Har lest mye om at mange, eller fler og fler bruker klikkertrening, og den er ofte inkludert i valpekurs osv.

Jeg sitter med et lite inntrykk (som godt kan være helt galt) om at klikkertrening kan bli vanskelig når det er flere som er innvolvert i valpens/og unghundens liv???
Altså, i denne situasjonen blir det for det meste jeg som har valpen, Samboer er mye borte på jobb, jeg er for det meste hjemme hele tiden. Og det vil bli jeg som drar på kurs osv.(han blir jo med når han kan) For min del kunne det vært spennende å prøve klikketrening, (har hatt hund i alle år, men aldri prøvd klikker, bare sett andre...

Hvordan gjør dere andre det når, mann eller kone, samboere altså den bedre halvdel vil ut å trene eller ta med seg hunden for litt kvalitetstid, og ikke har fulgt klikkertrening like godt som dere med hovedansvaret har? praktiserer dere begge deler? fort forvirrende kanskje,,,, Skal innrømme jeg ikke kan stort om dette, ;P

Eller blir det videre privat kursing hjemme til den som er mest borte?

er vel på mange måter en enmannsjobb? helt uavhengig av klikker eller ikke klikker. Når vi trener gjør vi en mengde fakter og bevegelser, bruker mimikk og forskjellig stemme? så vi kan aldri gjøre likt? Skulle gjerne sett at typen hadde vært med på kurs jeg? og sittet musestille og sett på. Men jeg tror ikke han hadde fått lov å være med å trene hundene fordi om han kunne metoden......

Han egner seg ikke uansett. Mannfolk kan oftest ikke rose, de kan ikke regulere stemmeleiet sitt og de er ofte alt for sosialt hemmet til å handle korrekt når andre mennesker ser på de!

Klart det finnes noen unntak? men å trene hund er en damegreie, og krever i tilegg til lys og lystig stemme en stor vilje til å drite seg ut offentlig og en svært god hukommelse? sånn at det alltid er godbiter i alle lommer og innenfor rekkevidden av.....og hvilken MANN klarer det da?

De har aldri godbiter når de trenger det, og ikke gidder de reise seg å hente det heller. De sier "bra" i samme toneleier som på plass og de klarer ikke hindre at hunden hopper opp på skrøpelige 70 åringer man møter på gaten. De er alt for opptatt av å se på de som snakker til de. Og øyne i nakken har de ikke? for de har ikke evnen til å gjøre tre ting på en gang. DET er en damegreie. Og nokså nødvendig for å trene en hund.

litt pms i dag er vi? neida,, jeg ser den, men likevel så er jeg så heldig at jeg har en mann som er veldig flink med trening av dyr. Og det er klart vi må jo gi disse mannfolka en sjans,, Det er klart vi gjør alle forskjellig. Og de fleste hunder blir selvfølgelig kjent med hvert familiemedlem og som regel godtar de den for den du er. :)

Menjeg lurte på sånn i det daglige, hva har dere som bruker klikker gjort for å inkludere resten av familien,, bruker dere forskjellige metoder? eller er som spurt tidligere et "lite lynkurs" på medlemmene når dee kommer hjem...

klikker. Men klikkertrener ikke. Typen har to alternativer, hvis han vil håndtere  hundene: enten bruke min metode eller ignorere. Man kan ikke blande metoder, selvom man selvsagt forholder seg nokså forskjellig og bruker forskjellige ord etc. Metodene har sin effekt, og de virker mot hverandre. Så ved å bruke både P.F. og P.S på en hund oppnår man kun mangel på effekt av begge deler. Men en klikker er altså ingen metode i seg selv. Klikkertrening kan utføres uten klikkerboksen, og vanlig P.F utføres ofte med en del bruk av klikker?

Så det er ingen grunn til å tenke på selve klikkerboksen i forholdt til dette spørsmålet da. Men å bestemme hvordan man skal trene før man begynner må man. Gå på kurs bør man, uansett metodevalg......og har man tid og lyst er det vel flott om begge kan delta på det? Er det vanskelig fungerer det sikkert også mer enn bra nok at den som går på kurset viser den andre hvordan.

Men man bør absolutt tilstrebe en lik fremgangsmåte for valpens del?

Det hørtes jo veldig greit ut.

Må innrømmet jeg har fått et litt negativt syn på klikkeren, når en bare skal bruke det til hverdags. Infoen jeg har lest her på canis gir nesten uttrykk for at "misforstå meg rett" det er kun til bruk for en person, og resten av familiemedlemmer må gi blaffen, eller delta like mye på treninger - (noe som kan være vanskelig for alle.)

Men med den rasen jeg har, er  ganske rund, om en kan bruke det uttrykket. Tror kanskje du greide å snu mitt syn Pavlov. :)

D-H:

Må innrømmet jeg har fått et litt negativt syn på klikkeren, når en bare skal bruke det til hverdags. Infoen jeg har lest her på canis gir nesten uttrykk for at "misforstå meg rett" det er kun til bruk for en person, og resten av familiemedlemmer må gi blaffen, eller delta like mye på treninger - (noe som kan være vanskelig for alle.)

hos oss trener vi begge to hunden like mye. bruker klikkeren endel begge to, men trener også uten. Kjæresten min trener hunden mye med fløytesignaler, mens jeg bruker mere kommandoer og håndsignaler. Tror fint hunden kan forholde seg til flere personer, selv om de ikke gjør tingene helt likt. Ikke noe problem her iallefall..

