passer ofte en hund som er veldig nervøs, det er en tispe på 2 år og blanding av border collie og engelsk setter.

hun er redd for mange ting blandt annet : sykkler, barnevogner, paraplyer, de fleste hunder, vinden,banking på døren, ringeklokke, gutter, når det blåser, torden, folk med solbriller, brannhydrater.  hunden reagere ved og først bjeffe litt, så legger hun seg i senga, der ligger hun og knurrer og skjelver i lange tider. har prøvd mange forskjellige metoder som : overse, trøst, ta ho med ut og oppleve nye ting, absolutt alt.  når vi er ute på tur  er det akkurat som hun går inn i sin egen verden når ho ser noe ho er redd for, står helt stiv, knurrer, bjeffer og skjelver.  når hunden er alene hjemme( sammen med min hund) beffer den helt til noen kommer  ( dette kan vare i alt fra 1-8 timer, etter hva jeg har hørt fra naboer, stakkars). har prøvd og kle på meg yttertøy gå ut og rett inn igjen og økkt tiden jeg er borte med ca 1 min.

Det høres ikke ut som denne hunden har det noe godt. Jeg synes eierne bør ta litt ansvar her. En god undersøkelse hos veterinær og en avtale med godkjent adferdsterapeut høres nødvendig ut. Kanskje trenger hunden medisiner, kanskje trenger eier mer opplæring...Flott at du har lyst til å hjelpe, håper du kan utgjøre en forskjell.

Jeg har selv en hund som var slik, hun hadde angst for omtrent alt, hun gikk inn i seg selv og kollapset gjerne i en skjelvende haug bare vi møtte et menneske. Det var vondt å se på og jeg hadde ikke muligheten til å bruke adferdsekspert da jeg bodde utenlands. Jeg kjøpte meg en bok som heter "Help for your fearful dog" av Nicole Wilde, den var en enorm ressurs for meg i treningen. Sammen med "På taleot med hunden" av Turid Rugaas og noen måneders tålmodighet så er hunden min nå trygg og glad :)

Det tar tid og innsats å trene en redd hund, som du sikkert har merket. Cluet er å styre enhver situasjon slik at hunden ikke får mulighet til å få helt panikk. Bygge opp selvtilliten litt etter litt, og da må man begynne smått og avansere sakte.

Hold god avstand fra alt som er skummelt, helst så god avstand at hunden ikke reagerer. Så begynner man å belønne hunden for å være avslappet. Belønn hver gang hunden ser på det skumle uten å reagere. Herfra beveger man seg nærmere i hundens tempo, det tar tid og tålmodighet, men er verdt det.

Man må alltid tenke i forkant, kommer det en syklist mot deg og hunden så tar du med deg hunden på andre siden av gaten rolig, men før møtet med sykkelen. Hvis du må, så snur du og tar med hunden den veien du kom. Poenget er å la hunden oppleve små turer hvor den ikke blir redd.

Lydighetstrening (positiv sådann;) hjelper på selvtilliten til hunden. Tren inn noen enkle øvelser som sitter perfekt. Disse øvelsene kan brukes som distraksjon når dere havner i pressede situasjoner. Her må du igjen være i forkant å sette hunden i arbeid med kommandoer som hunden kan. En hund som er på jobb kan av og til glemme omgivelsene :)

Lek kan bygge selvtillit. Drakamper som hunden vinner. Godissøk med stor begeistring når hunden finner godisen. Trening og lek har stor verdi for en nervøs hund. En hund som mestrer på et område kan smått om smått ta med seg den nye selvtilliten til andre områder.

Men dette er trening som tar måneder og kanskje lengre, det er verdt det! Små skritt, man skal hele tiden jobbe på et nivå som hunden mestrer. Jeg ville absolutt involvert en veterinær og en adferdsterapeut om mulig. Men så lenge du kan se bittesmå forbedringer så er det verdt all treningen. Det er fantastisk å se resultater :)

Lykke til!