Sejer:

 

Om det er slik som trådstarter beskriver, og hunden knurrer og biter sambo uten at han har gjort noe for å provosere, så synes jeg dette har noe med hva som finnes i hodet til hunden å gjøre. En hund skal etter min mening tolerere å bli tatt i nakken av folk den normalt omgås. Ikke det at dette bør være første valg av metode, men jeg har mer en en gang tatt min hund i nakken og lagt den i bakken, ingen piping eller protest på dette.

At folk skal gå ut av rommet å spise fordi hunden knurrer og biter er bare helt vanvidd synes jeg. Det er snakk om en hund som ikke har fått inn de normale fohold mellom menneske og hund relasjonen.

At hunden er usikker kan selvsagt være, siden man ikke vet eksakt situasjonen når man ikke har sett dette, men det kan være at hunden har plassert seg selv i rang over denne samboeren, da er det ikke snakk om usikkerhet, men en irettesettelse av en "overodnet". Om hunden først har fått en slik posisjon vil den selvsagt ikke gi den fra seg uten å si noen ord. HUnder er hunder og tenker som hunder, ikke mennesker. Om hunden ikke er usikekr på folk generelt, men terroriserer denne samboeren, så mener jeg det er noe som mangler i dette forholdet. At han forholder seg feil til hunden, og lar hunden få styre hele opplegget.

Om man gjør jobben som oppdrager fra valpen er liten trenger man ikke "knekke" hunden som det nevnes over. Hunden fått et naturlig tillitsfohold til sin eier som leder, mine hunder stoler på at jeg rydder opp i ting, de tåler alt av stell og behandling uten protester og de er lydige og ganske avhengige av oss. Om hunden er voksen og dette ikke er ordnet blir situasjonen straks en annen, da må man slite mer for å få den samme tilliten og respekten. Det handler om forståelse av hundens mestringsnivå, krav, konsekvens og respekt.

Jeg sier ikke at man skal gi hunden juling, men man må kunne gå i en konfrontasjon med hunden om den ikke lystrer noe man vet at den mestrer. Man kan da velge å repetere og repetere og belønne, eller fysisk feks legge den ned om man har gitt kommando "dekk". Dette behøves ikke gjøres mer brutalt enn nødvendig, man kan klare å legge en hund ned på en bestemt og skånsom måte. Deretter belønne.

Jeg er av den oppfatning at en hund skal lystre, og skal ha lyst til å lystre, om den ikke gjør dette så må man analysere situasjonen og se om kravene er for store i forhold til mestringsnivå, eller om hunden velger å trosse kommando fordi der er en annen ting som frister mer. Om det føsrtnevnte gjelder må man gå inn i situasjonen og endre settingen og kravene, i det andre tilfellet ville jeg tvinge hunden til å lystre, deretter belønne. Tvang trenger ikke være lik smerte eller noe slikt, men at man faktisk kan gå inn og korrigere hunden mot rett atferd. Dersom en hund ikke tåler å bli korrigert av sin eier, men motsetter seg dette med knurring og bitt, da er det noe feil i relasjonen mellom disse to, og det er kun eier som kan gjøre noe med dette.

RRene:

For det første:  Dette er en valp, som tydeligvis ikke helt har forstått dette med bitehemming - det må dere gjøre noe med. 

Normanna skrev:"Men hva da med alle oss som vet at det ikke finnes en rangordning mellom mennesker og hund? Ingen hund bestrider sin eier eller andre mennesker rang. En hund gjør det som lønner seg, og forsvarer seg hvis nødvendig. Det er det, i tillegg til instinkter, som begrunner en hund adferd. Myten om rang er vi ferdige med :) "

 Dette blir som å si "hva med alle oss som vet at gud finnes". Det finnes rangordning mellom individer i en hundeflokk, eller Ulv for den del. Det finnes rangordninger mellom mennesker også, noen er naturlige ledere enadre naturlig slik som følger etter. Rang finnes stort sett blant alle dyr som lever i en eller annen form for sosial tilhørighet og flokkdannelse. Man finner sin plass i en sosial sammenheng, ikke alltid er denne plassen det som samsvarer med de andres oppfatning av situasjonen. Og det er naturlig for de fleste å ville disponere mest mulig ressurser fordi dette øker ens egen overlevelse på sikt. Dette er vel mye felles for både folk og hunder. Hunder velger stort sett den løsningen som for dem synes mest fordelaktig, om enn ikke alltid like bevisst som mennesker selvsagt. At det ikke finnes rangordning mellom mennesker og hunder, når begge er sosiale individer og tilpasset flokkliv er for meg helt utenkelig å kunne gå med på. Det er å fjerne seg så langt fra naturen og biologien som man kan klare.

