Hund eller kjæreste?

jeg kom opp i en vanskelig situasjon for litt siden. Jeg hadde bestillt hund nummer tre, men plutselig fikk kjæresten min for seg at tre var for mye, og jeg fikk et ultuimatum: hund eller kjærest. Dersom jeg kjøpte valpen, kom han til å gjøre slutt med meg. Jeg ble selvsagt fryktelig lei meg, for jeg har selvsagt ikke lyst til å miste kjæresten min som jeg er glad i, og familien hans. samtidig så ønsket jeg virkelig denne valpen. Den var etter supre foreldre både gemytt og utsendemessig. Og jeg tror ikke denne kombinasjonen dukker opp med det første.

Jeg hadde fulgt kullet fra fødselen, og var selvsagt spent og ivrig.

Så kom kalddusjen: det får da holde med to - hva skal du med en til - det er ikke normalt med så mange hunder  - hva når du skal reise noe sted- dette kommer til å bli et fengsel ......

jeg valgte kjæresten , men det går ikke en  dag uten at jeg tenker på den lille. Jeg hadde planene klare - utstilling, lydighet og agillity. den skulle fylle en rolle i flokken, jeg skulle ikke bare "ha" den.

Som sagt valgte jeg kjæresten min. Men vi er veldig forskjellige. Drømmemannen min ville kjøpt en campingvog, og reist med meg om sommerene på forskjellige utstillinger i inn og utland. han ville vært med i hundestellet, behandlet hundene pedagogisk, ikke bare øse de opp, delta på kurs og treninger...... Med kjæresten min er det helt motsatt. Han kan leke og herje med dem, men deltar ikke på noe vis. Men menn vokser ikke på trær, særlig ikke menn med hundeinteresse. Og enten er de for unge, eller for gamle. Jeg er redd for å gi slipp på kjæresten min også. Men innser jo det at om vi er sammen, så kommer jeg ikke til å få utløp for hundeinteressen min...

Hvordan hadde du reagert/valgt i en lignende situasjion? Hva blir viktigst?

jeg ville nok valgt gubben. I hvertfall dersom situasjonen var sånn at jeg allerede hadde to hunder og skulle kjøpe en til. Det kommer alltid nye kull med flotte hunder. Kanskje ikke akkurat det man har lyst på der og da, men så finner man en annen bra kombinasjon senere når det passer bedre.

Saken hadde vært en helt annen dersom han hadde ønsket at jeg skulle kvitte meg med hundene jeg allerede har for å beholde han. Da hadde jeg valgt hundene, uten å nøle!

Hadde jeg hatt 2 hunder fra før hadde jeg valgt kjæresten istedetfor en hund til. En hund lever "bare" kanskje 15 år. Da hadde jeg ventet til en av de hadde gått bort...men det er nå meg. : )

Og hvis dere ikke er sammen lenger en gang er det jo bare å skaffe seg en hund til.

Snur på situasjonen.. og ser for meg at jeg var uten hund.. Hvis jeg da som er glad i hunder, hadde hatt en kjæreste med 2 hunder - og jeg hadde ment at 3 ble for voldsomt ut fra hvor vi bor/bil/livet forøvrig m.m. Ja da ville selv jeg muligens satt ned foten for å fått den tredje hunden.

Et forhold består må gå begge veier!

.... men som Riesenramp sier, går forholdet begge veier. Er dere samboere eller "bare" kjærester? Dersom dere bor sammen, mener jeg at en slik "familieforøkelse" bør klareres på forhånd. Dersom dere ikke bor sammen, stiller situasjonen seg litt annerledes, da er du på en måte friere til å gjøre det du vil siden du bor alene.

Trøst deg med at du har to nydelige hunder og en kjæreste som er glad i deg. Håper du kommer over denne episoden, og at alt går bra med dere videre :)

vi bor ikke sammen, har vært kjærester ca 9 mnd.

