Jeg blir snart sprø!! Tulla mi har ikke helt fått med seg at men skal spise der maten står. Dermed tar ho med seg ei og ei kule heeeelt fra kjøkkenet og inn på stua. Enten ligger ho da og knasker på det midt på stueteppet, og etterlater mase fine små smuler, eller i sofaen sin, og etterlater masse smuler der. Jeg har prøvd flere ganger å få bort dette, men det ender bare opp med at ho tror at maten er ulovlig å ta, og jeg må overbevise henne om at maten faktisk er hennes. Har prøvd å stenge henne inne på kjøkkenet når ho skal spise, men siden ho liker å spise flere måltider gjennom dagen, og styre dette selv, funker ikke det. Jeg har prøvd å stoppe henne fra å løpe fram og tilbake, men sart som ho er, blir ho så usikker at ho mister matlysta for en stund. Jeg har prøvd flere slike snille metoder, men ingenting har funket hittil. 

Må bare få legge til at dersom jeg ikke får orden på dette, er det ikke noe stort problem. Det er bare fryktelig irriterende når jeg sitter her med besøk, og ho flyr fram og tilbake. Snart har jeg også en liten datter som tross alt skal ligge på golvet, og da helst uten masse smuler. Pluss at for å komme til kjøkkenet, må man gjennom soverommet. Lite kult at tulla skal fly fram og tilbake når datteren min skal sove.

Noen som har noen tips eller ideèr?

Må også få legge til en liten interessant ting jeg har lagt mye merke til i den siste tiden. Hver gang jeg setter meg for å spise på noe, være det ei brødskive, frukt, middag, dessert, whatever, så skal ho også spise (altså, ho finner ut på egenhånd at ho skal spise samtidig med meg). Har jo hørt i alle år at mennesket spiser først, så dyrene. Hva mener lederskapstilhengerene om dette? Spør bare for nysgjerrighetens skyld. 

Er det italieneren dette?? Isåfall kan jeg si at alle de 10-12 italierene jeg kjenner tar med seg knotter og løper til teppe/under bord for å tygge.

Hva med å begynne å fòre på rått istedet?? Da spiser de mest sannsynlig ved skåla si da de er lette å tygge, og "faren" ved å stå nære skåla og risikerere det de tror er mindre da de får svelget unna maten raskere.

Jeg har fundert en stund på italienerens matvaner, og har kommet frem til at de er så "myke" at de kanskje har som instinkt å ta med meg maten de har fått tak i vekk fra skåla til en trygg plass...?

Graviditet, baby og mindre smuler:

Hadde det vært meg i din situasjon så hadde jeg først prøvd rådfòring slik som V&H. Hvis tørrfòr var eneste mulighet - så hadde jeg flyttet matskålen til et sted hunden følte det tryggere å spise. På den måten får du også begrenset smulene fra maten, og det er lettere å fyke over med en liten håndstøvsuger akkurat på den plassen.

Du kan også ha et stoffbur åpent hele tiden, og se om hunden spiser bedre i buret sitt. Så får du heller ha en "matstasjon" i buret...

Hunden har iallefall ingen planer om å spise tørrfòr der matskålene står nå ser det ut til ;-)

Har veldig lyst til å fore rått, ja, men da bør ho jo helst også kunne tygge på ting. Som kjøttbein og slikt. Men ho bare sleiker litt på sånne ting og latt det ligge. Ho sliter allerede nok som det er med tannstein. Ho får PlaqueOff og jeg prøver å pusse tennene hennes ofte (kanskje ikke ofte nok eller nøye nok), men er redd det vil ta helt av dersom ho ikke får de store harde kulene å tygge på. 

Har fått med meg for lengst at italienerene ikke er som alle andre, at de gjerne har sære vaner på det aller meste. Det er jo litt morro, men enkelte ting er fryktelig irriterende. Men men, hva holder man vel ikke ut med for sine små skjønne! 

Extran: Hadde så gjerne skulle gjort det, men i en liten leilighet midt i sentrum, er det ikke noen sitteplass på kjøkkenet. Dermed spiser jeg i sofaen min i stua... 

Riesenramp: Buret henens står oppe til enhver tid, men der er det allerede en do. Vet ikke hvor bra det er å da en do og matskål så tett inntil hverandre...? Men tror jeg skal prøve å flytte matskåla inn på stua og se hvordan ho reagerer da. Om jeg setter den rett ved siden av sofaen hennes, så kan ho jo bare sitte i sofaen og gumle rett ut fra skåla.

Men forundrer megselv også litt. Utrolig hva man kan finne på å irritere seg over i et svangerskap *rødme*  

*Tez*:

Riesenramp: Buret henens står oppe til enhver tid, men der er det allerede en do. Vet ikke hvor bra det er å da en do og matskål så tett inntil hverandre...? Men tror jeg skal prøve å flytte matskåla inn på stua og se hvordan ho reagerer da. Om jeg setter den rett ved siden av sofaen hennes, så kan ho jo bare sitte i sofaen og gumle rett ut fra skåla.

Sliter du også med å få italieneren husren?? Jeg anser nesten det som sjeldent at de ikke gjør fra seg inne selv i voksen alder (hvis ikke så hadde jeg sikkert at en flokk italienere)

Mat og do sammen er nok ikke så bra, men prøv å sette maten slik som du beskriver her med sofaen hennes.

Dakar dyret som må finne en trygg plass for å tygge maten sin.. hehe.. De har sikkert noen instinkter på dette tror jeg!

