.. se innlegget mitt litt lenger ned om hund som er engstelig/snapper som innledning for å beskrive atferden hennes.

Når vi går på tur, klarer vi ikke å unngå at vi av og til møter mennesker. Til og med midt i svarte skogen kan det dukke opp en usedvanlig skummel turgåer... :) Selv om disse menneskene som regel overser både meg og henne, er hun redd. Hun stopper uten unntak opp (dempende?) når hun får øye på dem, og bruker deretter hele lina (7,5 meter) for å komme utenom dem. Når de har passert, snur hun seg. Noen ganger vil hun gjerne følge etter dem på avstand. (er dette for å tøffe seg?)

Inntil nå så har jeg bare GÅTT mot de vi møter, og latt som ingenting! (Hun rekker å stoppe opp litt i og med at hun har lang line, men skulle jeg ha gjort det også?) Jeg kaller henne ofte inn ("kom") når hun blir stående igjen og se etter folk for å få henne på "rett spor igjen", men jeg går hele tiden videre. Jeg verken roser eller kjefter, men prøver å gjøre minst mulig ut av det. (Tror det motsatt kant ville ha vært en smal sak både å få henne til å bite folk vi møter, og å få henne til å jage livsskiten ut av dem om jeg hadde gått inn for det...)

Gjør jeg riktig, eller hva er det beste?

Hvis det er noe min hund er redd for, og han ikke blir kjemperedd, pleier jeg også å gjøre veldig lite ut av situasjonen... Går vidre og sier "kom da" med glad stemme.

Trøster du bekrefter du at ja, dette er skummelt.... Bare går du videre viser du at det ikke er farlig :) Hva med å bevisst trene på dette med noen du kjenner eller på kurs?