Hei!

GD-valp på ca 10 mnd som er veeeldig glad i å leke-bite...

Vi kan gå en hel tur sammen, uten at noe skjer, og så plutselig "klikker" han like før vi er hjemme. Eller, vi rekker ikke å komme 100 meter hjemmefra en gang, før han sitter i armen på meg. Må understreke at det er lek, han er IKKE agressiv.

Jeg klarer ikke å se noen rød trå i dette. Prøver jo hver eneste gang vi er ute, å følge med, for om mulig finne ut hva som kan være triggeren, men uten hell.

Opptrinnet kan f eks foregå slik:

Vi er i fin driv, han går pent i bånd på min venstre side, og så speeder han opp litt for så å stille seg opp med siden til meg. Han kan sperre veien/ stien for meg, og hvis jeg gir ham et dytt for å gå videre, hopper og biter han i meg. Velger jeg å bli stående stille, i håp om at han skal flytte seg, biter han etter bena først. Dersom jeg snur, for å gå tilbake, biter han faktisk etter ryggen eller rumpa(!)...

Kan også sette i gang dette inne, men da er det ofte tydeligere at han vil leke. Han kan da komme til meg med en leke i munnen, slippe leken i fanget mitt og invitere tl lek. Når han blir oversett, blir vel frustrasjonen så stor, kanskje, at det setter i gang bitingen, for da blir det jo respons fra meg. (Med respons mener jeg reaksjon; det gjør vondt!).

Det virker ikke med avledning. Har forsøkt å stappe inn leker som er lov å bite i, men ingen ting kan foreløpig erstatte en "deilg arm". 

Jeg kan IKKE overse/ ignorere en hund som er ca 89 i skulderhøyde og veier 77 kg. Hvis jeg står stille, trenger han bare å legge hele sin vekt mot meg, og få meg til å snuble, hvis jeg ikke følger med.

Det er KUN meg han lekebiter i, resten av familien får være i fred. Mot barna er han myk som smør; de får gjøre akkurat hva de vil med ham (heldig vis).

Dårlig lederskap?

Han utfører alle kommandoene han får fra meg, UNNTATT når han er i denne bite-leke-tilstanden. Da er han både blind og døv. Han må sitte før han får gå ut/ inn av dører, før mat osv. Er ikke der problemet er. Jeg trenger noen råd for hvordan jeg kan avlære (?) denne voldsomme leken, og hvordan jeg skal klare å nå igjennom til ham, når han ser ut til å ha koplet ut alt annet... 

Caballero: Jeg forsøker å overse ham,  ved å gå vekk fra situasjonen (inne), og inn i et annet rom. Kan ikke bare snu ryggen til og legge armene i kors; han "angriper" bakfra.

Hadde flere runder nettopp med dette her i går kveld. Vel hjemme etter endt kveldstur, ligger han i ro i ca 20 min., for så å finne ut at han skal leke litt. Jeg sitter rolig i en stol, han henter en leke, kommer bort til meg og stapper leken og hele hodet sitt opp i fanget mitt. Prøver først å se vekk og virke uinteressert, men da kommer labber og resten av bikkja vil opp på fanget. Je flytter meg vekk fra stolen og situasjonen, uten å si noe, og går ut på kjøkkenet i stedet. Etter ca 30-40 sek er han rolig igjen, og da gikk jeg tilbake til stolen. Han fikk ros da han ble rolig.

Dette gjentok seg 3-4 ganger.

Andre ganger, hvis vi er i bevegelse inne begge to, og han biter, er det hunden som blir geleidet inn på kjøkkenet. Slipper ham ut igjen når hen er rolig (aldri mer enn under minuttet).

Men det ser liksom ikke ut til at noe synker inn...?

Får hunden nok eller for mye stimulans? Det at han "klikker" rett før dere er hjemme kan tyde på at han får for lite eller for mye stimulans og blir stresset av det. Kanskje han har overskuddsenergi som må ut. Ellers tror jeg du bare skal fortsette som du stevner, det høres jo ut som det fungerer i blant, og det betyr at det fungerer, ikke sant? Hunden må bare forstå sammenhengen. Belønn den atferden du vil skal gjenta seg, og overse det negative. kanskje du skulle fjerne lekene inne, for å vise at det er du som bestemmer når det skal lekes, for en periode. Få hunden til å jobbe for å få leke, sitte rolig og se på deg, for eksempel. Kontaktøvelser er alltid viktig. Kan også hjelpe masse på tur. Jenta vår er kjempefornøyd hvis hun kan tjene godis ved å gå pent og se opp på oss. Du kan lese mer om kontaktøvelser hvis du søker her på Canis. Er etter min mening det viktigste instrumentet man har i hundetrening og hverdagslydighet. Gå aktiv tur som ikke bare er å gå fram og tilbake, sleng inn godbitsøk, balanseøvelser eller treningsøkter.

 Det tar tid uansett, men husk at du har en valp! Det høres ut som du er på rett vei, må bare ta tiden til hjelp. Og pass på at han aldri får noe igjen for atferden. På tur må du bare prøve å snu deg vekk og ikke snakke til ham eller gi ham noe oppmerksomhet. Det er ikke gøy for ham i lengden.

