Har så dårlig samvittighet. Var ut på tur med min voksne Mops og valpen i ryggsekken i sted. Møtte en dame med en Golden valp. Jeg sier at joda, de kan godt hilse. Mopsen er så flink med valper så. Jammen gikk han ikke rett på den stakkars valpen, ikke for å bite, men tydelig knurring og "sinnabjeffing". Dette har han aldri gjort før. Han har gått på svarte, store hannhunder, men aldri en liten lys valp. Hva er det som kan ha skjedd? Skal han beskytte valpen vår kanskje?

Fikk så vondt i hjertet mitt, stakkars Goldenvalp, tenk om jeg har ødelagt en hel masse for den nå.... Pokker heller, kan ikke stole på han med noen hunder fremover.

sånt skjer, men han var sikkert ikke aggresiv, men kanskje skulle han passe valpen deres?? Så lenge voksne hunder ikke er sinte og slemme med valpene tror jeg de kommer over det;-) De tåler å få vite hvem som er sjefen...

Vær litt på vakt neste gang så er du iallefall forberedt;-)

Og det er at disse "søte og små" hundene våre ikke er myke teddybjørner. De er rovdyr med mange instinkter i behold, slik som forsvar av revir og andre ressurser som de anser som sine. Derfor skal man heller aldri ta for gitt at det går bra mellom to hunder fordi det er så mye som hunder oppfatter på sitt vis som vi ikke ser i det hele tatt.

Jeg gjorde selv en bommert i dag. Hunden og jeg gikk forbi en hage hvor det står en goldenfrøken på ca. et år. Den kommer alltid for å hilse når vi går forbi og det har aldri vært noe problem mellom denne og min hund. Men denne hunden er svært underdanig i møte med fremmede hunder og legger seg rett på rygg og derfor satte jeg meg ned på huk for å klappe den gjennom skigarden. Vanligvis står jeg når jeg klapper andre hunder, ikke sant? Dette syntes hunden min var svært tvilsom oppførsel i fra min side og sa klart i fra. Eieren kom ut for å finne ut hvor bjeffingen kom i fra og jeg fikk forklart hva som hadde skjedd. Goldenfrøkna var fortsatt på andre siden av skigarden og led slett ingen nød der hun fortsatt fulgte etter oss, men hadde jeg tenkt meg om så hadde jeg jeg selvsagt aldri knelt ned for å klappe en hund som ikke er en del av flokken til min hund.

LBS:
Det kan ikke tenkes at din hund faktisk reagerte fordi du gjorde noe du ellers aldri gjør og oppfattet din oppførsel som abnormal, derav utfallet? Jeg regagerer også om folk plutselig endrer oppførsel og gjør ting de aldri tidligere har gjort...

Jeg vet ikke hvem svaret ditt var myntet på, men det var akkurat slik jeg tolket episoden jeg hadde i dag. Min hund ser ut til å mene at mennesker bør sitte i en stol, stå eller gå på to bein eller ligge ned på en seng eller sofa. Å sitte på huk og samtidig klappe en "fremmed" hund er i hans verden svært suspekt og derav reaksjonen, som forsåvidt hverken var skremmende eller truende men fortsatt en reaksjon.

RUB:
På huk eller ned hos hunden er vel den riktige måten å treffe enhver hund på,
er det ikke det da?
Så da bør vel hunden din akseptere det....
det blir litt rart hvsi du skal stå oppreist når du hisler på andre hunder enn din egen.

Ikke helt enig i dette, men det kommer selvsagt an på hunden. Jeg vet at det er skrevet side opp og side ned om at dette er riktig måte å hilse på en fremmed hund og jeg gjør det ofte selv, men hvis du setter deg ned for min hund med siden til og en hånd utstrakt slik som man blir anbefalt å gjøre så skal du se noe rart. Hunden oppfatter deg som usikker og forsøker å dempe deg med hele seg. Han ser bort, gjesper, reiser seg opp for å snuse litt osv. Men som sagt, jeg gjør det ofte selv.

Det gikk helt sikkert bra. Den voksne hunden vår knurrer og kjefter og napper litt i valpen. Veldig normalt. han piper litt og sutrer litt, så er det glemt. så lenge de ikke tar de skikkelig så er det ingen fare. 

valper kan jo ikke hundespråk enda.. de må lære det. og de er tøffere enn vi tror.  

Maretingen:

Fikk så vondt i hjertet mitt, stakkars Goldenvalp, tenk om jeg har ødelagt en hel masse for den nå....

Tåler ikke valpen sånt, så er den "ødelagt" fra før. 

Alle valper har godt av å lære at ikke alle hunder er like vennlige, og ingenting er bedre enn at den får den erfaringen med en som bare kjefter, men ikke biter. 

Da jeg fikk valpen min i hus var det en lang stund som mi eldste var mer skeptisk til fremmede hunder enn vanlig.  Mesteparten var nok beskyttelse av "flokken", men i tillegg så er det mange andre omveltninger som skjer med valp i hus, så stressnivået blir litt høyere enn til vanlig i en periode.

Har full forståelse for hva du mener i forhold til samvittighet og slik. Når du tror du vet hvordan slike møter skal gå også blir det annet utfall så er det veldig trist.  

Min dverg schnauzer reargerer forskjellig på valper. Et eks. en vennine av meg har annskaffet en flat-valp. Vi går med hundene løse på et jordet og valpene er også løs. Flaten går i mellom alle hundene, men så går hunden min lei og virkelig setter den på plass valpen. Allerede er flatten størren enn hunden min, men han står over han og knurrer. Det er ikke biting eller noe sånn, men sier klart i fra om at han ikke gidder noe mer og knurrer. Flatten gikk litt unna etter på, men det gikk bra og han var ikke redd. Så tre dager senere så møter vi en nabo med ny valp, en Silky terrier. Jeg var oppmerksom på hva som skulle skje, men den lille valpen henger i skjegget og hunden min dulter borti valpen og alt går veldig rolig og pyntelig for seg.  

Jeg har tenkt litt på det at kanskje det har litt med størrelse og gjøre, i og med at valper fra større hunderaser ofte er større enn min og også din mops. Som sagt så har jeg opplevd dette før, med en rotweiler og amrikansk spaniel. Ok mot spaniel, men tydlig markering om hvem som er eldst når det gjelder rottweileren. Rottweileren har han faktisk i etter kant bydd opp til lek, men det er fortsatt han som er sjefen.

Hvis den ikke bare skulle si ifra at jeg er skjefen

eller den skulle sette valpen på plass :P

Takker for alle tanker dere har. Det kan nok godt hende at jeg oppfører meg noe abnormalt om dagen. Skal jo plutselig passe på to stykker samtidig og passe valpen så han ikke roter seg borti noe.

Må jo være mer obs skjønner jeg. Men fikk en mulig forklaring av min kjære samboer i dag. På dagen i går var det nemlig en voksen Golden som hadde flydd på min Mops og en annen Mopsevalp. Hadde visst fått godt tak i Mopsen. Det kan nok ha vært en medvikrende årsak.

Jeg fikk så dårlig samvittighet, rett og slett fordi jeg vet hva slike hendelser gjør med min. Han blir veldig skeptisk og bøllete en periode etter slike opplevelser med andre hunder. Håper hennes Goldenvalp taklet det bedre enn min pøbel