Er det veldig store kuler på fòret forresten?? Det gjør jo isåfall at hun må tygge lenger på hver bit = iallefall viktig å finne en trygg plass og tygge på den :-P

Riesenramp:

 

Sliter du også med å få italieneren husren?? Jeg anser nesten det som sjeldent at de ikke gjør fra seg inne selv i voksen alder (hvis ikke så hadde jeg sikkert at en flokk italienere)

 

Er det veldig store kuler på fòret forresten?? Det gjør jo isåfall at hun må tygge lenger på hver bit = iallefall viktig å finne en trygg plass og tygge på den :-P

Ja, jobbet lenge med å få henne husrein mens jeg er heme. Men nå er ho blitt flink etter myyye arbeid. Men fortsatt gjør ho fra seg inne når ho er aleine heme. Derfor har ho do inne i buret sitt.

Bruker Hills Oral Care som har veldig store kuler i forhold til størrelsen hennes. Men det er fordi ho sliter sånn med tannstein, og maten er det eneste ho faktisk er interessert i å tygge på. Er vel kanskje et luxusproblem siden mange andre sliter med at hundene dies tygger på alt anna i tillegg. 

Hva om du passer på henne i en periode når hun spiser og med en gang hun forlater matskåla tar du den vekk. Om hunden skjønner at maten forsvinner dersom den forlater den, kan det hende at den blir igjen for å spise mer... Verdt å prøve;-)

Du kan også våte foret, men ettersom hun allerede har tannstein er ikke det særlig lurt...

Du kan kanksje strø foret litt rundt matskåla for å gjøre det mere interresant? Det liker hunden min at jeg gjør, for da får hun et lite godbitsøk også;-)

Jeg passet en slik liten søt italiener en gang, og da mtte hun få mat til faste måltider, hvisk ikke spiste min det opp og ettersom dagene gikk spiste denne iallefall bare mer og mer;-)

dette er like normalt som hos chihuahua tror jeg. de aller fleste chi jeg kjenner tar med seg 3-4 knupp bort på teppet i gangen og eter de opp der, men det blir ikke en smule igjen for de er utrolig flinke til å pynte opp etter seg.

noen pleier å leke med en knupp før de eter den. kaster den opp i lufta osv før de eter den. ene min chi henter en knupp og mens hun går fra kjøkkenet og bort på teppet så er den spist opp på veien, så da må ho snu for å ta en ny. til slutt så gidder hun ikke gå flere turer å eter ved skåla:) komisk å se på, men helt normalt hos mindre raser.

DyrasVenn:
Jeg trur du burde fjerne maten når hun er ferdig å spise, vis hun ikke spiser når du gir den til henne, er det ikke farlig at hun sulter litt.

Jeg skulle ønske. Hadde det bare vært så lett, men mynder er virkelig ikke som andre hunder. Får de ikke ting slik de vil ha det, sitter de heller å sulter. Flere jeg kjenner med div mynder, for det meste whippet og italienere, har måttet gi etter tilslutt etter beskjed fra dyrleger etc. Jeg har virkelig prøvd å ta vekk maten, og jeg er ikke en av de som etter halvannen dag sier "stakkars lille hunden, er du sulten? Du vinner.", jeg står heller på mitt. Men når tutta mi mister mye vekt og blir slapp fordi ho ikke får spist nok, er jeg nødt til å gi etter av hensyn til helsen hennes. Ho spiser når jeg tar vekk maten, ja, men ikke nok. Da spiser ho kun kanskje 1/3 av det ho skal ha i seg iløpet av et døgn.

Det er med andre ord ikke noe cookiemonster jeg har, men ei som kun spiser fordi ho er nødt til det. Dermed må det skje litt på hennes premisser også, ikke bare mine. 

*Sessan*:

dette er like normalt som hos chihuahua tror jeg. de aller fleste chi jeg kjenner tar med seg 3-4 knupp bort på teppet i gangen og eter de opp der, men det blir ikke en smule igjen for de er utrolig flinke til å pynte opp etter seg.

noen pleier å leke med en knupp før de eter den. kaster den opp i lufta osv før de eter den. ene min chi henter en knupp og mens hun går fra kjøkkenet og bort på teppet så er den spist opp på veien, så da må ho snu for å ta en ny. til slutt så gidder hun ikke gå flere turer å eter ved skåla:) komisk å se på, men helt normalt hos mindre raser.

Hehe ja dette høres veldig kjent ut. Maten er ikke alltid bare mat, det er et fint leketøy også. Egentlig det eneste ho er villig til å leke med. Og kun når ho tror at ingen ser henne. For gudene forby at noen faktisk skulle SE henne leke med noe!?! Det hadde jo vært virkelig krise. Men ja, maten flyr veggimellom innimellom her, og ho blir som en baby igjen. 

Har ikke kjennskap til mynder jeg.

Er de virkeli så drøye, en vanskelig hund det da?

Hun har ikke vondt i tennene?

Har hun vært sånn hele tiden?

Ville ikke akkurat kallt de vanskelige som sådan, heller litt spesielle og sære. Ikke noe for gud hverman. :-P Man bør vel ha spesiell interesse for å kunne trives med en mynde. Ihvertfall italieneren.

Ellers så er tennene helt friske, har sjekket det opp med dyrlegen. Greit nok at det re litt for mye tannstein der, men ikke slik at det plager henne med noe annet enn dårlig ånde. Ho har vært sånn helt siden jeg fikk ho to år gammel. 

Ok.

Tenkte kansje at stor tilgang til mat som gjør det sånn med maten, eller vondt.

bra hun har sunne tenner bortsett fra tannsten.