Så står man her igjen. Med syk hund, nå som jeg endelig trodde det verste var over. Lille dyret har fått forkalkninger i ryggraden, og diagnose lumbosakralt syndrom. Han skal gå fast på Rimadyl, til medisinen enten ikke virker lenger eller forkalkningene blir så store at de trykker på nervene. Og da er det ikke mer å gjøre.

Jeg lurer på om noen her har/har hatt hunder med forkalkninger i ryggen? Og hvor lenge hundene levde med dette? Og hvordan hverdagen var? I det hele tatt er jeg takknemlig for all informasjon. Jeg har fått vite en del hos dyrlegen, og er veldig obs på hva jeg skal unngå, men det hadde likevel vært fint å høre om andres erfaringer.

Jeg som var så glad fordi kloløsningssykdommen er over, og så kommer dette... Ingen god dag.

Jeg vokste opp med en boxertispe som hadde stort sett alt av "vanlige" boxersykdommer, deriblant forkalkninger. Hun levde et langt og lykkelig liv på Rimadyl og ble elleve år. Merket at hun ble stivere i bevegelsene de siste årene, men fremdeles høy livskvalitet, så vidt vi kunne se. 

En kongepuddel jeg kjente, levde også godt og lenge med forkalkninger. Det er ikke nødvendigvis kroken på døra!

Jeg kan ikke si så veldig mye. Først kan du høre med veterinæren om Metacam kan være mindre bivirkningsfarlig enn Rimhadyl? Vet en del vet. sverger til Metacam fremfor og tror det er pga. bivirkningsfaren? men mulig det er på kort og ikke på lang sikt. Vet hunder har gått fast på R. i noen år, og at det har gått bra. Når det gjelder forkalkninger i rygg er det noe jeg har hørt mange har fått påvist i veldig stor grad i 6-7 årsalderen i det siste. Da i forbindelse med rtg. av andre grunner......og dette er hunder som ikke har vist symptomer på ryggvondt over tid forut. Forkalkningene har da vært så utbredt at det høres som et "syndrom" eller en slags sykdom? fordi omfanget ikke er som etter noen få skader. Vet ikke om det er tilfeldig, men noen av disse har veldig rette fine rygger. Har din det?

Huff, dette var leit! Har sett utfra innleggende dine hvor mye hunden har slitt med sykdom tidligere.

Har ikke selv hatt hund med dette problemet, men etter å ha gått til dyrlegen en gang i uken i to år har man jo sett en del hunder med problemer. Jeg spør og graver om alt, så har fått med meg litt om det.

For meg virker det som om det varierer litt på hundene (sikkert grad av forkalkninger). Noen fungerer på bare Rimadyl, andre på akupunktur noen på begge deler. Noen fungerer ikke i det hele tatt, uansett. Men ikke ta dette som en dødsdom enda. Prøv med medisiner og akupunktur først, se hvordan det går!

...det føles bare så urettferdig. Som om han ikke har vært nok syk!

Ryggen hans har litt svai (salform), men ikke veldig mye. Den kunne selvsagt vært rettere, men jeg vet ikke om det hadde gjort noen forskjell. Han er ikke mer enn fem år heller... Og siden han har vært så mye syk før, ville jeg så gjerne at han skulle være frisk og ha det bra nå. Så det er mye oppdagelser av forkalkninger for tiden?

Vi legger oss ikke ned og gråter - vi skal blant annet være med på kurs i rallylydighet snart, og jeg har tenkt å fortsette å være mye i marka med ham. Men det er jo veldig greit å vite om, og dermed unngå vonde bevegelser og hopp! Så jeg tar det ikke akkurat som noen umiddelbar dødsdom. Men det er så trist likevel. Vi har kjempet så hardt for å bli kvitt kloløsningssykdommen, og akkurat nå når ting har gått bra, så kommer dette. Jeg vil bare at han skal ha et godt liv, uten smerter!

Og derfor lurer jeg jo også på hvor lenge en hund kan gå på Rimadyl/Metacam, og hva slags bivirkninger jeg skal se etter. Vi starter med Rimadyl nå, for det er mye lettere å få i ham enn Metacam (tro meg, vi har gått lenge på Metacam også...), som må sprøytes inn i munnen hans med sprøyte. Og når han da spytter ut av full kraft, hoster og harker og pruster og peser, er det mye enklere å putte noen tabletter i en Frolic og ha på litt leverpostei - da glir det ned.

Takk for alle svar, vil gjerne ha flere innspill!

Tråden er flyttet til forum for helse og sykdom.

Moderator 2.