Jeg er av den oppfatning at en godt sosialisert og veltilpasset hund skal tåle å bli håndtert og irettesatt av sine mennesker. Ikke nødvendigvis av alle mennesker, men sin flokk. En hund som går i forsvar mot en eier som vil legge hunden ned for å feks klippe negler er ikke i mine øyne en veltilpasset hund. En normal valp går heller ikke til angrep på sin mor når hun spiser eller legger valpen på rygg for å vaske den. Tillit og respekt begge veier er alfa omega, at hunden aksepterer en irettesettelse om du tar den i nakken og får den ut av sofaen, når den vet den ikke har lov å ligge der. Hunden vet den har tatt en ressurs som ikke var dens eigendel og privilegie, og aksepterer å bli fjernet fra ressursen/goden. Og hunden vet at du ikke vil den vondt, den stoler på deg. Om den i en slik situasjon går til motangrep er det fordi du ikke har dens tillit (den blir redd og vil forsvare seg), eller hunden anser seg selv som den som skal ha privilegiet til goden =sofaen (da anser den seg selv over deg i rang, den som bestemmer over ressursen).

Om det ikke finnes rang blant mennesker og hunder, og en del "uskrevne" regler om hvordan disse skal forholdene innbyrdes skal løses, så hadde det vært det komplette kaos, da alle individer vil fremme sine egne geners overlevelse og kjempe om de samme knappe ressursene. Det er jo derfor det finnes krig i verden blant annet, mennesker kjemper også om ressurser og hvem som skal bestemme over dem. 

Normanna:
Enig i det meste, men ikke dette:

RRene:

For det første:  Dette er en valp, som tydeligvis ikke helt har forstått dette med bitehemming - det må dere gjøre noe med. 

Jeg mener bitehemming handler om hvor hardt en hund biter. En hund som ikke har tilstrekkelig bitehemming vil bite for hardt f.eks under lek. Her er det vel snarere en hund som har god bitehemming, den biter jo ikke slik at det blir perforering av hud.

Sejer:

 

Om det er slik som trådstarter beskriver, og hunden knurrer og biter sambo uten at han har gjort noe for å provosere, så synes jeg dette har noe med hva som finnes i hodet til hunden å gjøre.

1) Dette er en ung (og tydeligvis veldig frustrert) valp, ikke en voksen hund.

2) "uten at han har gjort noe for å provosere" er vel helt og holdent avhengig av hundens oppfatning av situasjonen, og tilskuernes evner til å lese hunden og dens signaler.  Det er uhyre sjeldent at hunder oppfører seg som det uten grunn.  Skjer det bare ovenfor en spesiell person, så er grunnen trolig noe denne personen gjør som provoserer det frem i hunden.

Sejer:At folk skal gå ut av rommet å spise fordi hunden knurrer og biter er bare helt vanvidd synes jeg.

Gå ut av rommet?  Det holder lenge at hunden er på plassen sin, eller at en i hvertfall ikke har den ved bordet/stolen/sofaen, mens en spiser. 

Ser at du har fått mange svar og du er sikkert meget forvirret over hva som kan være den riktige vegen å gå videre. Det er en vanskelig situasjon dere er i.

Er hvalpen deres usikker så hjelper det ikke å utøve fysisk korreks, det kan føre til at hunden deres blir mer usikker. 

Hvor aktiv er samboeren din med hunden? Hva om samboeren din er med og dresserer hunden? Husk at all innlæring skal være positiv. Legg opp treningen slik at hunden lykkes hver gang slik at tilliten til deg og samboeren kommer.

Har hunden ressursforsvar, noe som kan komme i den alderen så er det viktig at hunden får en fast plass som den skal ligge, ikke få ta seg til rette i sofaen. Dette for å unngå konfrontasjon når dere eller andre som er på besøk og skal flytte pelsen. Der ligger en del ressursforsvar i min schæfer også så dette er ikke noe unormalt i seg selv, men dette blir forsterket om hunden er usikker på hvor grensene går. Jeg fikk vite med oppdretter at der låg en del ressursforsvar i linjene på den hunden jeg kjøpte så jeg fikk legge opp løpet der etter. Fra hvalpen kom i hus så gav jeg den mat, når den spiser så gir jeg den noe den liker mye bedre i matskålen. Nå når vi nærmer oss matskålen så rygger den bort i forventning om å få noe bedre. Gnager den ben så får den bytte i noe som er enda bedre.