Jeg kunne godt tenke meg masse hunder jeg, jeg trives godt med dyr rundt meg. Noen høner i hagen, et par pusekatter.  han ser ikke for seg et slikt liv. Han vil ha en leilighet, og helst en, toppen to hunder. jeg er glad i ham, men samtidig klar over at vi er veldig forskjellige.

Når folk stiller slike ultimater til folk de skal være/bo/leve sammen med, så lurer jeg alltid på hvor i all verden det vil ende.  Hva vil det dreie seg om neste gang? 

Kjæresten helt klart, ville ikke bytta ut min med noe.

 Og når du har to hunder så får du jo egentlig begge deler. Bare ikke den nye valpen, og det kommer du over, du har jo tross alt to hunder og en kjæreste du kan trøste deg hos/med:)

RRene:

Når folk stiller slike ultimater til folk de skal være/bo/leve sammen med, så lurer jeg alltid på hvor i all verden det vil ende.  Hva vil det dreie seg om neste gang? 

Enig!

Jeg hadde tuppa han!! Spesiellt om vi ikke bodde sammen. Men nå er jeg av den vanskelige typen... Jeg lar ingen fortelle meg hva jeg skal bruke min tid (eller penger)på.

Et forhold går selvfølgelig begge veier, man må både gi og ta. Men man skal ikke prøve å forandre seg, eller partner til noe man ikke er. Da vil man ikke ha det godt i lengden.

Kan godt skjønne ditt dilemma, men jeg hadde nok kjøpt hunden jeg, særs etter bare 9 måneders samhold. Grunnen til det er at jeg ikke ville gitt slipp på min store lidenskap framfor hans ønske om kun å ha to hunder, da det er tydelig at det er du som styrer med hundene.

Her i hus ventet jeg i flere år før jeg vi endelig ble "enige" om å kjøpe hund, med et klart budskap om at det ville bli mitt fulle ansvar og det er greit.

Nå har jeg fått "tillatelse" til å kjøpe hund nr. 2, men det skulle bare mangle;-)

Hovedgrunnen til at jeg ikke hadde kommet til å hørt på min kjære er at han har sin interresse og jeg har min...hans er biler og min er hunder... han har ikke mindre enn 5 biler, mens jeg har min ene hund, så da skjønner du kanskje bakgrunnen for mitt valg;-)

Dessuten, jeg hadde uansett klart og overtale ham med en aldri så liten smule kvinnelist og etter 14 år kjenner jeg ham rimelig godt kan du si;-) he he ...

Men du gjorde sikkert det som var riktig for deg og et lite tips... dra alltid fram de søteste valpe bildene...da smelter han sikkert....det gjør iallefall min og det var det som gjorde utslaget for at vi ble enige om at en hund til ikke var så dumt allikevel;-))))

By the way... det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse....

RRene:

Når folk stiller slike ultimater til folk de skal være/bo/leve sammen med, så lurer jeg alltid på hvor i all verden det vil ende.  Hva vil det dreie seg om neste gang? 

Det kan jo tenkes at han har hintet før da at to er nok og at han overhodet ikke har lyst på flere. Men kanskje det ikke har nådd helt frem før han stilte et ultimatum. Syns egentlig det er bra han sier ifra før valpen er i hus. Før han syns det er så mye at han ikke orker mer og går sin vei.

Kjæresten er viktigst!

Jeg og min samboer har det litt likt dere. Jeg "vedliheholder" hunden, men så en det dog han som "vedlikeholder" bilen. Sambo kan godt finne på å leke litt med velsa, og liker hennes nærvær - når det passer han. Jeg kan godt finne på å råne gata, og liker å kjøre turer - når det passer meg ;)
Jeg kan godt være med han på gatebil, bmw-treff eller bare råne i flere timer av og til, mens han godt kan være med meg på aktivitetsdager (ikke vanlig trening), en konkurranse og en tur i skog og mark av og til. Slikt går da virkelig begge veier. Han har ikke samme kjærlighet som meg for dyr, men jeg har ikke samme kjærlighet som han for bil. Det vi derimot begge har en forkjærlighet for er at vi begge har egne interesser og ikke på død og liv må gjøre alt det samme, sammen hele tiden. Da hadde verken jeg eller han overlevd!
Men missforstå meg rett, det hadde ikke gjort meg noe om han var litt mer interessert :P

