• "denne lille hunden krever minst like mye arbeid som en stor hund" ("stor hund", javel? Hvilken rase er det? Hvor mye arbeid krever en slik "stor hund"?), og den kan sitte, ligge, gå spor, hoppe hinder og delta i de fleste aktiviteter på lik linje med de fleste store raser.
  
• koster like mye penger (i innkjøp ihvertfall, det er det jo ingen tvil om. Ellers er det vel et sørgelig faktum at store hunder spiser mer, og at utstyr er dyrere jo større størrelsen er på det).
  
• er (minst!?) like kjær for eieren som en større hund ville vært.
  

Det du nevner her kan sikkert i noen tilfeller fungere som et forsvar mot at hunden blir sett på som kun en "veskehund", og sikkert masse annet.  Men når jeg kaller hunden min for en stor hund i en liten kropp, er det fordi hun har så utrolig mye personlighet så man nesten ikke skulle trodd at det hadde plass i den lille kroppen.  ;)  Men som sagt, det er den forklaringen jeg putter inn i det.

ikke tenkt på det før, men mye av det du skriver virker logisk. Selv ville jeg kanskje ikke direkte brukt stor hund i liten kropp, men at hun krever sitt, det gjør hun selv om hun er alldeles så liten. Men jeg ville heller kanskje si at det er mye hund i en liten kropp.. hvis det blir bedre :P med det mener jeg at hun er like mye hund som en stor og har en utrolig personlighet. :)  Man hører jo ofte mange si: "små hunder er ikke skikkelig hunder", og da mener jeg en liten er like mye hund som en stor. Men blir ikke helt rett og bruke stor hund i liten kropp heller...

Jeg sier at min Bichon Frisé er en stor hund i liten kropp.  Dette sier jeg fordi han krever forholdsvis mye aktivisering hver dag, både når det gjelder hjernearbeid og fysisk aktivitet, og fordi han generelt "tar stor plass" i familien.  Man merker godt at han er her for å si det sånn og jeg må hele tiden jobbe med å vedlikeholde hverdagslydigheten fordi han er flink til å ytre hva han mener og kan være ganske utspekulert.  Han kan gå lange turer uten problemer og jeg tenker aldri på at jeg må ta hensyn til at han er liten.  Jeg blir sliten lenge før han.  Jeg sier at han er en stor hund i liten kropp fordi han ikke er en hund for folk som tenker at de vil ha en liten hund fordi det er mindre arbeid med en liten hund og dette er noe jeg vil at folk skal forstå.  Skaffer man seg en Bichon Frisé må man være forberedt på at man får mye hund.  Dette er også grunnen til at jeg elsker rasen.

Når det gjelder min Chihuahua, er dette en liten hund.  Han krever ikke mye og gjør ikke særlig mye ut av seg.  Så lenge han får nok doturer, kan han egentlig bare kose i sofaen og pusle litt med lekene sine hele dagen og være helt fornøyd med det.  Hos meg holder han imidlertid stort sett samme tempo som Bichonen og klarer det fint, men dette er i motsetning til Bichonen ikke noe han krever.  Jeg mener at min Chihuahua fint kunne bodd hos noen som ønsket seg en liten og mindre krevende hund.  Jeg vet i alle fall at når jeg en gang blir pensjonist, skal jeg ha minst én Chi å kose meg med.  En Bichon lik den jeg har nå, ville antakelig blitt for mye litt avhengig av formen selvsagt.                

Godt skrevet Simira :-)

Har vel også inntrykket at utrykket brukes ganske vidt. Jeg har vel valgt å forstå uttrykket som at det (andre floskler) er mye "motor" i (den lille) hunden - at den kan godt egne seg for ulike aktiviteter som lydighet, agility etc. "selv om den er liten". Alle raser trenger jo stimulering, men det er vel noen av de små rasene som egner seg bedre. Skulle jeg gjette ville man i mindre grad bruke et slikt begrep på de hunderasene som over lang tid i hovedsak er avlet som selskapshund. Jeg har vel ikke tenkt på begrepet i forbindelse med personlighet/sjarm. Selv den mest bedagelige lille (og store) hund som ikke har det helt største drivet i forhold til hundesport/trening kan da vel ha personlighet i bøtter og spann.