Red: Det var jeg som startet med klikker, og da kjæresten ville det også så sa jeg at han ikke fikk lov å bruke den før han hadde lest Klikkertrening boka og satt seg ordentlig inn i det..

Hos oss er det så absolutt jeg som har mest med klikkerhunden å gjøre, men sender henne gjerne ut på tur og sånt med samboer. Han har egne ting han tutler på meg sammen med henne. Det eneste han IKKE får lov til er å bruke NOEN SOM HELST form for straff på henne. Skal hun straffes, så er det JEG som skal gjøre det i form av å ta henne vekk fra situasjoner hun gjerne vil være i, eller frata henne muligheten for å vinne mer godbiter. :-)

Ellers har han fullstendig frie tøyler, og det funker kjempefint hos oss. Så snart jeg selv blir i treningsmodus, blir hunden det også, og hun greier absolutt å skille på hva jeg pleier å trene med henne og hva han pleier å trene med henne.

Heldigvis er han av den "late" sorten som foretrekker å høste godene av mine anstrengelser når det gjelder hundene, og dermed er jo i grunnen saken løst ganske greit. :-)

NB. Om jeg noengang skal la klikkerhunden bli passet av noen (andre enn samboer), er det noen punkter de kommer til å få beskjed om:
* Dersom hun skal gå løs: ikke gå og mas på henne, la henne holde øye med hvor FOLKA er, ikke omvendt.
* Ingen straff eller kjeft
* Ikke bruk mine lydighetssignaler
* Bruk sele på båndtur.
* Skal de be henne gjøre noe, si ordet EN gang, ikke hundre.
* Ellers kan de gjøre som de vil (nesten)

...men problemet blir vel noe det samme uansett. For min del er det jeg som har hatt all oppdragelse av hunden, og alt nytt er innlært av meg. (Dersom jeg og kjæresten en gang i framtiden kjøper hund sammen, vil jeg kanskje "dele opp" innlæringen, evt bli veldig enige om metoder. Men det er uansett høyt oppe og langt fram) 

Så langt alt greit. Men jeg bodde hjemme fram til hunden var to, og familien ville gjerne låne den av og til. De fikk ikke (og hadde lite interesse av) å trene den, men tok den ofte med på fotballkamp, butikkturer, små besøk og diverse utendørsaaktiviteter. Noe som naturlig nok førte til noe "trening" likevel, de ville jo gjerne at hun skulle oppføre seg når de var borte.

Resultatet av dette kommer først tydelig frem nå, når bikkja er tre år. Pelsen har veldig forskjellig oppførsel på ulike medlemmer av familien. Sammen med meg er hun som hun "skal" være. Er hun på tur med min mor er også oppførselen veldig lik, da hun forsøker å kopiere mine metoder mest mulig. Hun har også oppratt fire umulige unger, og har en "nå slutter du å tulle" måte å forholde seg til hunden på, som fungerer veldig bra. På tur med min far derimot, er det fritt fram for det meste. Han er fysisk sterkere en pelsen, og "trenger" dermed ikke den psykiske kontrollen. Han synes dessuten ikke det gjør noe at bikkja "tuller,"og dermed gjør den det sammen med ham. Hun oppfører seg generelt dårligere, noe han ikke engang merker...

Det hender også kjæresten tar henne med på tur, og han er strengere enn meg, og litt "kvassere" i irettesetting av henne. 

Nå sier jeg ikke at dette gjelder for alle hunder, men pelsen min har i allefall ikke tatt skade av forskjellig "oppdragelse" fra forskjellige personer. Hun tilpasser seg ganske enkelt personene, og skifter uten besvær oppførsel. Merker det tydelig dersom min far har passet henne, og jeg kommer hjem. Hele bikkja lyser "faen, nå må jeg ligge rolig og være snill igjen" ;)

Jeg vil tro at dersom du står for hovedtreningen, vil ikke bikkja ta større skade av at sambo gjør ting på en litt annen måte. Trener dere på det samme samtidig, èn med og èn uten klikker, kan det nok bli noe forvirrende, men dersom hunden "kan" det sånn nogenlunde fra før skulle det vel ikke være noen krise om sambo ber henne sette seg på tur, vil jeg tro? Dersom samboeren din vil være med og trene aktivt, uten klikker, kan dere jo dele opp treningen i ulike deler, slik at dere trener på mest mulig ulike ting. Jeg tror (men jeg vil gjerne understreke tror), at hunder er smarte og tilpasningsdyktige nok til å takle to ulike treningsmetoder, såfremt de brukes adskilt, konsekvent, og lystbetont. Hunder gjør det som lønner seg for dem, og skjønner kjapt hvordan de skal oppnå godbiten sin... 

Må legge til at jeg alltid har hatt enkelte grunnregler når andre håndterer hunden min, for eksempel angående straff, møter med andre hunder, og lignende. Men slikt antar jeg dere er nogenlunde enige om;)

Uansett, lykke til!

Red: Jeeez, det ble langt, gitt... :s