Sjønner at du gjerne ville ha denne hunden, men kjæresten dins argumenter på hvorfor han er mot kjøp er gode. Gutter har ofte et større behov for å være spontane enn oss jenter, og hvor mange er det som kan passe 3 hunder på kort varsel? Det er ikke så mange... Hvis han da må reise på en spontan tur alene pga. hundene vil han kansje føle at han like gjerne kunne vært singel? Dere kan jo aldri gjøre noe sammen uansett... Ellers tar hundene altfor mye tid og penger?

Du har jo dessuten 2 hunder fra før, hvorfor ikke bare stille disse ut?
Hvorfor ikke trene agility med disse?

Og jeg sjønner også at menn ikke gidder å være med på alle utstillilnger, alle konkurranser og alt som har med hund og gjøre. For viss du er veldig aktiv innenfor dette blir det fort veldig mye, spesielt da for en som bare er middels/lite interessert i hund. For ikke snakk om at det er dyrt, langt og reise, tidkrevende, osv?
jeg hadde da heller ikke giddet å vært med på alt av biltreff, gatebil, bilkonkurranser...

HAH!

Fikk akkurat samme greia for litt siden, bare med min første hund etter at jeg hadde kjøpt den.
Han ba meg velge! Hvor sært er ikke det?? Vi hadde vært sammen i snart 2 år, og han ba meg velge. Hund, eller ham. Jeg svarte hund. Da fikk jeg tilbake at han selvsagt bare tulla, han skulle bare presse meg litt... Følelsene mine ble kraftig forandret, så på fredag slo jeg opp...

Orker ikke ha en fyr som har så mye imot hunder at han ber meg velge!

Ville nok aldri byttet bort kjæresten min(mannen min) for en hund. I alle fall ikke hvis jeg allerede hadde to. Og det å ha en kjæreste med andre interesser enn meg selv, vet jeg alt om. Men det er jo også bra på mange måter. Føler at mye av det vi diskuterer blir vinklet fra flere hold når vi er litt forskjellige. Og så hadde nok ikke jeg orket en mann som kun "diltet" etter meg. Jeg trenger heller en skikkelig "utblåsning" av og til;-) Og jeg trenger en som "holder" igjen litt, siden jeg lett tar av ;-)

odin&frøya:
jeg hadde valgt bikkja:) men så er hunder min store lidenskap, og finner jeg den perfekte hund for meg tar jeg den. gubben får ikke stille meg noe ultimatum. jeg har alltid tenkt at den som stiller et ultimatum får gå.

Nettopp, bikkja di elsker deg uansett!

Jeg hadde valgt valpen... Av samme grunn som tidligere sagt, dere bor ikke sammen, dere har ikke vært sammen ett år engang, og han stiller ULTIMATUM! Når du må stille ultimatum for å få det du ønsker deg, s er du ikke særlig god til å vise hva du ønsker/ikke ønsker. Er mange måter han kunne vist at han ikke ønsket at du fikk enda en hund,  MANGE. Og han valgte ingen av dem.

Jeg kan dessverre ikke si at jeg kjenner meg igjen i situasjonen, jeg har vært sammen med kjæresten i snart 3 år, bodd sammen 2 av dem, og han vil også ha hund. MEN, vi er uenige om tidspunkt for det. Og det er der noe av det viktigste i et forhold kommer inn; Kompromisser.

Nå er det jo gjort, du har valgt kjæresten og ikke valpen. Men du bør ta en lang alvorsprat med ham, og rett og slett fortelle ham hvor mye hundehold betyr for deg, og hvorfor det betyr så mye for deg. Kanskje han DA forstår hvorfor du har lyst på en tredje hund, hvem vet?

Ida