Iselin8819:

Ikke misforstå meg, jeg er MINST like glad i min hund og gir ham minst like mye ros og oppmuntring som enhver som ikke bruker dressurlenke. Som jeg har prøvd å si tidligere, dressurlenken er et supplement, jeg baserer ikke oppdragelsen på straff og rykk og napp. Det er ingen som kan si jeg ikke er snill med hunden min, og ja, han gjør alt for meg, men er ikke slaven min. Og JA, han er en STOR del av familien vår, og BLIR behandlet med samme respekt og tålmodighet som enhver annen i familien!

Jeg tviler ikke på at du er glad i hunden din. Det jeg derimot har problemer med å forstå, er hvorfor du og andre med deg VELGER å bruke metoder som innebærer fysisk ubehag for hunden, tatt i betraktning at det beviselig finnes like effektive metoder UTEN bruk av slikt ubehag??  Kan du prøve å forklare meg HVORFOR du foretrekker å rykke i en dressurlenke fremfor å trene inn positivt? Ev. rykke i dressurlenke (som vi har lært gir et klyp i nakken om den brukes riktig) fremfor et annet aversiv som f.eks "nei"???

Iselin8819:

Av ren nysjerrighet, hva gjør dere andre når dere lærer hundene innkalling og de ikke vil komme?

For det første må man jo sørge for å trene INN innkalling på best mulig måte:

Slik har jeg lært det: I innlæringen, ikke bruke kommandoord, men alltid belønne når hunden frivillig kommer til deg. Etterhvert sette ord på det (innkallingskommando) når hunden frivillig kommer til deg og belønne. Så BE om at den kommer ved å bruke innkallingsordet, men utelukkende i situasjoner der du er sikker på at hunden lystrer (minst 80% mestring). etterhvert øke kriteriene, men sørge for 80% mestring.

I innlæringsfasen er det viktig å bruke line på hunden, slik at man kan få tak i den om det dukker opp situasjoner der man må ha hunden til seg, men regner med at den ikke vil lystre. Poenget er jo å ikke "vanne" ut innkallingskommandoen. Hvis hunden din bare er sånn nogenlunde god på innkalling, og dere møter en hund og du VET at den kommer til å overhøre at du kaller den inn, så lar du være. Men har likevel kontroll i situasjonen ved å holde igjen med lina til du kan koble hunden på vanlig måte. En hund som aldri får erfaring med å overhøre en innkallingskommando, vil få en meget god innkalling. REtt og slett.

Så til det du egentlig spør om, hva gjør man om den ikke lystrer; De som ikke bruker positiv straff overhodet vil slutte å rope, gå og hente bikkja og skrive seg bak øret at man må trene litt mer på lignende situasjoner. De som vil bruke aversiver kan etterhvert, når hunden har mestret i mange forskjellige situasjoner, legge inn et "nei!!!" hvis hunden overhører kommandoen og så gjenta kommandoen når man da har fått hundens oppmerksomhet.

Normanna:

Iselin8819:

Ikke misforstå meg, jeg er MINST like glad i min hund og gir ham minst like mye ros og oppmuntring som enhver som ikke bruker dressurlenke. Som jeg har prøvd å si tidligere, dressurlenken er et supplement, jeg baserer ikke oppdragelsen på straff og rykk og napp. Det er ingen som kan si jeg ikke er snill med hunden min, og ja, han gjør alt for meg, men er ikke slaven min. Og JA, han er en STOR del av familien vår, og BLIR behandlet med samme respekt og tålmodighet som enhver annen i familien!

 

 

Jeg tviler ikke på at du er glad i hunden din. Det jeg derimot har problemer med å forstå, er hvorfor du og andre med deg VELGER å bruke metoder som innebærer fysisk ubehag for hunden, tatt i betraktning at det beviselig finnes like effektive metoder UTEN bruk av slikt ubehag??  Kan du prøve å forklare meg HVORFOR du foretrekker å rykke i en dressurlenke fremfor å trene inn positivt? Ev. rykke i dressurlenke (som vi har lært gir et klyp i nakken om den brukes riktig) fremfor et annet aversiv som f.eks "nei"???

