Eva&Findus:

Jo, men da sier du selv at han har en annen måte å vise følelser og være romantisk på enn det du har. Er det nødvendigvis så galt? Det er som sagt noe som heter kjærlighetsspråk, og vi har alle vårt ulike. Hvs om hansmåte å vise at han er glad i deg på er kanskje å skrive, gi deg blomster og en hemmelig pakke i veska? Hva om han har lest om alle disse som putter hemmelige romantiske lapper overalt (det leser man nemlig om i bøker og blader), og så tenker han at, "det kan jeg jammen gjøremed gaven"? Eller "hun blir sikkert glad for blomster"?

Og hva tror du om G? Tror du virkelig at han ikke elsker deg?

 Er du trygg på ham, stiller han opp i kriser, kan du stole på ham? Og er han den rette for deg, noen du kan se for deg framtiden med? Det er jo det som teller, og det du må spørre deg selv om.

Det er måten alt ble gjort på og alt det som ikke ble gjort. Han la en gave i veska mi, som jeg ikke engang skjønte var fra han før jeg hadde åpnet den og hadde tenkt meg om. Han skrev et dikt som hundresvis leste før meg på nettet og han bokstavlig talt slang en bukett i fanget mitt. Han han personlig gitt meg disse tre tingene så hadde saken vært helt annerledes.Er det ikke vanlig og helt naturlig å få en klem og gratulerer med dagen fra samboeren sin?

Nå er jeg så forvirret så på de andre spørsmålene så må jeg tenke ( og jeg vil ikke brette ut så mye mer nå).

FLY:

Skam deg Fly, håper du godtar min gratulasjon nå. Gratulerer med dagen i går:)

Men du sier at mannen din er primitiv, det er jo supert, da kan du jo gjøre som du vil, bare han får mat og rent tøy så vil han tro at alt er i skjønneste orden.

Og nei, jeg syntes ikke du er egoistisk, jeg har en slik mann selv jeg, og jeghar påpekt at hvis jeg ikke får en gratulasjon på dagen min så blir jeg sur. Så da vet han hva han har i vente.

Hehe... Takk for gratulasjon, men jeg er glad dagen er over.

Det som er dritt med en primitiv mann er at han tror andre også er det.

Nå har jeg passert 40 og i allefall fått med meg litt om hvordan dette med menn og forhold fungerer ;o)

Både min nåværende samboer og jeg har hatt tidligere forhold. Har selvsagt hatt mine runder med banning, grining og slamring med dører, men, har også etterhvert innsett at menn og kvinner er litt ulikt laget. Vi kvinner er så mye mer opptatte, og sårbare for, de mentale og følelsesmessige tingene. Vi blir lei oss fordi vi har forhåpninger som ikke er reelle og som i mange tilfeller mannen ikke engang er klar over at vi har. Tanken har rett og slett ikke falt dem inn !

Ikke fordi de er slemme eller likegyldige, men fordi menn flest er rimelig lite opptatt av slike ting av natur.

Løsninga, som fungerer utmerket for oss i allefall, er å innse at ingen er tankelesere, samtale må til.

Jeg har forklart min kjære hvilke ting som er viktig for meg og at jeg blir svært glad om han viser litt interesse i ny og ne. Jeg har også forklart ham at dette med oppmerksomhet, et lite kompliment osv er ting som gjør meg glad og jo gladere jeg er jo mer "kjæreste" blir jeg. På alle måter ;o)

Rett som det er så glemmer han det, men da er det bare å tenke som man gjør med bikkja " HAN HAR IKKE LÆRT DET ENDA" ;-) Ikke dermed sagt at menn generellt er dumme eller uvitende, men seriøst jenter, vi skjønner ikke alltid oss selv engang, så hvordan i alle dager skal en mann klare det ?

Så mitt råd er snakk med ham., fortell at dette er noe du synes er vondt og vanskelig, men også om det er ting han skulle ønske var annerledes i forholdet.  Gi ham tid og ikke overkjør ham med dine ting.

Det hender fortsatt at jeg dytter litt borti ham for å få nok kontakt til å få fortalt at dette er en "jenteting" og derfor viktig for meg. Fortsatt kan han se oppriktig overrasket ut og svare " Dette også???"  ;o))

Men, for hver runde vi har hatt med slike samtaler har vi blitt bedre kjent med hverandre og jo lettere er det å godta at han er den han er, selv om jeg drømte om noe helt annet da jeg lekte "Prins og Prinsesse" med dukkene mine.

