om jeg ikke hadde blitt interessert i en spesiell rase og gjerne vil drive med utstilling og slikt, så hadde jeg gjerne tatt hund derfra igjen, og jeg hadde gjerne snakket med samme dama igjen!!  Og jeg kan forstå frustrasjonen hennes, fordi mange har lett for å skaffe seg hund uten at det er skikkelig gjennomtenkt, så blir det flere og flere hunder som blir omplassert eller forlatt.

om FOD - men la oss slå fast at de gjør en utmerket jobb. Jeg har pratet mye med Ellen - som alle beskriver som sur - det er hun i alle fall ikke. Hun gløder for det hun driver med, og da jeg er "en av de slemme" som driver oppdrett, har det vært kvikke diskusjoner, morsomme også. Kanskje hun virker bysk, men det er muligens en maske for å overleve i all elendigheten hun ser.

Jeg trengte hjelp i en kinkig situasjon en gang, ikke hund, men sølvrev. Jeg jobbet i en miljøvernorganisasjon og en av våre medlemmer ringte og fortalte at de hadde funnet denne reven bundet under en Narvesen kiosk i nærheten av Uraparken. Den som hadde funnet den trodde det var en fjellrev og dermed midt i blinken for oss.

Vi kunne ikke hjelpe, men vi kunne følge opp og det ble min oppgave og jeg ringte Ellen selv om det var utenfor det FOD vanligvis gjorde. Håpet jeg kunne komme videre hvis hun visste om noen som kunne overta den. Det gjorde hun og samme dag  fikk reven et nytt hjem på Nesodden.

- Men jeg har også sett hunder med antagelig større ballast enn noen var klar over bli omplassert i gale hender - ingen lykkes i alt de gjør.

Kanskje det er noen som husker samleren med over 70 hunder, lett blanding av Samojed og Japansk Spisshund. FOD tok alle sammen på dagen og ikke minst klarte å finne gode hjem til alle sammen. Nå var ikke disse mishandler da, bare neglisjert og ikke sosialisert, men de ble gode familiehunder. Bare det at FOD tok rubbel og bit og klarte det, er fabelaktig.

Jeg har også blitt møtt med den sure siden, ikke fra Ellen, men en eller annen. Jeg synes der var synd å bare dumpe fôr pelsenen vant på utstillinger, jeg bruker det ikke om det ikke er riktig merke og spurte om det var av interesse for FOD. Da fikk jeg bredsiden om at dette sikkert var gammelt og gått ut på dato ovs. Det var det ikke , en del var gavekort fra Felleskjøpet og resten hadde mer enn lang nok holdbarhetsstid. Det ble med den ene gangen og mannen min leverte 40-50 kg der ute.  Like etter fikk vi revebesøk - ungdyr som faktisk lekte med pelsene, og den levde høyt på alle mulige förtyper gjennom en kald vinter.