Stå på!

La hunden din få en laaang ferie. La den få være i ro hjemme og gjøre fra seg ute i hagen dersom du har hage. La den få en kong med noe godt i å tygge på. Legg litt godbiter ute på plenen så den kan få bruke hodet sitt i stedenfor musklene en stund. De utvikler seg likevel ved at hunden beveger seg. Du kan jo kjøpe en grind å dele av et rom eller to så du kan være på ene sida og hunden på andre når det blir for ille. Det er å få kjøpt høye grinder.

Har selv tatt over en hund _ stor hund- som beit veldig mye. Ikke sint, men sliten og forvirret av ting det var blitt for mye av.  Hunder blir veldig fort slitne i hodet sitt, og derfor er det veldig viktig med korte økter av alt en skal gjøre som er nytt. Mange hunder biter i båndet på tur, og det kommer av at et eller annet blir for mye for den på turen . Eller det ble for mye på siste tur . Hunder husker det som skjedde sist gang i samme situasjon, derfor begynner de ofte å bite før turen starter, fordi båndet, selen, dine sko og tøy osv, assosierers med det som skjedde sist gang.

Det hjelper ikke med mer av det samme av det som stresser hunden. Det er ikke lurt å trene en hund som i utgangspunktet er sliten. HUnden din er stor og sterk fysisk, men den er som et lite barn inni hodet sitt. Det kan den ikke noe for. og vi kan ikke gjøre noe med det. De er skapt slik.

Dersom hunden biter mest på deg, så tenk litt over hva det kommer av. Det kan være fordi du er mest i bevegelse hjemme eller det er du som går turer med den osv. Hunder reagerer veldig på fart og bevegelse. Det kan være lurt for deg å sitte mye i ro i stua, les ei bok, legg deg å les avisa osv.

Vet dette ikke er lett å gjøre med barn og andre i hunset, men prøv å få det til! Det vil du skåre masse på for deg selv og hunden din. PÅ fine dager, kan du jo sette deg i hagen og la hunden få et bein eller en kong osv og tygge på.

Hunden din trenger å få utløp for energi, men bruk det på noe som er rolig. F.eks. godbitsøk inne og ute. Gi gjerne maten som søk, dersom du bruker tørrfòr osv.

Dert er veldig lurt å starte denne roligtreningen nå fordi det vil bare tilta dersom du fortsetter med aktiviteter på samme måte som nå. Det tar litt tid å få ned igjen stresset, men med godt tålmod og rett prioritering av tiden, så vil du ende opp med en rolig, snill og helt herlig hund å ha i huset.

Lykke til , fra en som har hatt full kroppen av bitemerker og en mann som måtte hente oss på tur fordi jeg ikke fikk flyttet med pga biting i båndet.

Takker for svar!

Ja,viktig å huske på at han fremdeles er valp. Må minne meg selv på det, innimellom, for med en såpass stor hund, blir det MYE valp til tider.

Denne gutten får som regel 3 turer daglid, på ca 1/2 time hver. Blir dette for mye, da, kanskje? Han går stort sett i bånd hele turen, får snuse og oppdatere seg litt, for så å måtte konsentrere seg litt om å gå pent i bånd, eller "gå bak" el lign. Hender vi bytter på disse intervallene under hele turen, hvilket kanskje ikke er så lurt?

Er dette kanskje noe som kan være en stressfaktor?

Det er sikkert greit å lære inn noen "kommandoer" for når hunden skal gå pent eller får snuse. Bruker selv mest kroppsspråk. Men du kan jo øve inn "fot" og "fri" for eksempel. Har en klikkerhund selv, så hun tilbyr fot veldig ofte (noe jeg syns er ypperlig).

Har du tenkt noe over hvordan du leker med hunden? Mennesker har lett for å stresse opp hunder under lek. Kanskje det kan ha noe med saken å gjøre? Mannen min hadde en tendens til å leke litt for intenst med vår ene hund, og da så jeg busten reise seg på ryggen hennes. Hun fikk også en tendens til å leke for voldsomt med vår andre hund. Er det noen forskjell på hvordan du og mannen din, for eksempel, leker? Er det kanskje du som leker mest?

Er ellers enig med Buffà om at man burde innføre roligere lek. Godbitsøk og balansetrening. Søk etter leker i skogen. Ikke så mye kasting eller løping. Det kan han sikkert få gjøre med andre hunder i stedenfor deg. Når han blir eldre blir han roligere. Det er vel uansett en trøst?

Oppfordrer uansett fremdeles til kontakttrening. Da vil han lystre bedre, i og med at han vet han får noe igjen for bare å se på deg når du sier navnet hans eller et eventuelt annet "kontaktord". Ha med deg det aller beste han vet på tur, og belønn ham hvis han avbryter "kampleken" når du sier fra.

Jeg ville ikke la hund i den alderen få aktivitet mer enn 50-60 min. max i løpet av dagen. Men ellers så mener jeg fortsatt at hunden din kan ha godt av en lang ferie, før du starter opp igjen med trening.