Det som er synd mitt i det hele er at dette utspilte seg på din bursdag hvor du hadde helt andre forventninger og dermed ble såpass såret at du nå lettest ser de negative tingene.

Det kan være som en annen her nevnte, han ble kanskje skuffet fordi du hadde "hundegreier" på gang denne dagen også, at han føler seg litt tilsidesatt pga din hundeinteresse ?

Her har vi hver vår hovedinteresse, men fordi vi begge vil inkludere våre ting i forholdet er vi enige om at vi skal lytte til hverandre når det er en som har noe spes å dele. Så har vi også funnet ting vi liker å gjøre sammen.

Tenk nøye gjennom hva som er viktig for deg i det daglige og snakk med ham - tankelesere er en sjelden ting :o))

Millan76:

 

Er det ikke vanlig og helt naturlig å få en klem og gratulerer med dagen fra samboeren sin?

Jo, det er det, så akkurat der kunne han ha skjerpet seg. Men kanskje han trodde at en gave, en blomst og et dikt var nok? Som sagt, kanskje han går rundt og synes han var kjemperomantisk- og så ble han sur fordi du ikke takket?

Som Huja sier- vi har litt ulike forventninger. Og de fleste mannfolk er ærlig talt noen kløner på romantikk, iallefall den typen romantikk vi kvinner drømmer om.

Dere har dessuten ikke vært sammen så lenge, så dere kjenner hverandre ikke så godt enda. Eller, dere gjør jo det, men ikke på samme måte som man gjør når man har vært sammen i årevis. Dere har bare bodd sammen et år, og har akkurat begynt å komme inn i hverandres væremåte. Da oppstår det lett misforståelser, fordi dere ikke kjenner hverandres kommunikasjonsmåter og handlemønster helt, og fordi dere kanskje enda ikke har lært dere å akseptere den andres natur helt. Likevel har dere vært sammen lenge nok til at den stoooore forelskelsen kanskje har dabbet litt av, "bedageligheten" sniker seg innpå, og da er det lett ås tille spørsmål ved sine følelser.

Trust me, jeg kjenner til det. Men etterhvert som tiden gikk fant jeg likevel ut til at gubben var den jeg uansett vil dele livet med, og jeg ble trygg igjen. Og jeg lærte meg å akseptere våre ulikheter, uten å bli usikker av den grunn- og ikke minst det at om jeg vil ha noe eller vil han skal gjøre noe spesielt- ja da må jeg SIFRA, for ellers forstår han ikke at noe er galt. Sånn er det med mannfolk, det virker som de tror at "den som tier, samtykker" eller noe i den duren!:)

Jeg slutta for min del å forvente noe som helst etter den gangen avtalen var at jeg skulle hjelpe han å huske morsdagen så jeg ikke skulle bli sur:) Vi dro sammen på butikken, og da dagligvarene var innkjøpt og kommet i bilen så spurte jeg om han hadde husket morsdagsgave. HUFF! Sa han og så føyk han ut av bilen og inn på blomsterbutikken. Han kom tilbake etter fem minutter med en bukett i handa. "Fy f... så dyrt det er med blomster! 128 kroner måtte jeg ut med" var det glade budskap, samtidig som han slengte buketten på dashbordet. Jeg kunne ikke dy meg, men sa spydig at jeg var vel ikke verd såpass da. Det var siste gangen jeg forventet noen slik oppmerksomhet fra den kanten. Og siste gangen jeg ble fornærmet, for da holdt det for resten av livet. Buketten visna etter 1 dag:)

Men ungene mine er kjempeflinke, både til å gi klemmer og lage fine kort. Det er ikke prisen som betyr noe, men at du ble tenkt på.

Så du er ikke alene Millan76. Sett pris på de som viser at de setter pris på deg på dagen din du, og se bort fra de andre. Det er mitt råd.

og skjønner at du er skuffet. Du sier du ikke snakker mye om følelser og at du viser at du er takknemlig for oppmerksomhet og sånn. Senere skriver du at han er en primitiv mann.

Jeg tror mange av skuffelsene vi damer opplever bringer vi på oss selv. Vi tror at våre bedre halvdeler leser tankene våre. Vi tror de skal vite hva vi vil uten at vi sier det til dem. De der fohold greiene er ikke enkelt hvis man ikke snakker sammen. Men som nevnt har jeg forståelse for at du er lei deg. for uansett om menn ikke er tankelesere, må man da kunne forvente en anelse av oppvartning på bursdagen.