Fordi jeg gikk på valpekurs og forventet at det treneren sa til meg, ikke skader hunden min. fordi det er min første hund, og det valpekurset jeg endte opp på var et valpekurs som bruker dressurlenke. Fordi jeg ikke visste bedre!

Fikk du det svaret du ønsket nå? Gratulerer, du har fått meg til å tvile på meg selv og menneskene rundt meg. Du har fått meg til å tro at jeg mishandler min hund og at jeg egentlig ikke er like glad i den som jeg burde. Gratulerer. Hope you`re happy..

Iselin8819:

Snuskelusk:

Iselin8819:Av ren nysjerrighet, hva gjør dere andre når dere lærer hundene innkalling og de ikke vil komme?

 

De fyller opp kjøleskapet med pølsebiter og venter på bedre tider :))

 

 

Ja, er det det dere gjør? Jeg lurer, for jeg har tenkt litt på det. Hva gjør dere om hunden bare overser dere og løper videre? Lurer litt på dette når det gjelder å gå fint i bånd også.. Hva gjør dere når hunden trekker? Tar på han en sele så han ikke skal kvele seg selv? Eller får han bare trekke og så håper dere på bedre tider der og?

Jeg ser av måten du stiller spørsmålene dine på at du ikke vet så mye om andre måter å trene på enn din egen. Mitt utgangspunkt når jeg trener er vissheten om at hunden utfører adferder på grunn av to ulike motivasjoner; for å oppnå et gode eller unngå et ubehag. Hunden din er motivert (når du bruker rykk) av å unngå ubehag. Når jeg trener f.eks gå pent i bånd så bruker jeg hundens motivasjon for å komme fremover. Drar hunden, så står jeg stille. Hunden vil da oppleve at så lenge den ikke går pent, så får den ikke kommet bort til den tisseflekken den gjerne vil bort og snuse på. Ja den kommer rett og slett ikke av flekken. Når hunden er ung eller man overtar en hund som overhodet ikke kan gå pent i bånd, så bruker man halsbånd og sele omhverdandre. I starten av turen vil hunden ofte være veldig ivrig og ha problemer med å konsentrere seg om å gå pent. Da kobler man i sele og det er lov  å dra så mye hunden vil. Når hunden har rast fra seg litt så kobler man over i halsbåndet og går ikke en meter uten at hunden går pent. I startfasen kan det være kanskje bare 10-20 metter, og så kobler man over i selen igjen.Hunden blir jo sliten av å konsentrere seg om å gå pent og det er kjedelig for eier å stå stille annenvher meter med en hund som bare ikke får det til.  Hunden lærer fort at det er forskjell på sele og halsbånd og vet av seg selv at når den er koblet i halsbåndet så må den gå pent. Etterhvert blir andelen av turen i halsbånd lenger og lenger, og andelen med sele kortere og kortere. Men selv hunder som virkelig er flinke til å gå pent i bånd bør få lov til å gå og virre og trekke i sele f.eks når man går tur i skogen i båndtvangtiden.

Iselin8819:

Normanna:

Iselin8819:

Ikke misforstå meg, jeg er MINST like glad i min hund og gir ham minst like mye ros og oppmuntring som enhver som ikke bruker dressurlenke. Som jeg har prøvd å si tidligere, dressurlenken er et supplement, jeg baserer ikke oppdragelsen på straff og rykk og napp. Det er ingen som kan si jeg ikke er snill med hunden min, og ja, han gjør alt for meg, men er ikke slaven min. Og JA, han er en STOR del av familien vår, og BLIR behandlet med samme respekt og tålmodighet som enhver annen i familien!

 

 

Jeg tviler ikke på at du er glad i hunden din. Det jeg derimot har problemer med å forstå, er hvorfor du og andre med deg VELGER å bruke metoder som innebærer fysisk ubehag for hunden, tatt i betraktning at det beviselig finnes like effektive metoder UTEN bruk av slikt ubehag??  Kan du prøve å forklare meg HVORFOR du foretrekker å rykke i en dressurlenke fremfor å trene inn positivt? Ev. rykke i dressurlenke (som vi har lært gir et klyp i nakken om den brukes riktig) fremfor et annet aversiv som f.eks "nei"???