Jeg havde for nogle år siden en golden retriever, som pludselig fik voldsomme smerter i bagbenene og blev næsten lammet i bagparten. Det skyldtes forkalkninger, der var vokset ind i rygmarvskanalen og trykkede på nerverne til bagben og hale. Min hund gennemgik en operation, hvor dyrlægen fjernede den øverste del af den ryghvirvel, hvor problemet var. Så kunne nerverne bule lidt opad og på den måde undgå at blive klemt. Det virkede fremragende. Min hund blev smertefri og kunne gå og løbe igen. Han var to år, da han blev opereret, og han levede et godt og normalt familiehundeliv, til han blev 13 år. De sidste par år fik han prednisolon pga. allergi, men det havde nok også en effekt på den smule gigt, han nok havde på det tidspunkt.

Hvis ikke din egen dyrlæge kender denne operation, så prøv at finde en anden, der gør. Det er måske ikke alle tilfælde, der er egnet til operation, men det bør da vurderes, om ikke en operation kan hjælpe din hund. Det vil give den en meget bedre livskvalitet end bare at skulle leve på smertestillende medicin. Lidelsen er MEGET smertefuld, sagde min dyrlæge. Det er vist ikke nogen specielt kompliceret operation. Min hund var på benene få timer efter operationen, og han forsøgte endda selv at springe ind i bilen, da jeg kom for at hente ham om eftermiddagen. Han var nok bange for, at jeg skulle efterlade ham hos dyrlægen igen, ligesom jeg havde gjort, da jeg afleverede ham til operation om morgenen :-)

Mvh. Jamie

har bare erfaringer fra medisinering jeg:forrige hunden min,engelsk setter fikk som 7 åring påvist sterk grad hd,verste tilfelet legen hadde sett på ene hofta.

hadde jo middels hd med forkalkninger da var 1,og tror utviklingen ble såpass pga høyt stofskifte og ganske overvektig pga det.Det hjalp jo ikke på bena akkorat.

startet først på rimadyl,fungerte strålende men,ble dårlig i magen.Skiftet da til metacam med like god virkning.

hun gikk på det helt til måtte avlives i sommer og uten det fungerte hun ikke.Gikk da på det i 5.5 år og fikk ingen bivirkninger av så lang bruk!

hun var meget ofte til legen for sjekker,jeg ga aldri medisinen i sprøyta da!Det har aldri gått så bra!Hehe.

ga hun det bare i en servelat bit jeg!Er jo dråpeteller på den,2 mililiter som hun fikk var vel 30 dråper om jeg husker rett.

mye enklere enn med tabletter som hun spyttet ut untatt når var gjemmt i brunost da...

håper det går bra og god bedring til bisken!

Har selv ei leonbergertispe på 7 år som fikk påvist forkalkninger i ryggen for ca 2 år siden. Men hun har ikke noen plager av det ennå. Har trimmet henne jevnt oppover for å styrke musklaturen hennes. Hun har ikke hatt noe behov for smertestillende, og jeg håper hun holder seg i god form noen år ennå. Har vært jevnlig hos dyrlegen for å være mer sikker på at hun ikke har vondt.

Hun lever et helt normalt liv, og har et kjempegodt humør. Så hun er ikke plaget av forkalkninga.

Først - jeg ble litt forvirret av denne flyttingen mellom forum, og så har vi vært på kurs i rallylydighet hele helga. Derfor svarer jeg litt sent.

Men det var godt å høre at det finnes hunder som har levd lenge både med forkalkninger og på medisin. Vi er nok langt forbi der at han ikke har noen plager av det; uten medisin har han så vondt at han ikke vil gå tur en gang - og DA har han vondt, for jeg har skjønt gjennom tidligere kloløsningsproblemer at han har fryktelig høy smerteterskel. Når han viser for meg at han har vondt, da er det ille! Så smertestillende er en nødvendighet her.

Dyrlegen sa at på mennesker kan man gå inn og stive av ledd i ryggraden, slik at smertene blir mindre, men han gjorde ikke det på hunder. Jeg kan spørre ham neste gang vi er der om den operasjonen som du nevner, Jamie, takk for tips om det.

Vi har meldt oss på ettårig kurs i spesialsøk med oppstart i august, og jeg må innrømme at jeg fikk litt betenkeligheter med å melde oss på noe sånt - en seks år gammel hund med forkalkninger, og bruke over 20.000 på å utdanne til spesialsøkshund. Men dersom det er såpass gode muligheter for å leve lenge, tror jeg vi går for det likevel. Det er jo like mye en utdannelse av meg som av ham.

Flinke bisken min, som gikk til gull i rallylydighetskonkurransen på kurset i helga :)