Familien har havnet i et lite dilemma. Naboen har en særs hundeaggressiv hund. Første gangen hun klarte å smette ut døra (deler gårdsplass), løp hun rett på og tok tak på hver side av hodet til den lille buhunden vår og klemte til. Buhunden var forøvrig i bånd og på vei hjem fra tur. Det ble stygge sår, og veterinæren mente hun hadde hatt vanvittig flaks som fra det med livet i behold. Trykket på skallen måtte ha vært stort og hun hadde truffet der det var mest skummelt. Naboen la seg flat og skulle passe på henne som en hauk så det ikke skjedde igjen.

Andre gangen var det litt mer delt skyld. Hunden min sto med labbene på rekkverket på verandaen og så utover. Nabohunden hoppet opp på sin veranda, og derfra rakk hun å gi et skikkelig bitt i kjakan. Naboen la seg flat igjen og mente at det var kun våre hunder hun ikke likte, så de skjønte ikke hvorfor hun oppførte seg sånn. Men de skulle passe på så det ikke skjedde igjen.

Siden har vi hatt klump i halsen hver gang vi går forbi døra deres med en hund, og har bare ventet på at hun skal kunne smette ut igjen. Hun løper rett på og det vil smelle uansett hvis hun kommer seg løs. I helgen skjedde det selvfølgelig igjen. Pappa var hundevakt og kom gående med hunden i bånd, og så hører vi naboen rope navnet til hunden sin helt fortvila. Det var bare en ting å gjøre, og det var å gjøre klar høyrefoten og håpe at man traff før henne. Hun kom i en vill fart mot hunden min og ble møtt av en et spark i buken. Hun fikk summet seg litt og fløy på igjen. Denne gangen fikk hun inn et bitt før han rakk å sparke henne unna igjen. Hun prøvde seg en tredje gang, men da klarte pappa å få tak over nakken hennes og holde henne nede til naboen kom. Hun var helt febrilsk.

Naboen la seg igjen helt flat og kunne ikke skjønne hvorfor hun oppførte seg sånn. Hvis det skjedde igjen, ville han vurdere "å gjøre" noe.

Vi synes denne situasjonen er helt uholdbar. Det er virkelig ikke morsomt å være redd for å gå rundt i sin egen hage. Nå har hun bitt tre ganger, og vi tviler ikke på at det kommer en fjerde. Vi er bare redde for hvor stor skade hun skal klare å gjøre neste gang. Hun biter for å skade, det er det ingen tvil om.

Er vi urimelige som vil kreve denne hunden avlivet? Hvor mange sjanser skal noen få til å passe på hunden sin?  

Jeg ville nok anmeldt det og krevd pålegg om bedre sikring (=aldri ute løs eller uten munnkurv) og at hunden ble vurdert av en som virkelig kan vurdere hunder (ikke en av dem som absolutt skal redde alt).  Om ikke det går an, så avlivning.

Det går ikke an å "miste" en hundeaggressiv hund så mange ganger om man er det minste forsiktig, og det at den har bitt din tre ganger, betyr at den også sannsynligvis har bitt andre hunder. 

Og det er da bedre at den andre hunden dør enn at den skader din, som er under kontroll, dødelig til slutt.

Uff da, husk neste gang kan det være for sent. Synes du skal melde den nå. De burde i alle fall gjort noen tiltak etter de første to gangene. Adferdspesialist, munnkurv eller lign. Jeg hadde i alle fall ikke godtatt en nabohund med slik adferd. Lykk til!

Denne hunden er en levende død på en måte. Hun er av en rase jeg er redd politiet ikke har så store betenkeligheter med å avlive, så å anmelde for å anmelde blir spikeren i kista for henne uansett dessverre.

Jeg ønsker ikke denne hunden død, bare så det er sagt. Hadde de bare klart å passe på hunden sin, hadde vi latt det være med det. Det var jo det vi sa de to første gangene. Men hun kan ikke omplasseres, og eieren nekter å innse at hun er hundeagressiv. At de ikke klarer å passe på, det har vi sett tre ganger nå. Jeg har ikke mye lyst til å sende en hund til hundehimmelen, men jeg har ikke lyst til å se henne skamfere hunden min heller. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å gjøre det faren min gjørde siste gangen, så hadde det vært meg i andre enden av det båndet, vet jeg neimen ikke hvordan det hadde gått.

Red: Hun går ikke løs i gården lenger, men hun smetter ut døren. Det kan hun fint klare flere ganger.

Det er allikevel uforsiktighet fra eierens side at hunden greier å "smette" ut døren! Min hund gjør ikke det uten at jeg har sagt værsågod feks, så om de hadde giddet passe på hadde det ikke skjedd.

Begriper ikke at de ikke innser problemet! Denne hunden må aldri gå løs, og aldri få sjansen til å komme seg noen vei usikret. Den er ikke bare en trussel for din hund, men også andre hunder.

Jeg ville anmeldt saken, uansett- og krevd skikkelige tiltak fra eierens side. Ikke bare fysisk sikring, men rett og slett behandling hos atferdsterapeut og trening. Det er jo en grunn til at denne hunden er slik, og det må tas tak i!