Har komt ut for noen tragiske eksempler der hundekjøper har begynt å trene lederskap med å ta fra hunden maten. Hunden blir da til slutt så usikker at den begynner å forsvare maten sin. Vet ikke om dere har gjort dette, men tar det med forsikkerhets skyld. Eigerene blir da redd hunden og rygger unna hunden når den knurrer. Da har hunden lært at ubehaget forsvinner når hunden selv er ubehagelig. 

Må også bare si at det er sjelden at en hund på 5 mnd er eiesyk og intar sjefs rollen. Hadde den vært eldre kanskje...

Uten en hund som stoler på dere så kommer hverken dere eller hunden til å få det godt om du forstår hva jeg mener.

Sejer:

Normanna skrev:"Men hva da med alle oss som vet at det ikke finnes en rangordning mellom mennesker og hund? Ingen hund bestrider sin eier eller andre mennesker rang. En hund gjør det som lønner seg, og forsvarer seg hvis nødvendig. Det er det, i tillegg til instinkter, som begrunner en hund adferd. Myten om rang er vi ferdige med :)"


Dette blir som å si "hva med alle oss som vet at gud finnes".

Det finnes rangordning mellom individer i en hundeflokk, eller Ulv for den del. Det finnes rangordninger mellom mennesker også, noen er naturlige ledere enadre naturlig slik som følger etter.

Rang finnes stort sett blant alle dyr som lever i en eller annen form for sosial tilhørighet og flokkdannelse. Man finner sin plass i en sosial sammenheng, ikke alltid er denne plassen det som samsvarer med de andres oppfatning av situasjonen. Og det er naturlig for de fleste å ville disponere mest mulig ressurser fordi dette øker ens egen overlevelse på sikt.

Dette er vel mye felles for både folk og hunder. Hunder velger stort sett den løsningen som for dem synes mest fordelaktig, om enn ikke alltid like bevisst som mennesker selvsagt. At det ikke finnes rangordning mellom mennesker og hunder, når begge er sosiale individer og tilpasset flokkliv er for meg helt utenkelig å kunne gå med på. Det er å fjerne seg så langt fra naturen og biologien som man kan klare.

Jeg er av den oppfatning at en godt sosialisert og veltilpasset hund skal tåle å bli håndtert og irettesatt av sine mennesker. Ikke nødvendigvis av alle mennesker, men sin flokk. En hund som går i forsvar mot en eier som vil legge hunden ned for å feks klippe negler er ikke i mine øyne en veltilpasset hund.

En normal valp går heller ikke til angrep på sin mor når hun spiser eller legger valpen på rygg for å vaske den. Tillit og respekt begge veier er alfa omega, at hunden aksepterer en irettesettelse om du tar den i nakken og får den ut av sofaen, når den vet den ikke har lov å ligge der. Hunden vet den har tatt en ressurs som ikke var dens eigendel og privilegie, og aksepterer å bli fjernet fra ressursen/goden. Og hunden vet at du ikke vil den vondt, den stoler på deg. Om den i en slik situasjon går til motangrep er det fordi du ikke har dens tillit (den blir redd og vil forsvare seg), eller hunden anser seg selv som den som skal ha privilegiet til goden =sofaen (da anser den seg selv over deg i rang, den som bestemmer over ressursen).

Om det ikke finnes rang blant mennesker og hunder, og en del "uskrevne" regler om hvordan disse skal forholdene innbyrdes skal løses, så hadde det vært det komplette kaos, da alle individer vil fremme sine egne geners overlevelse og kjempe om de samme knappe ressursene. Det er jo derfor det finnes krig i verden blant annet, mennesker kjemper også om ressurser og hvem som skal bestemme over dem. 

Normanna:

Du kan fint trene en hund til å ikke ha ressursforsvar uten noen sinne å gå i konfrontasjon med den. Hva sier det om rang? 

Veeeeeldig enig her!

