jeg er bare 11 år men har så lyst på egen hund mamma og pappa sier nei.

har dere noen forslag til hva jeg kan gjøre da?

ha en riktig god sommer alle sammen

Hvis ikke det er allergier i familien så er det ofte i frykt for at foreldrene vil bli sittende med hele ansvaret selv som gjør at de nekter....

Jeg måtte passe min nabos hund hver dag (tur) og i helgene da han var på jobb (hjemme hos meg) i over ett år før jeg fikk egen hund.

Begynn med og finne en hund som du kan passe og spør foreldrene dine om det er greit at du også tilbyr deg og passe den når de reiser på ferie etc...Spør også eierne om det er greit at du og hunden deres melder dere på kurs når du har passet den en stund og de er blitt kjent med deg.

og når det er gått noen mnd så kan du jo spørre om de kan tenke på det på nytt siden du nå viser at det ikke er noe du vil gå lei av....

Prøv og vær voksen om det hele, ikke mas men be dem om å iallfall vurdere det på nytt siden du nå viser initativ og forsøker...

I mellomtiden så vil du lære veldig mye om hund og få mange gleder og gode minner av den du passer...

noen ting du kanskje kan prøve å gjøre:

1. si alle de gode sidene i en hund.

2. prøve å vise at du kan klare å passe på hunden selv:D

3. passe på noen andre sin hund litt for å vise at du er ansvarlig nok!

 får håpe disse tipsene hjelper :)

Det er aldri lett når noen i familien ønsker seg et dyr og andre ikke!

Jeg er sikker på at du vet det er et veldig, veldig stort ansvar å skaffe seg et dyr! Men det er alltid sånn at uansett hva slags avtaler barn og foreldre gjør, så er det alltid de voksne som har ansvaret for at dyret får alt det trenger av både mat og kjærlighet, turer, trening og aktiviteter, men også vaksiner, medisiner og veterinærbehandling hvis det trengs! Det er fryktelig mange ting å ta stilling til både med hensyn til tid, økonomi osv. og det kan være mange ulike grunner til at dine foreldre ikke vil ha en hund.

For å gi deg et råd syns jeg først og fremst du burde finne ut av hvorfor de sier nei, for hvis det skyldes allergi, totalt manglende interesse eller lignende, er det nok lurt at du venter til du blir voksen! Men det er kun ved å snakke skikkelig sammen at du kan finne ut av om det i det hele tatt er mulig å ha en hund i deres familie!

Jeg håper for din skyld at de er villig til å ta en prat om det, så kan dere i fellesskap finne ut av om det kan være noe for dere, hva det vil koste, hva det innebærer av ansvar og forpliktelser, hvem som må ta hva av oppgaver for at hunden skal ha det bra, hva du er villig til å ofre av tid og aktiviteter de neste 10-15 årene osv. Kanskje dere finner en løsning, men det er jo også en god begynnelse som Zapp foreslår; at du starter med passe en hund som du kan gå faste turer med osv. sånn at du kan prøve ut om det virkelig er noe du brenner for, eller om du kanskje "bare" har latt deg sjarmere av en søt hund!

Jeg har selv barn på din alder og har selv vokst opp med hund, så jeg forstår veldig godt at du både kan la deg sjarmere og falle helt for "hundebasillen", jeg er jo selv veldig glad i hunder! Men jeg kan også forstå dine foreldre fordi det er avgjørende at de føler de både har tid til, råd til og ikke minst lyst til å ta på seg ansvaret for et dyr i mange år fremover.

Hos oss er alle (både barn og voksne) "hundegal", og det er helt avgjørende for at vi kan ha hund fordi det krever så mye! Alle deltar og det er mer en livsstil, så da er det enkelt! Men hvis man ikke føler det passer, er det faktisk bedre å la være, for hundens skyld - og så heller skaffe seg en hundevenn!

Jeg håper du finner en løsning, men uansett så er det "bare" syv år til du bestemmer selv og kan kjøpe hund hvis du vil! Ønsker deg masse lykke til, klem fra en voksen jente som er hundegal ;o)

Et lite tips: Jeg tror det er lurt at du finner på et nick som ikke forteller hvem du er; husk at her på internett og det ikke så lurt at du skriver i profilen din hva du heter og hvor du bor. Selv om vi er på et hundeforum, er det smart at du beskytter dine personlige opplysninger!

Jeg forstår at du har veldig lyst på hund, men du er ikke gammel nok til å ha det ansvaret alene. Foreldrene dine må være med på dette, og en hund lever i kanskje 13 år, så det må planlegges til du faktisk er over 20 år! I denne tiden skal du kanskje også reise bort og studere, så foreldrene dine må være med på dette 100%.

 Jeg var som deg, alltid glad i hund, og passet hunden til naboen fra jeg var 8 år. I mange år bodde hunden hos naboen, men de ville egnetlig ikke ha den, siden den hadde kommet dit pga svigerfar til dama døde, og det var hans hund. etter mange år flyttet hunden ned til mitt hjem, mamma og pappa var blitt glade i hunden gradvis. Hunden flyttet med meg på hybel, men da var den gammel. Jeg sparte alle mine konfirmasjonspenger og kjøpte hund for det da jeg flyttet hjemmefra som 20 år. Da var beslutningen min og ansvaret mitt. Har aldri angret siden.

men når syntes dere at det er passe alde og få seg egen hund???

kansje rundt 15-16 åra eller ?

- det er så forskjellig når folk er modne til å ha ansvar for dyr!

Noen er veldig dyktige allerede ved 15. års alder og enda tidligere, og andre igjen er ikke klar før de er godt voksne. 

Tror det som er avgjørende er hvor dypt dette interesserer deg, altså hvor mye tid har du lyst til å bruke på å lese om hund, gå på kurs om/med hund og ikke minst bruke på hunden når du får den?

Er du for eksempel villig til å ofre ettermiddagene og helgene, selv om vennene dine skal gjøre noe du har lyst å være med på, men ikke kan ha med hunden på? Er du villig til å ha en liten jobb etter skolen, for å betale noe av det du bruker på hunden? Er du villig til å være oppe og ute med den om natten hvis den blir syk, vaske bort diare osv.? Har du tid til den når du skal studere? Kan du ha den med deg på hybel hvis du må flytte for å studere?..... Det blir nesten som å ha et barn, du blir den viktigste personen i livet til hunden din!

Som sagt; det er mange ting å tenke på fordi den kommer til å leve i kanskje 10-15 år, og det kommer til å skje ganske mye i livet ditt på denne tida. Så det er viktig å tenke igjennom mest mulig så du slipper å plutselig måtte omplassere den! Det kan være veldig greit å få foreldrene dine til å hjelpe deg "å tenke på alt" fordi det er vanskelig for deg å vite om alt som skal skje fremover - foreldrene dine har allerede vært der og vet hva som kommer!

Lykke til igjen

okei dere har sikkert rett. men med den hunden vi allerede har er forsterk til meg så jeg kan ikke gå tur med den+ at det er mange katter her:( de ødelegger alt!!!  jeg ville gjerne hatt en dansk svensk gårdshund for den er ikke så sterk!