Jeg fikk valp i 10 års pressang og en til til 15 års julaften, og med meg går det helt sykt bra, men jeg elsker hunder, har alltid gjort det, og betaler alt selv, men jeg vil gi deg noen tips før du evt får hund: Kjøp deg hundebøker, fordyp deg i stoffet, Det er MYE firtid som går bort, de må gås tur med opptil flere ganger om dagen, du kan ikke lenger være like mye med venner, det er et GIGANTISK ansvar, spesielt med 2, men det er STORT med en også! Det er mye og tenke på, Og pengene renner, Det er jo: Vaksiner, Vetrinær, Leker, Kurver, Bur, Alt av denne sort, bånd osv osv osv! Det er Veldig mye om tenke på! Og en hund er ikke bare og kaste bort når man blir lei, det er et levende vesen som trenger mosjon kjærlighet og mye mer! Jeg dømmer deg ikke, bare forbereder deg, og hvis ikke foreldrene dine er glad i hunder blir det bare vanskligere. Er det noe mer du lurer på osv. kan du bare ta kontakt med meg :-) Det er jo kos med valp! Ønsker deg masse lykek til og krysser fingre og labber her. 

Jeg fikk hund i "eksamensgave". Jeg valgte rase, fant oppdretter og innledet kontakt selv. Hunden ble bare betalt av gavegiveren. Nå var jo dette når jeg var 18, og det skjer mye mellom 15-20. Hva skal skje med den når du studerer?

 Jeg foreslår at du prøver å låne deg en hund noen uker. Bildet man har i hodet av et rosenrødt hundehold er ikke alltid hva som skjer.

 Hvis man er forsiktig og gjennomtenkt tror jeg ikke det er noe i veien med å få hund alene, selv i såpass ung alder. Men man må være forberedt på å investere mye tid og penger. Jeg bor i et hus hvor hunden er "min". Ingen andre går tur med henne eller gir henne mat eller noenting. Jeg kunne allikevel få litt hjelp i valpetiden og det hjalp MASSe. Nå er jeg litt ego når det gjelder hunden min også da. Veldig forsiktig med hvem som får holde på med henne. Det kan nok være mer slitsomt å være alene om en hund når man er yngre. Som sagt synes jeg du burde prøve en periode først. Så er du sikker på at det ikke blir for tungt.

Jeg synes det ikke er noe særlig å gi levende dyr i gaver, det være seg hund som fisk. dette kommer selvfølgelig veldig ann på de som ønsker seg og familien. tror det er bedre å kunne få et dyr utenom bursdager og jul;)

det er jo ofte slik at foreldre ender med ansvaret. ikke alltid...kommer jo selvfølgelig ann på aldern og personen. det er et stort ansvar og mange plikter å huske på og en del ting man må sette seg inn i:)

lykke til

svar her! Eh,foreldrene mine var ikke overbeigestret men,jeg kjøpte min første hund for konfirmasjons pengene!Tok vel 2 dager før de var på godtok valpen helt;).

Men,var jeg som betalte alt,utstyr,mat,dyrlegen og det ble dyrt da hun hadde masse sykdommer.Jeg som trente,gikk turer med henne alltid også.

så klart søstrene mine hjalp til men,jeg hadde jo hovedansvaret var jo det jeg ønsket også.Virker som du er fornuftig og er klar over hvor stort ansvar det er.

Jeg hadde nå mi til sommeren som var ble 12.5 år og syk på slutten.Har nå en ny hund da ikke kan tenke meg leve uten hund;).

du får ha masse lykke til!!

Personlig synes jeg ikke dyr burde gis i gave. Så akkurat en blandingshund som gis bort på finn pga det var en gave og gaven ble litt for mye for bursdagsbarnet.

Så hvis man er ganske ung, er det best at foreldrene evt. de man bor sammen med er helt enig i anskaffelsen (gaven). Fikk selv en valp til jul for ett par år siden og det var etter at jeg i lang tid hadde sagt at jeg ønsket enda en hund. Fant den selv, men sa bare at den kunne jeg tenke meg. Og så var det opp til mann og barn;-) Vet også at kjæresten til sønnen min skal få hund til konfirmasjon, men det er foreldrene som gir henne den og da blir det litt annerledes. Og hun vet selvsagt om det.

Har både hest og 2 hunder og det er strev, men du virker fornuftig og som en veldig ansvarbevisst jente. Lykke til!

så begeistret for å gi dyr i gave...

KUN hvis det er avtalt på forhånd hvor man har brugt mange månder på og finne ut hvilken rase osv som passer dere osv... og du må vere enige med foreldrene dine om hunden da mye kan skje med dit liv, meget lekser osv... Det er jo de som skal stå på forsikrings papirene da du er for ung...

Nu fikk jeg en hest i konfirmasjons gave , men denne hest hadde jeg selv inridd og hatt siden den var føll og jeg tok meg av moren og " broren hennes" så jeg fikk hesten på papiret da ( hadde jo hesten fra før + 2 til)

en hvalp krever meget tid når man først får den hjem... jeg tok meg fri i 3 mnd fra jobb og gikk ut med de hver ca 2 time også på natten . så hvis du skal ha hund i konfirmasjon gave er det nok best du får den når du har sommerferie og tid,,,

da jeg fikk min første egne hund. Hadde passet hunder fast lenge og kunne bittegranne om hund. Men foreldrene mine kunne ingenting om hund. Den skulle være mitt ansvar. Og var det 100%. Ble så vidt kjørt til vet om nødvendig og kanskje til en trening i blandt. Men det var alt. I dag kan jeg si at makan til teite foreldre? Så å overlate hovedansvaret for en hund til barn er ikke akseptabelt av foreldre! De må selv kunne ville bistå om så. Tre år senere skulle jeg gå på skole på en annen kant av landet og hunden forsvant. Ikke tale om at foreldrene mine passet den for meg de mnd. nei, selvom hunden ble trent og brukt av andre i helgene.......og bodde ute.