 

 

Fordi jeg gikk på valpekurs og forventet at det treneren sa til meg, ikke skader hunden min. fordi det er min første hund, og det valpekurset jeg endte opp på var et valpekurs som bruker dressurlenke. Fordi jeg ikke visste bedre!

Fikk du det svaret du ønsket nå? Gratulerer, du har fått meg til å tvile på meg selv og menneskene rundt meg. Du har fått meg til å tro at jeg mishandler min hund og at jeg egentlig ikke er like glad i den som jeg burde. Gratulerer. Hope you`re happy..

Ja takk, jeg har fått svar. Jeg har også tvilt mye på meg selv i løpet av et langt liv. Det er ikke noe i veien med det, og det fine er at det kan innebærer positiv endring.Hvorfor du skulle tvile på din kjærlighet til hunden din kan jeg ikke forstå, og synes heller ikke du skal mene at du mishandler hunden din? Det er da ingen som har påstått det? Men at du på grunn av denne tråden vurderer å lære andre måter å trene på som ikke innebærer bruk av fysisk ubehag synes jeg er veldig fint!

Å påberope seg retten til å påføre en hund smerter og frykt fordi det også virker, er så langt fra respekt for et individ som man kan komme! Fysisk og psykisk avstraffelse har vært brukt i uminnelige tider for å kontrollere både dyr, barn, fanger, vranglærte (mht. religion) osv. KLART DET VIRKER, men det er skadelig!!!

I dagens samfunn (ihvertfall i den siviliserte del av verden) er det ikke lenger tillatt å behandle hverken vranglærte, fanger eller barn på denne måten..... Hvorfor? Jo, nå vet vi bedre: de får tilleggsproblemer (både psykisk og fysisk), blir passive og lærer dårligere andre ting, bl.a.

Denne kunnskapen har etterhvert også trengt igjennom til dyreverdenen, og i særdeleshet til hundeverdenen, heldigvis! Det blir derfor en gåte for mange av oss når tilhengere av tradisjonell hundetrening påstår at man kun vil det beste for sin hund, samtidig som de fortsetter å bruke metoder som påfører hundene frykt, smerter, usikkerhet osv., når det i dag finnes metoder som fører til de samme målene, men uten de negative konsekvensene! Man velger altså bevisst en ondskapsfull metode, som i tillegg ofte også er mindre effektiv - og forsvarer det med at dette også virker.....

Jeg må innrømme at jeg ofte sitter og lurer på om det er den samme oppfattelsen som råder i barneoppdragelsen hos en del? For det virker nemlig der også! 

Skulle også ønske at de som har så mye imot oss "pølsetanter", det finnes forresten også en del onkler..... ;o) - i det minste kunne sette seg litt inn i hva P.F.-metoden og klikkertreningsmetoden egentlig er for noe, før dere med barnslig sarkasme avviser den. For det er uten tvil et svært tynt kunnskapsgrunnlag i mange av uttalelsene her, og da blir det hele ganske meningsløst å diskutere!

Vi er ganske mange her som også levde og hadde hunder før P.F. og klikker ble oppfunnet, og som dermed har trent på den tradisjonelle måten - men vi har allikevel klart å følge med utviklingen, og tatt i bruk ny kunnskap - nettopp fordi vi kun vil det beste, og har den største respekt for hundene våre!

Snuskelusk:Det jeg er skeptisk til og jeg gjentar er hvordan denne undersøkelsen hans med sikkerhet kan utelukke skade hunden selv har påført seg ved å rykke ut i kobbelet, lina, kjettingen whatever, kom ikke her og fortell meg at de fleste hunder ikke gjør det noen ganger i sitt liv. .