Har en hund som ikke eier ressursforsvar- man har alltid kunnet ta fra ham hva det skal være uten noe styr i det hele tatt, helt siden vi fikk ham. Og jeg har ALDRI tatt ham, lagt ham i bakken, kløpet i øret eller noe som helst. Ja, jeg HAR grepet inn fysisk i farlige situasjoner, og jeg sier såklart ifra ved kommando eller kroppsspråk når han gjør noe han vet han ikke har lov til- men aldri påført ham smerte med vilje under oppdragelsen. Og det er ikke spesielt ofte jeg hever stemmen heller.

Men likevel har jeg en hund som er harmonisk, leken, glad, snill mot mennesker og dyr, ikke aggressiv- og som stort sett gjør det jeg ber ham om. Hvordan forklares dette, når jeg aldri har gjort noe spesielt for å "befeste mitt lederskap"?

Tillit, kanskje? :)

Hmm, dette ble intressant.

 Først, hvor i alle dager kan man lese at det er vitenskapelig bevist at hunden ikke oppfatter mennesket som en del av sin "flokk" og dermed ikke er rangorientert i forhold til oss? Det vil jeg gjerne lese, og se hvilke forutsetninger og antagelser som ligger til grunn for metodebruk og studier her.

Normanna skrev:"At noen er naturlige ledere og andre ikke handler ikke om rang, men om egenskaper. Rangordning blant ulv og hund snakker vi om i forhold til et hierarki som er nødvendig for å overleve.
"

Dette er jeg både enig og uenig i. Det handler om hvordan man definerer begrepet rang. De som er ledere i en flokk feks ulver eller løver har høyere rang fordi når der er knapphet på ressurser har de førsterett til mat og andre ressurser. Selv om byttet er nedlagt i felleskap. Selvsagt skal en god leder respektere sine flokkmedlemmer og vise toleranse etc, men de lureste, sterkeste, raskeste og best tilpassede individer blir ledere. Jeg synes dette med leder og følger har en nær sammenheng med rang å gjøre. Og begge overlever bedre fordi de samarbeider.

Normanna skrev:"Men det er også oppdaget nye ting der: f.eks at rangen er dynamisk, ikke statisk. Rangordenen vil altså variere i forhold til hvilke oppgaver som skal løses. "

Selvsagt er rangen ofte dynamisk, da unge individer blir voksne, voksne blir gamle og svake, nye kommer til, noen dør etc. Dette vil alltdi være avhengig av flokkens sammensetning av individuelle egenskaper, samt situasjonsbetinget. Men: en ulveflokk skifter ikke alfadyr flere ganger om dagen avhengig av situasjon, de er ledere til de blir utfordret og "beseiret".

 Normanna skrev: På ingen måte. En hundeflokk har et rangsystem. Men de vet godt at vi ikke er hunder. Og dessuten, OM vi trodde på dette med rang, hva i all verden skulle en hund oppnå ved å bestride eier / et familiemedlem rangen? En rangstrid kommer pga knapphet av goder. Det kan være seg knapphet på mat, eller kanskje at et ranglavt individ vil parre seg med alpha-tispen. Men så fremt du og hunden din ikke er i konflikt om samme tispa, så har den ingen grunn til å gå i konflikt med deg. Man får ikke en rangstrid over hvem som "eier" sofaen..... "

Ok, v er enig om at de har et rangsystem i en hundeflokk seg imellom. Og de vet kanskje at vi ikke er hunder, men hvorfor har så mange folk trøbbel med sine hunder hvis ikke dette har noe med rang å gjøre? Og selvsagt har dette med begges egenskaper å gjøre, det er vel en del av problemet. En uerfaren eier som har "ranglav" atferd, mesn han får en stor sterk hannhund som er veldig dominant, dette ender i feks at hunden forsvarer mat, sofa, stjeler mat fra benker og bord, rir på eier og knurrer om eier vil ta hunden bort. Er ikke denne hunden over sin eier i rang? Jeg har sett slike tilfeller, og hundene regjerer hele familien med å terrorisere dem, sselvsagt er eiere anvsvarlige for å ende opp her, siden de opplagt er de klokeste, men de har mistet noe underveis, de har ikke opprettet et forhold til hunden som er sunt og tillat den å utvikle sine dominante sider, som er naturlig for hunden forøvrig i denne situasjonen. Hunden oppnår mye den, den får alt som den vil, tilgang til mat og god soveplass blant annet.