Jeg vet at det er helt vanlig at oppdrettere av den rasen vi har, ikke går turer med hunden før den er 1 år gammel. Dette fordi hunden vokser voldsomt fort, blir raskt veldig stor å se på, mens skjellettet er mykt og spinkelt. Det er massevis av store hunder som går rundt med vonde bein, knær, hofter osv, pga for mye aktivitet som valp og unghund. Dette fører igjen til smerte som igjen fører til stress hos hunder. 

Det som gjør det vanskelig å beregne når hunden har fått lang nok tur, er at mange tror at hunden liker seg på turen siden den følger med. Den løper ved siden av folk, sykkel, spark osv, men den har jo ikke noe valg. Den som er valpens att og alt i livet, går jo fra den om den setter seg ned. Tror valpen.

Det er jo også slik, at hunder venter til det lengste med å vise smerte fordi de er skapt som overlevere. De ville blitt neste bytte i det frie dersom de hadde lagt seg ned og vist svakhet.

Det er mange slike ting en må ta hensyn til når en har en valp. Enten det er stor eller liten rase.

Valp og unghund har også en utrolig liten konsentrasjonsevne. Blir det trent for mye eller satt for store krav til de i forhold til utviklingstrinnet den er på, skaper det stress, usikkerhet, følelse av misslykkethet osv. Det er masse hunder som ender opp med problemer etter at de har vært på kurs som har vært for vanskelige i forhold til det trinnet de står på.

De er som oss når de blir satt i for vanskelig situasjon. Vi liker heller ikke det. Og mange takler det rett og slett ikke.

Jeg tror ikke du har gjort masse feil, det er ikke det jeg vil fram til. Jeg har bare lyst til å tipse om en del ting som kan være lurt å ta hensyn til med en ung hund.

Ikke vær redd for å være for lite aktiv. De fleste hunder som har et eller annet problem, har det fordi noe er blitt for mye for den. Det hører med til sjeldenheten at de har det for behagelig. Tenk litt på hvordan dyr lever i frihet. De spiser, sover, leker litt som barn, spiser, sover , rusler rundt en tur, legger seg ned og slapper av  osv. De voksne har en liten jakt når de skal ha mat. Da går det meste av tiden med til å se, lukte, søke og så en rask spurt til slutt for å legge ned byttet. Så sover de, osv.

Lykke til, og gi deg selv og hunden lov til å ta livet med ro!!

SITAT: Jeg vet at det er helt vanlig at oppdrettere av den rasen vi har, ikke går turer med hunden før den er 1 år gammel. Dette fordi hunden vokser voldsomt fort, blir raskt veldig stor å se på, mens skjellettet er mykt og spinkelt. Det er massevis av store hunder som går rundt med vonde bein, knær, hofter osv, pga for mye aktivitet som valp og unghund. Dette fører igjen til smerte som igjen fører til stress hos hunder. 

Jepp, vi fikk også mange og lange formaninger om nettopp dette med å være forsiktige. Føler at vi har, etter beste evne, tatt hensyn til valpens dagsform, og styrt tempo/ tur etter dette.

Men siden det ble nevt at GD`ene er en rase so lider i det stille; må bare spørre om du har erfart dette med klikke-/ kneppelyder i bena (potene, tror jeg, eller like over..)?

Noen dager hele tiden, andre dager helt fraværende...? Noen som vet?

Jeg tror personlig ikke at GD lider noe mer i stillhet enn andre hunder. Dette gjelder alle raser siden de er skrudd sammen på den måten de er i hodet. De er overlevelsesvesener.

Måten jeg har merket dette med for mye mosjon, er alt fra hunder som har kommet med betennelser i fire knær , noen med utslitte leddbånd, noen med generelt slitt kropp, muskler som står i helspenn fordi aktiviteten har vært altfor høy i forhold til hundens utviklingsnivå, noen er av livet pga for mye mosjon som har ført til skader i skjelett, og sist ,men ikke minst alle de hunder som får en start på livet fullt av stress og høye krav som igjen slår ut i store og små adferdsproblemer.

Dette høres utrolig negativt ut, men jeg må bare fortelle at et av de absolutt største problemene med å selge en rase som blir veldig stor, er å få valpekjøpere til å forstå alvoret i hvor stor belastning de påfører hunden ved for mye mosjon.

Jeg tror dette kommer av at det er fort gjort å glemme hvor ung hunden er i forhold til størrelsen, i tillegg til at det er veldig vanlig å få råd som dreier seg om mer og mer trening.

En valp trenger ikke mosjoneres, eller den bør ikke mosjoneres, den bør få aktivitet, men på et område og på en måte der eier kan hjelpe den til å begrense seg, og hjelpe den til å ta seg inn igjen følelsesmessig.

Kan jo være lurt å ta en titt på et hundeskjellett hos en veterinær eller på nettet, og se hvordan det ser ut under hud og hår.

Ingen ville finne på å belaste en barnekropp slik som vi ofte gjør med en valp. Hunder blir også født med et mykt og skjørt skjellett.

Disse lydene du snakker om , ville jeg absolutt gå til veterinær å få undersøkt.