Gratulerer med vel overstått!

Eva&Findus:
Duh, kunne ikke finne det diktet der du vet jeg- har han fjernet det eller? Kunne jo ikke dy meg for å sjekke, hehe..;)

Ja han har fjernet det. Han legger det nok ut igjen... tror jeg. Han fjerner innlegg hvis jeg kommenterer litt krasst.

AndreaogBounty:

og skjønner at du er skuffet. Du sier du ikke snakker mye om følelser og at du viser at du er takknemlig for oppmerksomhet og sånn. Senere skriver du at han er en primitiv mann.

Jeg tror mange av skuffelsene vi damer opplever bringer vi på oss selv. Vi tror at våre bedre halvdeler leser tankene våre. Vi tror de skal vite hva vi vil uten at vi sier det til dem. De der fohold greiene er ikke enkelt hvis man ikke snakker sammen. Men som nevnt har jeg forståelse for at du er lei deg. for uansett om menn ikke er tankelesere, må man da kunne forvente en anelse av oppvartning på bursdagen.

Gratulerer med vel overstått!

Som du selv ser så er det ikke lett for han heller. Her skriver jeg veldig rotete skjønner jeg. Først det ene og så det andre, som deretter er motsetninger. Jeg har vanskelig å snakke om følelser, slik som at jeg ble, og er lei meg for i går. Men jeg forteller han hva jeg ønsker av "atferd" . Han er primitiv på den måten en her tidligere skrev.

HuJa:

Nå har jeg passert 40 og i allefall fått med meg litt om hvordan dette med menn og forhold fungerer ;o)

Både min nåværende samboer og jeg har hatt tidligere forhold. Har selvsagt hatt mine runder med banning, grining og slamring med dører, men, har også etterhvert innsett at menn og kvinner er litt ulikt laget. Vi kvinner er så mye mer opptatte, og sårbare for, de mentale og følelsesmessige tingene. Vi blir lei oss fordi vi har forhåpninger som ikke er reelle og som i mange tilfeller mannen ikke engang er klar over at vi har. Tanken har rett og slett ikke falt dem inn !

Ikke fordi de er slemme eller likegyldige, men fordi menn flest er rimelig lite opptatt av slike ting av natur.

Løsninga, som fungerer utmerket for oss i allefall, er å innse at ingen er tankelesere, samtale må til.

Jeg har forklart min kjære hvilke ting som er viktig for meg og at jeg blir svært glad om han viser litt interesse i ny og ne. Jeg har også forklart ham at dette med oppmerksomhet, et lite kompliment osv er ting som gjør meg glad og jo gladere jeg er jo mer "kjæreste" blir jeg. På alle måter ;o)

Rett som det er så glemmer han det, men da er det bare å tenke som man gjør med bikkja " HAN HAR IKKE LÆRT DET ENDA" ;-) Ikke dermed sagt at menn generellt er dumme eller uvitende, men seriøst jenter, vi skjønner ikke alltid oss selv engang, så hvordan i alle dager skal en mann klare det ?

Så mitt råd er snakk med ham., fortell at dette er noe du synes er vondt og vanskelig, men også om det er ting han skulle ønske var annerledes i forholdet.  Gi ham tid og ikke overkjør ham med dine ting.

Det hender fortsatt at jeg dytter litt borti ham for å få nok kontakt til å få fortalt at dette er en "jenteting" og derfor viktig for meg. Fortsatt kan han se oppriktig overrasket ut og svare " Dette også???"  ;o))

Men, for hver runde vi har hatt med slike samtaler har vi blitt bedre kjent med hverandre og jo lettere er det å godta at han er den han er, selv om jeg drømte om noe helt annet da jeg lekte "Prins og Prinsesse" med dukkene mine.

Det som er synd mitt i det hele er at dette utspilte seg på din bursdag hvor du hadde helt andre forventninger og dermed ble såpass såret at du nå lettest ser de negative tingene.

Det kan være som en annen her nevnte, han ble kanskje skuffet fordi du hadde "hundegreier" på gang denne dagen også, at han føler seg litt tilsidesatt pga din hundeinteresse ?

Her har vi hver vår hovedinteresse, men fordi vi begge vil inkludere våre ting i forholdet er vi enige om at vi skal lytte til hverandre når det er en som har noe spes å dele. Så har vi også funnet ting vi liker å gjøre sammen.

Tenk nøye gjennom hva som er viktig for deg i det daglige og snakk med ham - tankelesere er en sjelden ting :o))

TAKK... Alt dette var godt å høre.