Normanna skrev:Men hva kom først, høna eller egget? Etter mitt syn er det noe galt med EIERS håndtering om hunden utviser forsvar når man skal klippe klør. Det er mao ikke noe galt med hunden, men eier har opprtrådt klønete.

Dette er jeg enig i!

Nå skal jeg spise middag, tar resten senere. ungene hyler ;-)

Sejer:

Hmm, dette ble intressant.

 Først, hvor i alle dager kan man lese at det er vitenskapelig bevist at hunden ikke oppfatter mennesket som en del av sin "flokk" og dermed ikke er rangorientert i forhold til oss? Det vil jeg gjerne lese, og se hvilke forutsetninger og antagelser som ligger til grunn for metodebruk og studier her.

Dette er en spennende tråd! Det som gjør tråden så god er at innleggene er velformulert og saklige, noe som betyr mye når to helt uenige parter diskuterer. Av og til virker det på meg som om hundeeiere som straffer hunden sin, gjør det for å få utløp for sin egen aggresjon og irritasjon over hundens oppførsel. At man kan bli sint og irritert som hundeeier er nok ganske sikkert, men å ta det utover hunden er en svært dårlig ide, og i beste fall meget dårlig "lederskap".

Ettersom jeg har nylig fått en valp, har jeg brukt mye tid på å lese om hundehold. I dag fant jeg en god artikkel om tar for seg den diskusjonen vi har i denne tråden. Forfatteren er åpenbart av den positive skolen, men i likhet med mange av innleggene i denne tråden, legger han frem sin argumentasjon på en god og saklig måte. God lesning (linken starter nedlasting av et .pdf dokument fra artikkelsamlingen til Fjellanger Hundeskole):

Trenger vi lederskap?

dior:
først og fremst må man jo finne ut om hunden er redd og dermed en angstbiter. det er noe av det skummleste som finnes. Som regel knurrer ikke en angstbiter først, den bare biter.

Det kommer jo helt ann på om knurringen har blitt straffet bort eller ikke.

Eva&Findus:

 

Normanna:

 

Du kan fint trene en hund til å ikke ha ressursforsvar uten noen sinne å gå i konfrontasjon med den. Hva sier det om rang? 

 

Veeeeeldig enig her!

Har en hund som ikke eier ressursforsvar- man har alltid kunnet ta fra ham hva det skal være uten noe styr i det hele tatt, helt siden vi fikk ham. Og jeg har ALDRI tatt ham, lagt ham i bakken, kløpet i øret eller noe som helst.

Jeg har derimot en ung fyr med MYE ressursforsvar.  Han var 10 uker gammel første ganga han sto krumbøyd oven er frossen 20-kilosblokk med V&H og knurra og snappa etter alt og alle som kom i næreheten.  Like klar var han på hans mening om tyggesaker.  Det tok meg et par dager å lære ham at alt godt kom fra meg, og at jeg aldri noensinne ville stjele noe fra ham.  Selv nå, halvannet år etter så "kjæler jeg med" tyggebeinet hans i blant, for å befeste at jeg ikke vil ta det fra ham.  Han er fortsatt litt småstressa (siden min eldste mer enn gjerne stjeler fra ham om hun får sjansen), men jeg har ikke hørt et kny eller sett en finte, siden han var liten valp.  Stresset er hans egen kamp mot seg selv - ikke redsel for at noe skal gå galt.

Jeg har heller aldr tatt ham, lagt ham i bakken, kløpet i øret eller noe som helst i sånn sammenheng (jeg har en ekstremt impulsiv fyr, uten særlige tanker for konsekvenser, som i blant "mister hodet" og da har jeg holdt ham fast til han "finner det igjen" og jeg får kontakt :))

RRene:

Eva&Findus:

 

Normanna:

 

Du kan fint trene en hund til å ikke ha ressursforsvar uten noen sinne å gå i konfrontasjon med den. Hva sier det om rang? 

 

Veeeeeldig enig her!

Har en hund som ikke eier ressursforsvar- man har alltid kunnet ta fra ham hva det skal være uten noe styr i det hele tatt, helt siden vi fikk ham. Og jeg har ALDRI tatt ham, lagt ham i bakken, kløpet i øret eller noe som helst.