Man ja synd om man føler behovet for å "unnskylde" hundens størrelse. Det er vel få som kommer med en Newfoundlander eller lignende og begynner å snakke om "lite hund i stor kropp" :-)

Hei Jeg driver oppdrett av mops og der blir uttrykket nesten alltid nevnt på utstillinger når det er

utenlandske dommerer!! Også på wikipedia! Sitiat: "The breed is often summarized as multum in parvo ("much in little"), describing the Pug"s great personality and small size"

Faktisk bruker jeg det hver eneste dag. Når jeg er ute med mine to små hunder kommer det stadig folk bort og sier "åhh, en sånn kan jeg tenke meg, en som bare er kosehund", eller "åhh, en sånn vil jeg ha, de krever vel ikke så mye tur og sånn". Da bruker jeg dette uttrykket, det er fordi jeg vil illustrere for de som ikke driver med hund at små hunder krever like mye som store hunder (som så mange sier over). 

Jeg forbanner "veskehundsyndromet" hver eneste dag, dette fordi jeg møter så utrolig mange med småhunder som aldri skulle hatt hund. De er ikke pyntegjenstander. Når jeg bruker dette uttrykket og samtidig forklarer hvor mye tur og aktivisering mine trenger om dagen forstår de fleste at de er på jordet. Kanskje det kan forhindre at nok en stakkars liten hund skal bli pynteting eller leketøy for folk som ikke har interesse for hund, men bare synes de er søte. Mulig det er en klisje, men da skjønner i hvertfall folk hva jeg vil frem til.

En stor hund i en liten kropp.

 Det bruker jeg - hvis folk sier ååå disse trenger jo ikke så mye tur, kan jo bare ta dem i lommen.

Det JEG legger i denne "frasen", er at min rase er en veldig intelligent rase med mye personlighet og potensiale. De er fulle av pågangsmot og kan stå på i timesvis, både fysisk og mentalt. De er fine i agility, lydighet, spor, og gode turkamerater både på asfalt og i fjellet - om det så dreier seg om 3 minutter eller 3 timer!

Jeg har ikke noen form for kompleks overfor størrelsen til hundene mine, jeg er direkte stolt over å ha verdens minste hunderase. En av grunnene til at jegvalgte denne rasen, er nettopp på grunn av størrelsen.

Simira:
Men, hva når ALLE små hunder er store hunder i små kropper? Hva er store hunder da? Store hunder i passe kropper?


Men Chianti - hvis du mener hunden din er en stor hund i liten kropp - hvorfor sier du da at din lille terrier har mer personlighet enn de "store" hundene du har hatt? Har de vært små hunder i store kropper?

Av det folk svarer her, kan jeg konkludere at mange små hunderaser
* tåler en støyt
* krever stimulasjon og trening
* har sterk personlighet
* tar plass i livet, hverdagen og familien
* at det finnes store hunder med mindre personlighet og som krever mindre enn noen små hunder

Men hva har dette med "store hunder" å gjøre? Det skjønner jeg fortsatt ikke. Vi som har litt peil på hundehold kan vel bare innfinne oss med at små hunder er minst like bra som store hunder, og være fornøyde med det?

Nei, neste gang skal jeg ha en liten hund i stor kropp. Hva nå det er.

"Alle" små hunder, er ikke "store hunder i en liten kropp". Vi hadde en Yorkie, en pr. defininisjon "veskehund" (1,5 kg..). Hun hadde selvtillit nok, bevares, var ikke redd  store hunder o.l., men når du har "kylligbein" fra naturens side, sier det seg selv at du ikke akkurat er kvalifisert for de mest strabasiøse turene i skog og mark... Hun likte ikke å bli våt (les: gå ut når det regnet eller snødde), og var fornøyd når hun fikk ligge på fanget og bli kost med. Hun var - igjen basert på min tolkning av klisjéen, ingen "stor hund i lite format", hun var rett og slett en liten hund. Men, hun var likevel "større" enn retrieverne mine, hvis du skjønner, p.g.a. selvtilliten hennes! De store hundene jeg har hatt har vært veldig myke psykisk, på mange måter "små hunder i stort format". Fysisk sterke og robuste, ja!, men for å kvalifisere for "merkelappen" liten hund i stort format, bør hunden være "stor" både fysisk(utholdenhet, energi osv.) og psykisk(selvtillit, mot osv.).

