Dere som har hatt eller har hunder "over middagsalderen", når merket dere at hunden begynte dra på åra?

Og hva slags rase var/er det?

Og om den ikke lenger lever, hvor gammel ble den?

:-)

Nå blir go jenta mi 6 år i August og nå det siste året har jeg merket at hun er blitt veldig mye roligere,er ikke så interessert i å elte å leke med andre hunde som hun var før.Hun er roligere inne og roligere når vi går på tur.Hun er med andre ord blitt merer bedagelig og tar livet mere med ro.

MEN er hun i rette laget kan hun oppføre seg som rene valpen ,løpe helt raptus og hoppe over steiner og trær i skogen og elte og leke rundt med nabohannhundene og leke med tennisballe el fotbalen kan også være kjempegøy men det er bare på hennes premisser.Hun elsker å gå tur så hun er sprek i kroppen og ser ung ut,har verken fått tannsten eller hvite hår så hun ser ung når du ser på henne :-)

Gamletispa mi ble gammel da hun var 10 år etter en betennelse i ryggen. Hun levde som adstadig pensjonist til hun var 12. Da døde hun av en plutselig blødning. Før betennelsen var hun som en unghund både i sinn og skinn. Men hun var glad og leken til siste dagen. Rasen var selvfølgelig schäfer.

Hun jeg har nå er 6,5 år, stor for å være tispe, men jeg får stadig spørsmål om når hun blir voksen. Valpen min! :)

Hunden vår er 7 år, og vi merker at hun er "middelaldrende". (Ganger vi det med 7 for å få menneskealder, er vi "tvillinger"). Hun er litt mer defensiv på sau, litt for rund, grå hår i hodet, men ellers like frisk og glad. Vi leter litt rundt etter valp nå, for vi regner med at hun greier max etpar år til i sauesanking.

Hehe- skal vi sammenligne med meg da? Defensiv på husarbeid, litt rund, grå hår på hodet, men ellers frisk og glad. Som hund så herre (dame)!

som var fjorten i mars ble stilt ut også når hun var tolv og klarte seg godt blant de unge veteranene på syv år som det var da. Vi merket at hun begynte å bli gammel og stiv i leddene og grå i øynene - men i humør og temperamenter hun akkurat samme lille "bølla" som hun allltid har vært. 

Vi trodde faktisk at hun begynte å bli nesten blind men her forleden - da hun trodde jeg ikke så henne - hoppet hun elegant - ja så elegant da som en corgi kan - over en hindring som lå på gulvet. Så nå er vi kommet fram til at hun både ser og hører det hun vil. Men sover mer enn tidligere, det gjør hun. 

Jenta mi ble gammel rett etter at hun hadde fylt 6 år. Da ble hun stiv i leddene, å roligere/tregere av seg. Hun ble også litt særere, orker ikke like mye støy fra barn o.l, blir også veldig sur om noen forstyrrer henne etter at hun har lagt seg for natten.

Hun blir snart 7 år, og situasjonen har på ingen måte blitt så ille at avliving er et tema enda :)

den gamle hunden  ble 17 og et halvt år!

han var blanding av labrador og vorsteher.

nå har vi en bc valp som vi håper blir sånn ca.14 år ihvertfall! 

Den gamle buhunden min var sprek som en fole fram til hun bikket 11 og fikk kreft. Hun ble raskt veldig syk, så hun ble avlivet kort tid etter. Uff, savner den hunden.

Min ble gammel i vinter etter kastrasjon (pga voksene cyste, ikke kreft), og da var han 9 år. han er en St bernhard.

Vil ikke gå like lange turer lenger (vil egentlig bare tusle rundt), er stivere i bakbena, ser dårligere og hører dårligere. I tillegg var han forskjølet i våres (uten hoste), og han har litt vann i lungene (de vil ikke gjøre noe med det, så lenge det er så lite, vanlig på gamle hunder), så han peser hesere når han går tur.

Gir han Vitapro daglig, og så går han på seniorfor med ekstra glucosamin

Blandingshunden er 12,5 år nå, han er blanding mellom labrador og pointer (tror vi), og han begynte å bli gammel da han var 9-10 år.

Da ville han sove mer, var ikke så interessert i å være med på turer lenger, ble grå på øynene, så vi fant ut at vi ville få overlappingsvalp. Rottweileren kom i hus, og tre år senere er gamlingen still going strong. Nå i helgen var han alene med på lavvotur og fikk lov til å bære en lett kløv et stykke på veien. Hadde hunder kunnet smile, så ville han vært ett eneste stort smil under hele turen!

Det finnes jo en veldig fin bok om gamle hunder, på svensk, men lettlest likevel. :-)