 

Jeg har derimot en ung fyr med MYE ressursforsvar.  Han var 10 uker gammel første ganga han sto krumbøyd oven er frossen 20-kilosblokk med V&H og knurra og snappa etter alt og alle som kom i næreheten.  Like klar var han på hans mening om tyggesaker.  Det tok meg et par dager å lære ham at alt godt kom fra meg, og at jeg aldri noensinne ville stjele noe fra ham.  Selv nå, halvannet år etter så "kjæler jeg med" tyggebeinet hans i blant, for å befeste at jeg ikke vil ta det fra ham.  Han er fortsatt litt småstressa (siden min eldste mer enn gjerne stjeler fra ham om hun får sjansen), men jeg har ikke hørt et kny eller sett en finte, siden han var liten valp.  Stresset er hans egen kamp mot seg selv - ikke redsel for at noe skal gå galt.

Jeg har heller aldr tatt ham, lagt ham i bakken, kløpet i øret eller noe som helst i sånn sammenheng (jeg har en ekstremt impulsiv fyr, uten særlige tanker for konsekvenser, som i blant "mister hodet" og da har jeg holdt ham fast til han "finner det igjen" og jeg får kontakt :))

Hunder er j o selvsagt forskjellige- men du beviser vel egentlig poenget mitt; nemlig at det går an å trene vekk slikt ressursforsvar UTEN å straffe dem på noen måte, men heller lære dem at de faktisk kan stole på oss og at de trygt kan gi fra seg mat/ting til oss. Og det behøver ikke å skje ved å "vise hvem som er sjefen".:)  

Eva&Findus:...men du beviser vel egentlig poenget mitt; nemlig at det går an å trene vekk slikt ressursforsvar UTEN å straffe dem på noen måte, men heller lære dem at de faktisk kan stole på oss og at de trygt kan gi fra seg mat/ting til oss.

Vet det :D 

RRene:

 

Eva&Findus:...men du beviser vel egentlig poenget mitt; nemlig at det går an å trene vekk slikt ressursforsvar UTEN å straffe dem på noen måte, men heller lære dem at de faktisk kan stole på oss og at de trygt kan gi fra seg mat/ting til oss.

 

Vet det :D 

Jepp, men jeg tror ikke alle gjør det.:P

ØksHensikt:

Dette er en spennende tråd! Det som gjør tråden så god er at innleggene er velformulert og saklige, noe som betyr mye når to helt uenige parter diskuterer. Av og til virker det på meg som om hundeeiere som straffer hunden sin, gjør det for å få utløp for sin egen aggresjon og irritasjon over hundens oppførsel. At man kan bli sint og irritert som hundeeier er nok ganske sikkert, men å ta det utover hunden er en svært dårlig ide, og i beste fall meget dårlig "lederskap".

Ettersom jeg har nylig fått en valp, har jeg brukt mye tid på å lese om hundehold. I dag fant jeg en god artikkel om tar for seg den diskusjonen vi har i denne tråden. Forfatteren er åpenbart av den positive skolen, men i likhet med mange av innleggene i denne tråden, legger han frem sin argumentasjon på en god og saklig måte. God lesning (linken starter nedlasting av et .pdf dokument fra artikkelsamlingen til Fjellanger Hundeskole):

Trenger vi lederskap?

Takk for flott link! "Alltid no" godt fra Fjellanger" :D. PDF"en er lagret, skal leses nøye, og en vakker dag (sommerferien med ny valp) skal jeg vurdere å ta for meg referanselitteraturen også :)

Jeg støtter Normanna sin mening fullt ut.  En 5 mnd. gammel valp skal ikke tas hard, og det at den nå knurrer er et klart og tydelig tegn til din samboer om at han finner han truende så snart han rører på hendene. 

Her må tilliten bygges opp, en start kan være å la være å ta valpen i nakken når den knurrer, la vær å la den legge seg i "skammekrok", det hører ingen steds hjemme i hundehold uansett.

1) Gå forbin matskål og slipp en godis ned i  (fra høyde), ikke ta ifra valpen noen form for mat eller godbit

2) La valpen komme å snuse på hendene deres og belønn

3) Overse knurring - bare snu ryggen til å gå vekk fra situasjonen

4) Biting uten hull er egentlig markering, spesielt med valper, da kan dere rope AU eller lignende, det er slik valpen lærer i kullet at den er for tøff mot sine brødre/søstre.

5) Glem alt om hvordan "ulvemor - hundemor" ville ha korrigert valpen så lenge dere ikke har 100% innsikt i hvordan dette skal gjøres 100% korrekt, det vil bare skade valpen deres

Usikkerhet i en situasjon overføres lett videre i valpestadiet, et siste tips kan være å velge seg et nytt valpekurs hvor det brukes klikkermetode eller myke metoder, eller få tak i en privat trener via Canis som kan veilede dere.