Resultatet er at jeg har hatt dårlig samvittighet for den hunden siden. Og kommer alltid til å ha det. Og at jeg var dritredd for å skaffe meg hund igjen da jeg flyttet hjemmefra og ønsket det.

Heihei  er selv 14(snart15) og komfen står for tur om mindre en en måned her og hundne er "allerede" i boks for å si det sånn. Men hunden min er ikke bare min hund, men også min mors hund, selvom jeg har hovedansvaret for trening, mating, turgåing, sosialisering osv. Hunden "min" er nå 1år + gammel og jeg ser nå at hadde ikke min mor støttet meg og hjulpet meg masse så hade alldri hunden blitt den hunden han er i dag så jeg anbefaler ikke akurat å kjøpe seg hund alene, men i felleskap med en voksen/forelder fordi det er et stooort ansvar med valp/unghund..

Dømmer deg ikke på noen måte men man vet jo ikke om du virkelig vil gå inn for dette med hund før du har fått hunden og dte er i "problem" tidene sine og det er da det største "problemene" intreffer og noen får plutselig "allergi" ol  så tenk MYE over det før du eventuelt anskaffer dge en hund.

MHV Fride & en sovende Rocky.

Mine tvillingjenter på snart 12 år har mast om valp etter at vår forrige hund døde for snart 2 år siden. (Han ble nesten 14 år gammel). Nå i februar hentet vi lille Tinka som da var 8 uker og til de grader valp. Skal si deg det var noen som fikk en liten overraskelse! Det er STOR forskjell på å ha en voksen hund, (ser du passer en hund), og en valp! Jentene mine har vokst opp med hund, MEN han var 4 år da de ble født, så de har bare hatt "ferdighund". Han tissa ikke inne, han kom når du ropte på ham, han tygde ikke på alt mulig, han kunne sitt, ligg, på plass, nei, ikke der etc. Han stakk aldri av, trengte ikke å være i bånd, dører kunne stå åpne uten noe problem osv. i det hele tatt, han var en serdeles behagelig hund, snill og lydig. Den lille frøkna som kom hit var IKKE "ferdighund" og det er LAAANGT igjen til hun er det! Damerne her i huset har oppdaget at det ikke er bare artig å ha valp. Da hun tygde på en mobiltlf. som bare plutselig havna på gulvet ble det oppstandelse kan du tro :-) Tiss og bæsj er IKKE artig å ta opp. Ikke vil hun kose heller, skal bare bite..

Heldigvis anskaffet ikke vi oss valp bare fordi jentene ønsket det. Mor og far var like lystne på ny hund som de var så derfor går det nok bra her, men det hadde ALDRI gått bra om valpen skulle være bare jentenes ansvar.

Jeg dømmer deg ikke, prøver ikke å skremme deg, kommer bare noen egne erfaringer :-)

Bare husk på at det er ENORMT STOR forskjell på valp og voksen hund!

Lykke til :-)

Jeg syns det er helt feil å skaffe hund i en familie hvis ikke alle familiemedlemmer er innstilt på å ha hund. Spesielt gjelder dette dersom det er en eller begge foreldrene i familien ikke ønsker hund eller liker hund.

En 15-åring (eller en 12-åring) kan godt ha det daglige ansvaret for en hund, men så lenge at man selv er sine foreldres ansvar må også eventuelle dyr være foreldrenes ansvar. Da tenker jeg ansvar til syvende og sist. F.eks. om 15-åringen blir syk eller 19-åringen vil flytte hjemmefra, da er det foreldrene som er ansvarlig. Også om hunden blir syk og det krever kostnader er det foreldrene som må stille opp og ta ansvaret dersom ungdommen selv ikke greier det.

Men hvis alle parter er enige om at hund er ålreit å ha, og at de voksne i familien er innstilt på både ansvar og hundehold, da kan man godt skaffe hund og si at den i hovedsak er 15-åringen sin hund. Men ansvaret.... det kan man ikke som voksen fraskrive seg uansett!

Jeg var 13 år da jeg fikk hest, samme året fikk broren min valp på 10 års dagen sin. De var begge fra faren vår og de ble begge tatt vare på sammen med våre foreldre. Selv om de var "våre" var ansvaret hovedsaklig på foreldrene, slik at de skulle være sikret et godt liv på alle måter. Sunt å lære litt ansvar for dyrene på egen hånd. Vi vokste opp med dyr over alt, så det ble ikke stor forandring for noen av oss, bare at vi fikk våre egne dyr. Det kommer sikkert litt an på foreldrenes innstilling også når man er så ung. både jeg og broren min jobber i dag med dyr på hver vår kant og det er pga oppveksten vår at vi fikk den "dilla" så tidlig. Er du slik som vi var og er, så elsker du dyr og vil gjøre alt du kan for dem. Det som vil bli utfordingen din er foreldrene kanskje, siden de ikke ønsker hund.

Lykke til uansett!