Grunnen til at vi ikke har betalt for hunden var fordi vi måtte avlive vår første hund. Vi hadde lyst på ny hund, men hadde ikke penger. Derfor kjøpte eks svigermor en hund til oss...
Han vil ikke ha henne, og det passer meg utmerket! han vil heller ha penger..

Må si meg enig der. Man kan ikke kreve en gave tilbake. Og hvis gaven var til dere begge to, så eier du halve hunden, og skulle ikke være nødt til å betale mere enn halve summen.

Det viktigste her er vel kansje å høre med x-svigermor om hun så på valpekjøpet som et lån eller en gave til dere begge. Var det et "lån" (eller noe hun i det minste forventet å få tilbake før eller siden - selv uten å oppfordre til det) ville jeg betalt tilbake hver eneste krone. Altså alle 13.000, for det er da virkelig summen hun måtte ut med som da betyr noe, ikke hva hunden "er verd" idag...
Var det en gave til dere begge hadde jeg også betalt xen min ut med halve kjøpesummen 6.500.


Nettopp pga slike ting at jeg ikke lot min samboer få lov å hjelpe meg med kjøp av hund. Selv om min rase var "billig", jobber jeg bare deltid og måtte derfor vente ca 5 mnd for å ha rå til å kjøpe den (da hadde jeg også lakt opp penger til henting av valpen, kurs, vetrinær, osv) . Nå står valpen i mitt navn, jeg har betalt alle utgifter på henne (utenom mat da, for det går på husholdningen), hatt henne på kurs og sist men ikke minst: Skulle noe skje, så er det JEG som eier henne!


Og må si meg veldig enig med de andre her... Ver glad du i det hele tatt får beholde hunden - spesielt om det var x-svigermor som betalte...

Altså dersom hunden er en gave stiller saken seg litt andreledes. Var hunden betalt som ett lån til dere, i en situasjon der dere ikke hadde økonomi til å kjøpe ny hund så synes jeg faktisk at 10.000 er en sum du bør kunne leve med. MEN en gave til dere begge? Tilby han halve kjøpssummen. Men da bør det være klart at dette faktisk var en gave, siden han ønsker summen du nevner er det faktisk mulig at han ikke så på dette som en gave fra sin mor til dere. Men dette er ikke mulig for oss å vite. For meg virker det som dere har ulik oppfatning i saken ut fra det du skriver?

Du står på papiret som eier, dermed er jo eierforholdet ganske greit, du kan jo snu på hæla å si at du ikke kommer til å betale en krone, men om det vil være det rette å gjøre i situasjonen får være opp til deg. 

Simira:
Hvorfor i all verden skal HAN ha noe penger for den hunden i det hele tatt? Det skjønner jeg ikke, hvis dere begge har fått hunden i gave uten å betale noe for den.
Om svigermor derimot forventet å få tilbake penger for den på sikt, så kan du vel tilby deg å betale "din halvpart" av hunden tilbake til henne.

Denne signerer jeg, dersom du skal ut med penger, bør de hvertfall betales ut til hans mor og ikke til han. Hva hun gjør med eventuelle penger er opp til henne. Lykke til uannsett hva du ender opp med å gjøre.  

Jeg tror nok ikke eksen din har krav på noenting, i og med at ikke ei krone kommer fra hans egen lomme. Det høres egentlig litt kjipt og gnient ut at at skal kreve deg for penger, for en hund han aldri har engasjert seg i, eller brukt tid på. Den moralske eieren av hunden er jo utvilsomt deg, etter alt arbeidet du har lagt ned i hunden. 

Du kan jo gå med på å betale den ene halvdelen, men kun etter at du kan kreve timelønn for hver time du har brukt på DERES hund, som han så dydig skal ha det til... Blir bare irritert på slikt. Hadde da aldri krevd penger av samboeren min for vår hund dersom det ble slutt. Vi har begge stor interesse, men hun har stått for pelsstell og mer jevnlig trening enn meg. Jeg personlig hadde følt meg ganske lusen hvis jeg skulle begynne å melke penger ut av et samlivsbrudd.

Lykke til, og håper ikke han får et rødt øre! 

Zapp:
eks-svigermor som burde få penger om så? så hvorfor ikke spørre henne hva hun syns?

Signerer denne og lykke til videre med hunden :)