Håper alt går bra med hunden deres, og at den ikke har fått varige men...

Eg ville nok ha anmeldt det, for hunden kan jo ikke ha det godt heller når hun angriper sånn!

Du kan jo si til naboen at dere har blitt redd hunden og at hvis hun ikke får profesjonel hjelp og får kontroll på hunden, så bør hun avlive den. Det er ikke vits å går å vente på at den skal bite enda en gang!

Normanna:
Det er polititet, ikke du som anmelder, som bestemmer hva som skal skje med hunden. Om du anmelder forholdet vil forhåpentligvis politiet i hvert fall ta kontakt med naboen, noe som kanskje vil gi naboen det nødvendige sparket bak til å sikre hunden skikkelig.

Om det ikke er juridisk grunnlag for avlivning, spiller det ingen rolle om du har bedt om det. Dessverre er det vel ofte slik at det først må skje noe alvorlig før polititet bryr seg.

Jeg føler meg ganske så sikker på at politiet hadde avlivet denne hunden. Jeg vet om tilfeller der politet har avlivet hunder av denne rasen av mindre grunner enn dette. En ameldelse er så godt som en dødsdom i dette tilfellet. Det er det som gjør det så vanskelig.

Jeg hadde ikke vært i tvil. Bare tanken på at denne hunden faktisk kan ta livet av din... Huff a meg... Orker ikke tanken.

Men jeg skjønner at du kvier deg for en anmeldelse, ettersom politiet da går til det skrittet å får den avlivet. Det er jo ikke veldig gøy å gjøre seg uvenn med naboen... Men du, tenk om det faktisk er din hund som må bøte med livet pga denne hunden og den ansvarsløse eieren - da blir jo heller ikke naboskapet veldig bra...

Gjør det du føler er riktig for deg og hundene dine! :-)

Jeg skjønner dilemmaet ditt. Du skal jo mest sannsynlig fortsette å bo der videre fremover - også hvis deres hund blir avlivet. Og det kan jo føles litt vanskelig. Egentlig bør du tenke på deg selv og din egens hund beste. For å gå med en slik redsel når man skal ut med egen hund er jo uholdbart.

Om noe skjer din egen hund - slik at den ikke overlever, så vil du kanskje angre på at du ikke gjorde noe. Prøv å tenke igjennom ulike scenarioer og kjenn på hva du føler. Så kanskje du kan ta dette valget med lettere hjerte.

Går kanskje an å foreslå for naboen at hun har på munnkurv på hunden sin - som noen andre foreslår her. Si at hvis ikke de gjør ekstra tiltak for å hjelpe på situasjonen, ser du deg nødt til å anmelde dette pga redsel for egen hund. Fortell også åpent om dilemmaet ditt. De bør forstå dette.

Lykke lykke til. Skjønner godt at dette er en vanskelig situasjon. Det er lett for alle å si du skal anmelde det, men jeg skjønner kvalene dine. Det er noe annet når man står midt oppi det.

Tetta:

Normanna:
Det er polititet, ikke du som anmelder, som bestemmer hva som skal skje med hunden. Om du anmelder forholdet vil forhåpentligvis politiet i hvert fall ta kontakt med naboen, noe som kanskje vil gi naboen det nødvendige sparket bak til å sikre hunden skikkelig.

Om det ikke er juridisk grunnlag for avlivning, spiller det ingen rolle om du har bedt om det. Dessverre er det vel ofte slik at det først må skje noe alvorlig før polititet bryr seg.

Jeg føler meg ganske så sikker på at politiet hadde avlivet denne hunden. Jeg vet om tilfeller der politet har avlivet hunder av denne rasen av mindre grunner enn dette. En ameldelse er så godt som en dødsdom i dette tilfellet. Det er det som gjør det så vanskelig.

Tetta:Red: Hun går ikke løs i gården lenger, men hun smetter ut døren. Det kan hun fint klare flere ganger.

Smette ut døren er ikke forskjellig fra andre ting.  Da er ikke døra sikra godt nok (vet mye om sånt, mi åpner ikke bare dører utover og innover, men hun har til og med klart å vri om knotten på låst dør en gang - og siden har jeg tatt forholdsregler for det også).  Det skal ikke skje mer enn en gang.

chrissie:
Jeg støtter opp om det andre her sier at du bør anmelde det. Hva om denne hunden går fra å være hundeagressiv til og angripe barn!

Akkurat det tviler jeg sterkt på at hun ville gjort. Hun er absolutt ingen problemhund når det kommer til mennesker, heller tvert imot. Det er bare eieren som ikke klarer å innse at hun er agressiv mot andre hunder, og det hadde ikke nødvendigvis vært et problem hvis de tok ansvar.

Jeg driter i hva naboen måtte si/tenke/føle. Det forholdet er ganske ødelagt nå uansett. Jeg har bare ikke lyst til å gi hunden dødsdommen, men føler ikke jeg har så mye valg heller.

Skal naboen fortsette å bo der? Har alle episodene funnet sted mens det er båndtvang? Dessuten tror jeg det er vansklig å få avlivet en hund uten håndfaste bevis, men du kan vel få en skriftelig uttalelse fra veterinæren din.