I kapitlet "Hur en hund blir problemhund" beskriver Hallgren hvordan undersøkelsen ble foretatt. Hallgren skriver at "Analyserna utgår främst från egen og andras forskning och statistik som jag genomfört på min journalkort seden 1975. Det rør sig om ca 15 000 kort. Dessutom har jag använt material från djurpsykologer världen över. Den här statistiken visar vilka problemorsaker som är vanligast och vilka som kommer därefter.

Vanligste orsakerna är olika typer av medicinska defekter och stressfenomen. Följdaktigen hör smärtanalys och stressutredning till de viktigaste instrumenten för kartlägging av en problemhund. Men också olia hormonfel och näringsbrist är vanliga, ofta i kombination med t ex medicinska fel."

Deretter beskriver han gjennomføringen av sin egen undersøkelse v h a kiropraktorer av 400 hunder med intervju av eierne og utfylling av et spørreskjema hvor eierne bl a skulle beskrive

"1. Hälta av nogan anledning under uppväksten.
2. Olyckshändelser
3. Ryck och dragande i koppel."

Hallgren skriver ikke at årsaker til skader på virvler og skjelett kun er basert på eierens rykk i lenka, men at kraftige rykk i sin alminnelighet er skadelig og kan utvikles til aggresjon. En annen sak er at selvpåførte rykk fra hunden gjerne er resultat av en hendelse hvor hunden er i et "modus" hvor kroppen er forberedt på ytre påvirkning og kompenserer for det. 

Men som tidligere foreslår jeg at du anskaffer deg boka istedet for at  jeg skal sitere fra den her :)

Spot&Cliff:
Dressurlenke. På en mops. Stakkars. Sett på han en sele. Og tren positivt. Da får du et mye hyggeligere hundehold, for alle parter.

 Ikke si det på den måten, som at "hadde det vært en annen hund, ok, men ikke på en mops!". Hvorfor i alle dager skulle det ha noe å si?

Iselin8819:

 

Spot&Cliff:
Dressurlenke. På en mops. Stakkars. Sett på han en sele. Og tren positivt. Da får du et mye hyggeligere hundehold, for alle parter.

 

 Ikke si det på den måten, som at "hadde det vært en annen hund, ok, men ikke på en mops!". Hvorfor i alle dager skulle det ha noe å si?

Jeg syns ikke det er OK på noen som helst måte. Men det går faktisk ann å lære hunden å gå pent i bånd uten strup. MEN jeg kan forstå de som under svært spesielle omstendigheter med enorme hunder er NØDT til å bruke strup, under LÆRING. Med en mops så kan man faktisk stå stille, uansett hvor mye han drar i båndet.

Spot&Cliff:

Iselin8819:

 

Spot&Cliff:
Dressurlenke. På en mops. Stakkars. Sett på han en sele. Og tren positivt. Da får du et mye hyggeligere hundehold, for alle parter.

 

 Ikke si det på den måten, som at "hadde det vært en annen hund, ok, men ikke på en mops!". Hvorfor i alle dager skulle det ha noe å si?

 

 

Jeg syns ikke det er OK på noen som helst måte. Men det går faktisk ann å lære hunden å gå pent i bånd uten strup. MEN jeg kan forstå de som under svært spesielle omstendigheter med enorme hunder er NØDT til å bruke strup, under LÆRING. Med en mops så kan man faktisk stå stille, uansett hvor mye han drar i båndet.

Ok, men det er en annen sak enn at det er stakkars fordi han er en mops..

Assisi: En annen sak er at selvpåførte rykk fra hunden gjerne er resultat av en hendelse hvor hunden er i et "modus" hvor kroppen er forberedt på ytre påvirkning og kompenserer for det. 

Dette stemmer. En muskel som ikke har fått beskjed via nervesystemet om at bevegelsen kommer, vil være svært sårbar. Store og små skader oppstår da svært lett.

Pavlov:
Har du lest litt om de to forskjellige metodene å oppdra hunder på? (Positiv forsterkning og positiv straff). Hva tenker du om de to metodene? (Si ifra hvis det er uklart hva jeg mener her.)