Åh, kommenterte du krast på det? Kanskje han ble fornærmet over det, at det er derfor han var avmålt igår? Mulig han har lagt mye omtanke i dette og syntes han hadde gjort noe veldig flott, og så forstår han ikke hvorfor du er sur?

Men du, hvis du har vanskelig for å snakke om følelser, og han er bedre i teorien- hvorfor ikke sende ham det første innlegget du skrev her?

Bare pass deg for å ikke havne i en sånn ond sirkel- du blir fornærma, sier ingenting, han skjønner ikke hvorfor og blir fornærma, sier ingenting, du blir enda mer lei deg, og han blir sint- og så skapes en enorm avstand. Jo lengre det går, jo verre blir det.

Synes du skal ta det opp med ham jeg, uansett- enten på den ene eller den andre måten. Jeg venter på oppdatering, hehe..:) Har fulgt med dere såpass lenge nå, at jeg engasjerer meg. ;)

Eva&Findus:
Duh, kunne ikke finne det diktet der du vet jeg- har han fjernet det eller? Kunne jo ikke dy meg for å sjekke, hehe..;)

IKKE røp dette "der" er du snill. Jeg viser han mulig dette her, men vil gjøre det selv når tiden er riktig.

Jeg kan godt skjønne at du ble skuffet og lei, vi har jo ofte store forventninger om oppmerksomhet på bursdagen vår.

Men hvis du tenker etter så prøvde han jo å være romantisk, han la igjen en gave som du skulle bli overrasket over å finne, hvor mange ganger har vi ikke sett det på film og syns det har vært romantisk? Det samme med diktet. Og det med kort og menn har jeg vel egentlig gitt opp, tror ikke det betyr noe for dem og da tenker de ikke så langt at de skjønner at vi syns kortet er minst like viktig. Jeg skjønner virkelig din reaksjon men jeg tror han mente det godt og han syns nok selv han var veldig "flink" og oppfinnsom. Og når han ikke fikk den responsen han trodde ble nok han også skuffet og lei. Er ikke lett det der å få menn til å forstå hva vi virkelig vil ha. Uansett, gratulerer med overstått og lykke til. Syns du skal fortelle han hva du følte og hva du trenger så kanskje han sier hva han føler også.

Millan76:Han la en gave i veska mi, som jeg ikke engang skjønte var fra han før jeg hadde åpnet den og hadde tenkt meg om. Han skrev et dikt som hundresvis leste før meg på nettet og han bokstavlig talt slang en bukett i fanget mitt. Han han personlig gitt meg disse tre tingene så hadde saken vært helt annerledes.

Og ikke ha samme interesse respekterer jeg, men det skal gå begge veier. Også det å være med på noe for den andre sin skyld. Noe jeg gjorde hele forrige lørdag, og bikkja fikk nesten ikke tur pga det. (Nå syter jeg fælt.) Men jeg klagde ikke da og jeg deltok, for han hadde sagt ja for oss begge uten å spørre meg. Jeg ville gjerne gjøre noe sammen han, men han jobber nattskift denne uka og har ikke spurt om bytting.

Det høres ut som om han er en monstermann, men det stemmer ikke....!!! Han er nok bare en enkel primitiv mann. Jeg får bruke klikker eller positiv forsterkning og se om det hjelper. Ellers blir det atferdsterapaut, vil i det lengste unngå kastering pga atferden.

Hahahahaha...:-)))

Unngå kastrering hvis du kan, ja! ;-)

Jeg skjønner jo at du ikke syns han er en monstermann, da hadde du vel neppe bodd sammen med han. Men ja.... positiv forsterkning kan nok absolutt være på sin plass her! Det du gjorde i forbindelse med bursdagen var nemlig negativ forsterkning.

For all del - han kunne gjort ting annerledes. Men kanskje syntes han at han gjorde alt riktig. Han ga deg gave, som en overraskelse i veska. Han la ut et dikt som mange andre også hadde lest - i motsetning til å aldri vise kjærlighet offentlig. Og du fikk blomster. Jeg tipper at hvis dine reaksjoner på de to første tingene hadde vært annerledes ville også blomsteroverrekkelsen vært annerledes.

Men fram til da hadde du blitt mer og mer skuffet, og uttrykte det med hele deg. Da gadd han ikke mer, tipper jeg.

