Hva  gjorde eieren til den andre hunden da.... ingenting??

Hun må da forstå at hun må ta hunden sin unna hvis den biter en annen hund! :-0

Bra det ikke gikk værre enn det gjorde da!
God bedring til bamse!

Du skriver at denne "SVÆRE" rottweiler tispen som var blanding av rottis og hest BET din, noe som resulterte i et lite sår på nesen. Seriøst... Ble hunden din bitt, eller ble den korrigert? Slik jeg tolker dette så ble hunden din irettesatt og ikke angrepet, og relativt helt normalt.

Jeg er ikke ute etter å forsvare den andre eieren, men det virker litt "oppblåst" og lite nyansert slik det fremkommer her. Men det hadde vært spennende å hørt den "andre" siden av saken.

tab:

Du skriver at denne "SVÆRE" rottweiler tispen som var blanding av rottis og hest BET din, noe som resulterte i et lite sår på nesen. Seriøst... Ble hunden din bitt, eller ble den korrigert? Slik jeg tolker dette så ble hunden din irettesatt og ikke angrepet, og relativt helt normalt.

Jeg er ikke ute etter å forsvare den andre eieren, men det virker litt "oppblåst" og lite nyansert slik det fremkommer her. Men det hadde vært spennende å hørt den "andre" siden av saken.

Høres ut som en korrigering...men så forventer jeg som regel ikke at folk som kaller unghundene sine "meget dominate" er så veldig flinke til å lese hundens kroppspråk :) 

Fordomsfull?  Neida, lærer bare av erfaring: "Meget dominante" unghunder er som regel usikre, og gjør angrep til beste forsvar, noe andre hunder sjeldent liker.  Da er det mye bedre for alle parter å kutte ut all den unødvedige hilsinga på fremmede hunder, og trene på mestring i stedet.  Synes i hvertfall jeg.

En annen ting er hvorfor trådstarter lot sin hilse enda en gang etter at han hadde fått seg en rapp over snuta.  Det burde jo vært advarsel nok om å ligge unna. 

Det er nok bare snakk om en korrigering og det at Bamse etter korrigeringen setter seg med ryggen halveis til tispa er et tegn på at han prøver å roe situasjonen. Om dette skulle skje flere ganger så ta bort Bamse fra situasjonen etter at han har snudd ryggen til og roet seg, ta han da rolig bort derfra og ros Bamse for god oppførsel. Da vil han forstå at det var bra å roe situasjonen og fortsette med det i møte med andre hunder.

Av og til har nok vi som har hatt hunder lenge og kjenner språket godt av å bli påminnet at det er ikke alle hundeeiere som har like lang erfaring og som i enkelte situasjoner kan bli skremt av adferden til hundene. Det skal vi respektere.

Synes det er litt trist at man ikke kan skrive innlegg uten å risikere korrigering fra alle og en hvær. At jeg kaller hunden min dominant skyldes at jeg beskrev adferden for dyrlegen, og det var beskrivelsen jeg fikk. At jeg brukte ordet VELDIG skyldes at jeg er norlenning og liker å bruke store ord.

Anngående beskrivelsen av hunden, var bruk av overdrivelser et forsøk på å være litt morsom. Jeg er utmerket godt klar over at det ikke eksisterer kryssninger mellom rottiser og hester. Det regner jeg med dere også er. Tydeligvis var det ikke så morsomt som jeg trodde det var. Dette  beklager jeg, og jeg lover å holde mine tafatte forsøk på å være morsom for meg selv heretter.

Ellers prøvde jeg bare å beskrive en opplevelse jeg hadde i dag, som jeg fant noe skremmende. Og jeg syntes synd på vovven min som fikk sår på nesa. Værre var det ikke.

En dyrlege vet ikke noe mer om hundeadferd enn deg og meg. De er utdannet innen medisin ikke innen dyr. Så hva folk sier om hunder og adferd går oftest på hvilke forestillinger de har om straff. En straffer vil kalle nesten alle hunder for dominante, en snillist vil fortelle deg at det er så få dominante hunder at vi er heldige om vi noensinne treffer EN!

Og en dominant hund vil ikke bli "korrigert" av en annen hund. Derfor kan vi si din ikke er det. I ordets egentlige betydning. Men ordet brukes i hytt og pine i allværdens forskjellige meninger. Så glem hele ordet. Og ikke risiker ubehagelige opplevelser for hunden der du kan unngå det? Finn et par hunder din leker godt med og la han omgås de. Og dropp hilsing på alle andre. Så slipper du antagelig adferdsproblemer etterhvert.

kjerstiva:

Synes det er litt trist at man ikke kan skrive innlegg uten å risikere korrigering fra alle og en hvær. At jeg kaller hunden min dominant skyldes at jeg beskrev adferden for dyrlegen, og det var beskrivelsen jeg fikk. At jeg brukte ordet VELDIG skyldes at jeg er norlenning og liker å bruke store ord.

Anngående beskrivelsen av hunden, var bruk av overdrivelser et forsøk på å være litt morsom. Jeg er utmerket godt klar over at det ikke eksisterer kryssninger mellom rottiser og hester. Det regner jeg med dere også er. Tydeligvis var det ikke så morsomt som jeg trodde det var. Dette  beklager jeg, og jeg lover å holde mine tafatte forsøk på å være morsom for meg selv heretter.

Ellers prøvde jeg bare å beskrive en opplevelse jeg hadde i dag, som jeg fant noe skremmende. Og jeg syntes synd på vovven min som fikk sår på nesa. Værre var det ikke.

 Synes ikke du skal ta deg nær av reaksjonene her inne. Vi vet bare det vi leser og gjør opp våre meninger av det. Skriver du inn må du regne med sånt.

