;p

Konsekvensen av å være... konsekvent og bestemt. :p 

hahaaa *ler*

 huff.. jeg går og skammer meg ja.. De vrir oss rundt lillefingeren..

Hehehe, jeg kjenner meg mest igjen fra i fjor sommer når hunden min hadde valper..... Jeg sov i stuen på sofaen i fjorten dager med døren åpen til valperommet..... Det minste lille klynk fikk meg til å sprette opp for å sjekke!

Gubben mente jeg var mer bekymret for valpene enn hundemoren var.....;)

Hehe, kjenner meg igjen her, hadde store intensjoner om at pelsen skulle ikke opp i sofaen og hvertfall ikke i senga. I morges våknet jeg og snudde meg og der lå det en med nydelige brune øyne som tittet på meg og så fikk jeg en "suss" på kinnet. Han hadde sneket seg opp etter at far dro på jobb, kjempekos :)

At den lyse mirofibersofaen vi har hatt i 2 år ser ut som et h***** betyr da ingenting, er jo så mye fint å få i skinn nå om dagen, hehe, ja vi lar oss trille rundt lillefingeren eller kanskje det er ulvekloen :)

Var egentlig samboer som var mest bestem på at hunden ikke skulle i senga, men hvem ga etter først? Jo da, det var han ;P   "se på den da, stakkar... Kan jo ligge og kose litt så løfter vi den ned igjen"  hehe... ja da.. hunden har aldri blitt løftet ned igjen etter denne gangen gitt. Men gjør egentlig ingen ting i dag.. Hun er liten, røyter ikke.. Synes bare det er koselig jeg:)

Holdt på å skje det samme med kattungen vi skaffet oss også.. Samboer begynte: "stakkar, hør på den da, kan jo få inn på soverommet da"   Men der "satt jeg ned foten" ;P han er litt allergisk og vet han hadde angret på det. Så katten ligger på stua om natten i egen stol og det er helt greit! :)