Så akkurat som med hunder - vær flinkere til å si når du syns det han gjør er bra, og prøv å bære over med det du syns er mindre bra. Men med mennesker kan man i tillegg forklare for dem - i ettertid, når man har roet seg - hva man setter pris på og hvorfor man ble skuffet.

Uff, og så jeg som satt her og ventet på en hyggelig oppdatering.. Men hvorfor har dere ikke skværet opp- snakker dere ikke sammen?

Her tror jeg bare du må ta affære hvis dette skal gå bra, huk tak i ham i en ledig stund og bare forlang at dere setter dere ned og snakker sammen. Det blir jo ikke noe bedre av denne tausheten.

Lykke til, håper dere får ordnet opp- dere har det vel bra sammen sånn ellers?

*klem*

Eva&Findus:

Uff, og så jeg som satt her og ventet på en hyggelig oppdatering.. Men hvorfor har dere ikke skværet opp- snakker dere ikke sammen?

Her tror jeg bare du må ta affære hvis dette skal gå bra, huk tak i ham i en ledig stund og bare forlang at dere setter dere ned og snakker sammen. Det blir jo ikke noe bedre av denne tausheten.

Lykke til, håper dere får ordnet opp- dere har det vel bra sammen sånn ellers?

*klem*

Det er ikke alt man kan ta opp med barn tilstede.

på det.

Svarte du på hans sms? Takket du for gaven og diktet?

Du ønsker å ha ham med på "dine ting" med hunden. Har du fortalt det til ham? Og hva med deg, er du med ham på det som han liker å drive med?

Menn er ikke like flinke som hunder til å lese kroppspråket vårt. De må vanlighvis bli fortalt hva vi mener.

Jeg ser det er noen dager siden du hadde bursdag, men må svare allikevel. Kjenner meg litt igjen nemmelig ;) 
Man har forventninger til hvordan den helt spesielle dagen skal bli, og så blir man skuffet fordi det ikke ble helt som man hadde håpet/trodd/tenkt.

Jeg kom over en bok som heter "Kjærlighetens 5 språk" med undertittelen: Hvordan uttrykke hjertevarme overfor den du er glad i. Skrevet av Gary Chapman.
Den forklarer hvorfor vi har disse forventningene, og hvorfor de ikke alltid blir innfridd.
For meg var det en ahaopplevelse å lese den, og den har hjulpet meg til å forstå mine nærmeste (og meg selv) på en ny og bedre måte.

Kort fortalt: alle har sitt primære kjærlighetsspråk. Og denne boka deler dem inn i 5 ulike typer (med underkategorier) og det er: 1.Anerkjennende ord, 2. Tid (for hverandre), 3. Ta i mot og få Gaver, 4. Ta imot og få Tjenester og 5. Fysisk berøring.

Jeg tillater meg en ørliten analyse utfra de 5 kjærlighetsspråkene;)
For meg virker det som om din kjære har Gaver som sitt kjærlighetsspråk. For å vise kjærlighet har han overrasket med en pressang i veska som du skulle bli glad for når du oppdaget den. Mulig han ventet på en lykkelig telefon fra deg om hvor fin gave han hadde gjemt, men som uteble? Han har kjøpt inn blomster, (sikkert i farger du liker) som du ikke "la merke til" fordi du forventet noe helt annet. Da du ikke ble glad for gaven og heller ikke blomstene (fordi du ventet på klemmen som ikke kom) så ble det en nedtur... Han har skrevet et dikt til deg, som skulle ligge og vente på deg til du kom på nett... Alt sammen er jo kjærlighetserklæringer fra hans side, som du ikke har "forstått" og satt pris på, men som han har planlagt og tenkt på sikkert i et par dager i alle fall. Dermed tok du ikke imot hans måte å vise omsorg og gjøre dagen din god på :) Er det rart han heller ville sitte i parkeringskjelleren?
Antagelig er det gaver han ønsker av deg når han har bursdag, og muligens han blir frustert av å "bare" få en klem og ektra oppmerksomhet på sin dag når du skal vise ham at du bryr deg?

Vi er gjerne sånn at vi viser kjærlighet på den måten vi selv ønsker å bli vist kjærighet, men når man har ulike kjærlighetsspråk, så blir det "språkproblemer". Du er ikke utakknemmelig, du har bare et annet kjærlighetsspråk enn han, og forventninger i forhold til det. Nok analyse og hobbypsykologi fra min side ;)

Hehe, mye man skal skrive om på et hundeforum!

Uansett, vel overstått!
Synes du skal fortelle ham hva du føler, jeg!