Ble selv bitt i låret av naboens hund en sommer da jeg gikk mellom den og min egen - på min gårdsplass og vi deler ikke gårdsplass, min hund i bånd og naboens løs og anmeldte det - ikke for å få hunden avlivet, det så jeg ingen grunn til, men for å få orden på hundenholdet h*ns. Det forklarte jeg politiet og det ble lagt inn hva de kalte en hvilende anmeldelse. Naboen ble innkalt til politiet, orientert og sikkert vist bildet som var blitt tatt av bittet. Dette betyr at neste gang det skjer noe, tar de hunden, omplasserer eller avliver.

Her var naboskapet allerede under null pga en dyrevernsak h*n hadde hatt med mislighold av gris og h*n følte oss allerede som en trussel da det var en annen nabo og meg selv som fikk grepet inn og sørget for at grisene fikk mat og stell.

Det er nemlig kinkig når det er naboen din, det kan bli et rent helvete. Så jeg tror jeg hadde gjort ett forsøk til - f.eks. en rask telefon når du var på vei ut eller inn for å be dem holde hunden under kontroll slik at det ikke skjer flere ganger. Altså et eller annet meldingsystem som dere begge kan leve med.

Normanna:Nå vet jeg ikke hvilken rase det skulle være som politiet skulle være så hissige på å avlive.

Amstaff?  Hun sier den ikke kan omplasseres...  Amstaffers liv er ikke mye verd om de angriper - i forhold til andre raser.

chrissie:Jeg støtter opp om det andre her sier at du bør anmelde det. Hva om denne hunden går fra å være hundeagressiv til og angripe barn!

Det er da ingentig som tyder på at hundeaggresive hunder overfører det til mennesker? 

Det er to helt forskjellige mekanismer i sving.

Først kan du kanskje gi naboen din et ultimatum? sikre huset, og få hunden til adferdsterapeut, eller du anmelder dem. Det er fullt mulig at det kan få "fart" i dem. Og som noen sier, når den er så aggressiv mot hunder, så skal det gjerne ikke så mye til før det retter seg mot mennesker også, og DA blir det skummelt! Så dette gjelder ikke bare deg og din hund, men andre eiere og hunder også!

Ida 

Selvfølgelig er det to forskjellige mekanismer i sving iht hundeaggressivitet og menneskeaggresivitet, men med tanke på hva trådstarters far gjorde for å få bukt med henne, så KAN det til slutt også bli menneskeaggressivitet. For han er definitivt IKKE alene om å handle slik om hunden til vedkommende blir angrepet!

Ida 

Siddisen:

Først kan du kanskje gi naboen din et ultimatum? sikre huset, og få hunden til adferdsterapeut, eller du anmelder dem. Det er fullt mulig at det kan få "fart" i dem. Og som noen sier, når den er så aggressiv mot hunder, så skal det gjerne ikke så mye til før det retter seg mot mennesker også, og DA blir det skummelt! Så dette gjelder ikke bare deg og din hund, men andre eiere og hunder også!

Ida 

Det er overhodet ingen grunn til å tro at denne hunden skal angripe mennesker. Jeg tror min hadde bitt et menneske før denne hunden hadde gjort det. Det er jeg nesten villig til å vedde lønna mi på. :) Det er en kjempeflott hund, bortsett fra dette da..

Ultimatumet ble igrunn gitt i drittsinne sist den beit. Problemet er at den har smettet ut døren mens de har vært uoppmerksomme et øyeblikk. Den åpner døren selv, men de låser den. De gangene den har kommet seg ut, har de bare ikke fulgt nøye nok med. Og hvis man skal unngå det, må den gå med munnkurv 24/7 da.

Tetta:Den åpner døren selv, men de låser den. De gangene den har kommet seg ut, har de bare ikke fulgt nøye nok med. Og hvis man skal unngå det, må den gå med munnkurv 24/7 da.

Nei, man skifter til en bedre lås på døra, som hunden ikke får opp...og man går aldri ut eller in døra uten å vite hvor hunden er.  Betyr det at de må sperre hunden inne på et mindre rom når de er ute av huset, så betyr det det.

Problemet ditt er jo at hunden har eiere som ikke gidder å gjøre det ekstra som skal til for å holde en "utbryterkoge" inne, men tydeligvis unnskylder seg med at den er så dyktig. 

En annen del av problemet er vel at du er for snill...og du tror på unnskyldningene, og forsvarer dem jo...det hadde ikke jeg gjort !!! :)

Tetta:
Nei, jeg tror ikke på dem, og jeg forsvarer dem ikke. Problemet er at jeg ikke kan stole på at de tar ekstra sikkerhetstiltak, for det skulle de allerede ha gjort. Og da er det ingen andre løsninger enn avlivning eller munnkurv 24/7.

Om du ikke stoler på at de tar ekstratiltak (som jo også munnkurven er - selv om 24/7 ville vært rent dyreplageri), da er det bare en ting som nytter om du vil leve trygt med en levende og uskada hund...sånn jeg ser det.