 Jeg vet hva du vil frem til, og ja, jeg har lest om PF og PS. Grunnen til at det ble dressurlenke, som sagt tidligere, er at vi møtte opp på valpekurs, fikk vite at det var det vi skulle bruke på kurset, prøvde å ha et åpnet sinn, stolte på instruktørene da de sa det ikke var skadelig, og såg at det funket. Derfor fortsatte vi med det.

Og jeg vet at positiv forsterkning er en bra måte å oppdra hunden på. Går lærerskolen og skal bli lærer, og har eksamen innen pedagogikk, selv om det er snakk om barn, er det MANGE likhetstrekk, og det er snakk om det samme når det gjelder positiv foirsterkning og straff.

Stole på instruktørene... er de så oppdaterte og altvitende da?

Jeg har gått mange kur selv, men har brukt hue og innsett skadene enkelte vil at jeg skal påføre hunden min ikke funker for oss, og da mener jeg både de fysiske smertene og det psykiske!

Skal bli lærer du ja...pedagogikk og læringsteorier er da i så tilfelle noe du bør vite MER om;-)

Du får en valp. Den vet ikke hva ordene "kom", "sitt" og "dekk" betyr. Den får en kjetting rundt halsen. Dere er på kurs. Hunden er ung og har ikke lære så mye ennå.

Du holder i andre enden. Valpen løper avgårde. Du sier ikke nei i tide, for å stanse den, for du skal la den gjøre feil, før du "lærer" den hva som er riktig.

Den er en hund. Den stenger alt annet ute, for det gjør en hund når den jakter eller er fokusert på en annen hund. Den hører ikke ordet "kom", for stemme betyr mye mindre for en hund, enn kroppsspråk.

Du rykker til. Hunden stanser. Den forstår ikke hva som skjedde. Den bli redd. Det samme skjer flere ganger. Hunden forstår ikke hvorfor, men den demper seg. Den blir passiv. Den blir forsiktig. Gjør jeg noe nå, som ikke er riktig? Nå? Eller nå? Den lærer seg at raslingen av lenken kommer først. Den lærer seg at mennesket i andre enden påfører den smerte. Den er ikke sikker på hvorfor. Men hvis den ikke gjør noenting, så gjør den i hvert fall ikke noe galt.

Eller:

Du får en valp. Den vet ikke hva "kom", "sitt" og "dekk" betyr. I starten følger den med deg overalt, for den er helt avhengig av deg. Du benytter dette til å lære den "kom". Du tar med det beste valpen vet, for den har et veldig sterkt instinkt, instinktet for å skaffe mat. Du løper fra den, for den har et annet sterkt instinkt, å holde seg til deg. Du roper "kom" belønner, leker og er det viktigste i din valps liv. Du starter hjemme, der det ikke er forstyrrelser. Du trener på dette helt til ordet "kom" instinktivt får hunden til å avbryte det den gjør og styrte til deg, fordi det er viktig. Det er viktig, fordi der er maten, der er jakten (leken), der er den som betyr noe.

Samtidig lærer du valpen at "nei" betyr at den skal stanse det den holder på med. Det er ikke så vanskelig med en liten valp, et kremt og litt dominant kroppspråk holder.

Du har lært hunden din "kom" og trent med valpen med forstyrrelser. Hunden blir eldre og mer selvstendig. Har du vært flink, har dere det allerede så gøy sammen, at den ikke bryr seg om andre enn deg. Men kanskje vil den stikke av for å leke med andre. Du ønsker ikke dette. Men i stedet for å la den få anlednding til det, passer du på og sier "nei" akkurat idet du skjønner at at den tenker på å stikke av, før den blokkerer og lukker deg ute. Hunden vet at nei betyr å avbryte det den holder på med. Etterpå gir du den noe annet å gjøre, sammen med deg.

Du har gitt hunden din en sjanse til å forstå. Til å lære hva som er riktig, før den blir straffet for det den gjør galt.