Nei, neste gang skal jeg ha en liten hund i stor kropp. Hva nå det er.

Det er en Westie!!!!!!:-))))

ja dette sier vi om vår chihauahua tispe. det er fordi hun er like sprek som en setter til fjells som til skogs. å at det er mye hund i lille råtta. lettlært å lydig som en førerhund. at hun tåler mye fysisk og er vanskelig å slite ut. hun vil selv ikke bli bært hun vil gå som alle andre store hunder og hun tror hun er en rotweiler når hun leker med en. eller hun tror hun er like stor.de krever jo mye også. de har negler og kropp som må holdes i orden, men helt klart sånn sett så synes jeg det er 10 ganger mindre jobb med chihuahuaene våre enn med de andre vi har og har hatt som er av store raser.

så her får ingen komme å si til meg at våre chi er skjøre og pinglete for langt derifra:)

Jeg var på sporprøve i dachshundklubben (definitivt store hunder i lite format!) og Emil ble så betatt av ei dachstispe. Da var det én som kommenterte at : "Det er mange som har en liten hund sammen med en stor". "Ja, det er kanskje det", sa jeg - og prøvde å tenke etter om jeg hadde sett en dachs sammen med en Grand Danois/St. Bernardshund. Etter en stund gikk det opp for meg at han syntes hunden min var stor, og at jeg burde ha en dachs til, he, he!

Chianti:

Nei, neste gang skal jeg ha en liten hund i stor kropp. Hva nå det er.

Det er en Westie!!!!!!:-))))

tja:

At den lille hunden har psyken du forventer av en stor hund.(ikke"no leggbiter, altså:)

At den tåler en stor hunds aktivitetsmengde, og gjerne (helst) mer til!

Den har ikke miniatyrhundenes "gneldre og skvett" tendenser. (ovehodet ikke!!)

Forøvrig: vi har en stor hund, som tror den er en slik "stor hund i liten kropp" (hun er mao. en del av småhunde-gjengen)   Og du skal jaggu meg lete lenge etter annen stor hund med tilsvarende mentalitet;-)

Simira:

Chianti:

Nei, neste gang skal jeg ha en liten hund i stor kropp. Hva nå det er.

Det er en Westie!!!!!!:-))))

Jeg tror du forvekslet "liten hund i stor kropp" med "stor hund i liten kropp" nå. ;) Men du er tydelig ikke den første i tråden heller.

Helt riktig - jeg gjorde det,gitt-og jeg som var sååå fornøyd med den lille kommentaren...:-)) Men, så lenge du oppdaget "glippen", så er jo det egentlig bare et tegn på at du skjønte poenget mitt...

Jeg tror dette kommer av menneskets oppfatning av å være liten og stor.

Mange kan se på "liten" som å være svak, lite viljesterk, forsiktig, forsvarsløs etc.

Mange kan se på "stor" som å være sterk, ha viljestyrke, være brautende, fryktløs, frampå etc.

Hvis man da har en liten hund som ikke passer til det man oppfatter som "liten", blir det til at man beskriver den lille hunden som en "stor hund i liten kropp".

Jeg må innrømme at jeg har sagt dette om min hund, og det jeg legger i det, er at han forstår ikke at han er liten av størrelse. Han har ingen problemer med store hunder, og kan godt leke og krangle med andre som er fire-fem ganger større enn han. Jeg må nesten nevne kompisen hans som er en "liten hund i stor kropp". Det er en boer boel som ikke forstår hvor stor han er, og tror han kan snike seg inn og under alt :).

Hunder er de begge uansett størrelse.