Normanna skrev : "Når to hunder som møtes ute oppfører seg på en truende eller dempende måte så handler ikke det om rang, fordi det er ikke en flokk. Men det er språk, og de snakker sammen for å unngå konflikter. Noen ganger blir det konflikter likevel, men altså ingen rangstrid. "

Jeg er fortsatt enig, vi er enig i mye, men likevel så ser vi veldig ulikt på sakens kjerne. Jeg ser ikke på alt hunden gjør (motstat av det eier vil) som en kamp om rang. Heller ikke det at fremmede hunder hilser etc, at det blir bråk mellom to fremmede hunder har som oftest med 1. båndet å gjøre, 2. reaksjon til eier og 3. redsel og usikkerhet på den andres hensikter. En sjelden gang er en hund beint frem aggressiv, og vil angripe kun for å "drepe", disse hundene er etter min menin mer eller mindre ødelagte av sikkert flere årsaker- miljø og arv. Jeg tror ikke min hund kommer i rangstrid med en fremmed hannhund, heller da med de han omgås ofte, om der oppstår en vedvarende konflikt, noe som ikke har skjedd :-)

Vi er veøl prisippielt uenige om hunden forholder seg til oss mennesker som den forholder seg til andre flokkindivider av egen art. Jeg tror ikke hunden har så stor evne til å skille sitt adferdsmønster ut fra sin biologi og nedarvede sosiale egenskaper, de tenker som hund. Derfor vil de forholde seg til oss som mer eller mindre hund. Når jeg ser hvordan min yngste hund opptrer overfor min eldste hund, er det mye likt det han gjør mot meg, men mot meg er han enda mer avhengig og søkende etter å ha kontakt, gjøre noe som medfører gunst og oppmerksomhet (kos, mat, lek mm). Når jeg ser den eldste hunden "prate" med geit og katt, snakker han fortsatt det samme språket.

 Det med lederskapsproblem kommer inn når hunden bevisst opponerer eller terroriserer/truer sin eier. Og vi er enige om at årsaken til at hunden gjør dette kommer av at eier selv har tolket hunden feil, oppdratt den feil eller unnlatt å oppdra den, og det er det som er hele saken, de lar seg oppdra fordi vi opptrer som leder, en som gir tilgang til ressurser og goder, en som styrer mat og alt som foregår. Den ser opp til oss og søker vår gunst, som en med lavere rang gjør mot en leder.

Jeg mener ikke at om hunden ikke kommer på innkalling, så er dette en utfording på rang, det er det ikke. Dethandler om innlæring av en tillært atferd. Men når hunden reagerer som hund, terroriserer eller truer, fordi den ikke ønsker å oppgi en gode (mat, sofa ec), da er dette en klar utfordring på hvem som kontrollerer denne goden. Om hunden vet at den ikke får ligge i sofaen, og gjør det likevel, og knurrer og vil bite om du tar den ned, da hadde jeg alvorlig vurdert mitt lederskap over denne hunden. etter min mening har hunden i denne situasjonen fullstendig kontrollen og utfordrer deg helt uten skrupler, på hunders vis. Som om du var en annen hund som ville ta fra den en gode. Eller om en voksen hannhund rir på deg og knurrer advarende om du vil ta den ned, klar utfording og egentlig en konstatering om hvem som bestemmer i det forholdet. Da må du velge, stå der til den er ferdig å ri, eller ta utfordingen, jeg hadde valgt det siste. Det tar kortere tod, man kan stole mer på hunden i ettertid og får igjen balansen i forholdet. Alt handler om hvordan man gjør dette.

Min yngste hund knurrer aldri når vi leker med kongen, han drar og piper, som valper gjør, syter og klager for å få viljen sin, dette er en underdanig måte å ville oppnå goden på. Den andre knurrer, om en en "godknurring", det er stor forskjell på sint knurr og en lekekoseknurr, med en mye hulere lyd. Likevel er den yngste nederst på rangstigen og knurrer ikke en gang i lek. Ikke med meg og ikke med den eldste hunden.

Kan du ikke skifte samboer?

Kan oxo lære litt av denne videosnutten...:-)  

http://workingkelpie.net/Pack%20leader%20.net.wmv