Så til spørsmålet: Hva gjør vi hvis hunden angriper en annen hund? Vi setter oss ned og tenker nøye igjennom hvorfor hunden angriper. Er det medfødt? Er den for dårlig miljøtrent? Har den dårlige erfaringer? Ble den truet av den andre?

Vi lærer hunden en alternativ adferd, for eksempel å sette seg bak oss. Vi bruker godbiter som belønning. Det virker beroligende. Vi passer på å være rolige selv slik at vi ikke bidrar til økt stress. Vi lærer hunden til å jobbe sammen med oss, uten å bry seg om andre hunder, fordi den har mer lyst til det, enn å sloss og stikke av. Det er gøy, det er trygt, hvorfor skulle den velge noe annet?

Bruk av dressurlenke er ingen garanti mot at hunden angriper. De fleste hunder forstår utmerket godt når de er i langline og ikke. Og hvis slike metoder var en enkel løsning på dette, hvorfor står det da på Nordenstams nettsider at agressive hunder ikke har adgang av hensyn til andre hunders sikkerhet. 

LBS:

Skal bli lærer du ja...pedagogikk og læringsteorier er da i så tilfelle noe du bør vite MER om;-)

Alvorlig talt, det var en unødvendig kommentar. Du vet INGENTING om hvor mye jeg vet om pedagogikk og læringsteorier. Lite konstruktivt og lite voksent av deg.

Iselin8819:

 

 

 Jeg vet hva du vil frem til, og ja, jeg har lest om PF og PS. Grunnen til at det ble dressurlenke, som sagt tidligere, er at vi møtte opp på valpekurs, fikk vite at det var det vi skulle bruke på kurset, prøvde å ha et åpnet sinn, stolte på instruktørene da de sa det ikke var skadelig, og såg at det funket. Derfor fortsatte vi med det.

Jeg skjønner godt det der - har vært der selv! Klart man stoler på instruktør på kurs! Og funker det også, så selvfølgelig!

Tenk på hvordan vi "gamlinger av pølsetanter/-onkler" følte det når vi først møtte de positive metodene, oppdaget noe som funket så bra - lærte mye om hundespråk etc - og så med gru sitte og tenke tilbake på hva man egentlig utsatte sine tidligere hunder for - høyt elsket hver eneste en.. Det nager ja! (husker feks en flat-tispe jeg hadde, hun myste så fælt når jeg irettesatte henne. Jeg trodde hun hadde feil med øynene og tauet henne til dyrlege som ikke fant noe galt. Nå vet jeg at kniping igjen av øynene er et dempende signal - stakkaren ba meg simpelthen pent om å slutte å straffe, hun hadde fått nok - men jeg pappskalle - irettesatte henne allikevel.. man blir fort litt fanatisk i å forsøke å stoppe andre fra å gjøre samme feilene man selv har gjort, ihvertfall når det er slike feil som plager en selv 20 år etter..)

Min aller første hund - og den fikk jeg i 1973 (!) - den ble oppdratt med metodene du bruker på din mopselops, men neste hund, som jeg fikk i 1989 ble dressert etter Järverud (dvs innlæring vha godbit og lokking men oppfølging av etablerte kommandoer med eventuell straff) - Järverud er vel den mest brukte metodkken i hunde-Norge tror jeg. Og deretter har de "positive metodene" som feks klikker (men man behøver ikke klikker for å kjøre positivt altså) kom først ca 10 år etterpå.

Jeg gremmes litt over at du tydeligvis har fått høre den der "du skal ikke være pølse-automat, men hunden skal jobbe for DEG og DIN skryt". Det er litt lureri å si sånt, synes jeg, det tillegger hunden menneskeliknende egenskaper. Din hund kommer til deg for den ønsker ikke å bli straffet, den vil ikke ha vondt - og derfor kommer den på innkalling. Når du roser den, blir den glad selvfølgelig - ikke for rosen i seg selv men fordi rosen er en bekreftelse på at nå blir den ikke irettesatt (for du straffer jo ikke mens du roser, så ros betyr rett og slett "ingen straff/irettesettelse". Det er som hvis man går til tannlegen og tannlegen sier "ja, her ser alt fint ut - ingen borring", man blir jo glad av de ordene for man slipper å borre?

Personlig vil jeg mye heller at hundene mine kommer til meg på innkalling for en pølsebit (eller en lekerunde, eller litt herjing eller at vi finner på noe kult.. avhengig av hvilken av hundene det er. Min basenji vil kun ha godbit som belønning mens flat-tomsingen er ikke så glad i godbit og må belønnes på annet vis) enn at de kommer fordi de er redde for å bli straffet.. Jeg vet ikke hva du vilel foretrekke?

Iselin8819:
Om hunden kommer når vi roper, får den ingen rykk. den får bare masse masse kos og ros og skryt. Noe jeg mener er mye bedre enn at den skal komme fordi den vil ha pølse.

Jeg begrunner det ved at hunden kommer for å få ros, kos og skryt av meg, altså kontakt, og ikke for å få mat.

Hvordan begrunner du at pølse er bedre?

Om den ene forsterkningen er bedre enn den andre, er vel ikke noe jeg har ment. Poenget er hva hunden foretrekker og kos er for mange en fin primærforsterker. Ros kan bli en fin sekundærforserker. Det jeg vil ha fram er at  hundeeieren automatisk ikke er noe hunden jobber for bare fordi vi er O store Gud eller noe. Den forestilligen er bare noe som enkelte ennå litt krampaktig holder fast ved og at de jobber kun for å få eiers gunst. Hunder er megaegosister og gjør bare det den finner lønner seg for dem og elsker hunden klapp og kos og hører den ros, så vet den at det fører til klapp og kos. Det er altså det den da eventuellt jobber for og ikke for rosen eller kontakt med eier i seg selv. For andre hunder er mat eller en ball, den beste primærforserkeren. Eieren er ikke en primærforsterker bare i form av seg selv. Og bruker man positiv forsterkning i ett moment så er det ingen hensikt å straffe/korrigere den om den ikke utfører momentet. Om det gjøres så vil ikke hunden jobbe med det momentet for å få klapp og kos men for unngå korrigeringen. Det er en logisk umulighet å jobbe under begge forutsettningene sammtidig.

Iselin8819:

LBS:

Skal bli lærer du ja...pedagogikk og læringsteorier er da i så tilfelle noe du bør vite MER om;-)

 

 

Alvorlig talt, det var en unødvendig kommentar. Du vet INGENTING om hvor mye jeg vet om pedagogikk og læringsteorier. Lite konstruktivt og lite voksent av deg.

Lite konstruktivt - det virker ikke som du har satt deg inn i de forskjellige metodene, men tatt instruktører på ordet.

Lite voksent - ja det kan så være, men etter å ha lest innleggene jevnt og trutt her, måtte jeg bare komme med en utblåsning.

Iselin8819: Jeg vet hva du vil frem til, og ja, jeg har lest om PF og PS. Grunnen til at det ble dressurlenke, som sagt tidligere, er at vi møtte opp på valpekurs, fikk vite at det var det vi skulle bruke på kurset, prøvde å ha et åpnet sinn, stolte på instruktørene da de sa det ikke var skadelig, og såg at det funket. Derfor fortsatte vi med det.

LBS:det virker ikke som du har satt deg inn i de forskjellige metodene, men tatt instruktører på ordet.

Jo den er jeg helt enig i!

Men...det er enkelte hundeskoler som baserer seg på instruktører som faktisk ikke kan en j.... dritt, med unnatk av det de har lest seg til. Men det er nå det og en annen disk.

Men, jeg hadde heller ingen anelse om læringsteorier ell. da jeg startet min "hundekarriere", men det er faktisk min jobb å være skeptisk, tenke selv og ta beslutninger deretter og ikke stole blindt på at folk som "jobber" innen faget alltid vet best og er de mest oppdaterte.

Derfor min kommentar ang. viten om pedagogikk og læringsteorier, og om hva vedkommende egentlig vet om dette i praksis framfor den teoretiske kunnskapen.