Du skriver at du har en meget dominant hannhund. Samtidig forklarer du en atferd med helt klart demping fra din hund (snu siden mot tispa). Kan det stemme med en dominant hund? Noen som vet?

Min lille tispe er blitt skikkelig bitchie (aner ikke hvordan det skrives jeg) mot hannhunder etter 1. løpetid. Hun gir dem inn etter noter. Ikke uvanlig fra tisper. Sannsynligvis har din hannhund oppført seg ikke helt bra - i tispas øyne. At din får et sår vil jeg anta er uhell. Får håpe han har lært av episoden.

har flere årsaker. Hovedsakelig er det stress og forventninger. Noen hunder er usikre, andre redde men ikke alle.

Hvis en valp får løpe løs og hilse som den selv vil og så senere får den bånd på og ikke lov å hilse så får den en ofte sånn adferd, uansett hvordan hunden er. Fordi den vil bort å hilse......som den har gjort før. Hvis den ikke har den ærfaringen så er det bare avstandsøkende signal, den vil ikke hilse og forsøker skremme de andre hundene fra å komme nærmere.

Så for å vite hva eksakt hunden mener må man vite ærfaringen forut  Hilselyst og hilseulyst kan altså se og høres nokså likt ut i situasjonen. Men den hilselystne vil så ha en litt annen reaksjon vidre hvis den andre fortsetter i mot, enn den hilseulystne i samme sit. I tilegg reagerer hundene forskjellig på hunden de ser og dens signaler såklart. Derfor er hver situasjon ulik også. For hunden i mot forteller jo om sine hensikter oppi dette også?

Den andre hunden trakk seg ikke tilbake..... det var tydelig at hun ikke likte at bamse så på henne...Når Bamse satt med siden mot henne, knurret hun litt , men snuste kun.

Så dumt for dere å møte ei sånn bitchebitch som ikke dro til seg tenna når hun skulle hilse i dag da. Men du får bare fortsette å jobbe med ro og avstand og aldrialdri hilse på ukjente hunder i bånd. Hvis du kjenner noen med store snille trygge tisper med godt språk som ikke lar seg pelle på nesa, men samtidig ikke er wannabebitch, så kan du jo avtale møte og la de få være løse sammen. Noen få gode hundevenner er veldig verdifullt å kunne omgåes synes jeg.

Jeg er veldig enig med Zapp her også. Hunder skal ikke korrigere fremmede hunder sånn pang. Og jeg har aldri opplevd at hunder som er oppdragere gir andre hunder sår. En labb på sida og et dypt grynt er mer det jeg opplever som voksen, trygg, oppdragerhunds oppførsel mot yppale jyplinger som ikke kjenner sin besøkelsestid. De brølende hestekrysningene som lager hull i andre hunder, vil jeg bare si er grinete, og bør holdes avstand til. (jeg syntes betegnelsen din var gøyal jeg, og jeg digger faktisk rottishunder)

Jeg synes også det hørtes ut som Bamse taklet situasjonen helt fint. Han viste ihvertfall helt tydelig at han ikke ville ha no bråk. Lykke til videre.

Zapp:
 En rottis som glefser hopper nok ikke bakover men blir stående i trueposisjon. Og det er en annen situasjon. Hvis den hopper bakover etter glefset er det fryktaggresjon hos den store. Hvis den ikke hopper bakover er det en kjiip hund som ønsker å få sloss.

Jeg følger resonnementet ditt her Zapp, men her må du begrunne noe mer. Det blir litt for bastant for min del å påstå at "Hvis den ikke hopper bakover er det en kjiip hund som ønsker å få sloss." (her pirker vi... hehe)

Jeg har selv en rottweilertispe som leser andre hannhunder skriften i enkelte tilfeller. Hun rygger ikke alltid tilbake men blir stående og liksom si "Ikke prøv deg..." Hun ØNSKER ikke å få sloss. Hun vil om nødvendig lese dem kapittel 2 i skriften, men kommer ikke til å kveste den andre hunden.  Hun plasserer skapet KLART og tydelig. Her er det ikke MYE språk for den uinvidde som ikke vet hva man skal se etter, derfor kan det virke som at korreksen kommer ut av intet, mens i realiteten har hun sagt betydelig mye før korreksen kommer kjapt og konsist. 

Nå er det selvfølgelig forskjeller på hunder og individer, men mitt inntrykk er at rottweilere har et tydelig språk og "skriftlesing" kommer sjeldent plutselig, selv om det kanskje kan se slik ut for et utrent øye. 

Ja, rottiser flest har et veldig tydelig språk. Og har de vaktmestertendenser er det ofte knyttet til territorie. Altså en type adferd i turområdet hjemme og ikke samme adferd på fremmede steder. Og slike hunder bør jo aldri få utøve denne adferden, eller være løse i hjemmeområdet om det er andre hunder der som de kan herpe. Det med tilbaketrekning er to forskjellige adferder å se til. En redd hund hopper frem og biter og hopper raskt tilbake nærmest i en og samme bevegelse. Vi ser knapt de er fremme å glefser. Tilbaketrekning i sakte tempo er bare en "kunstnerpause" og hunden "slipper" opp den andre men er fortsatt truende i posituren og klar for å gå tilbake til ev. strupetak. Den redde hunden vil muligens forsøke å øke avstanden. Eller gjemme seg bak eier eller hva. Så dette ser helt forskjellig ut. Den redde hunden kan ha de merkeligste kroppskrumspring i situasjonen. F.eks lekestilling eller masse hopping og dansing. Den truende hunden har ikke det.

Så en hund som glefser for å advare ligner ikke på en hund som glefser for å sette på plass. Og når det gjelder raser med mye lyd har de fullt reportuar i lyden sin til å få en ev. (innpåsliten) hannhund til å legge seg urørlig om de ønsker det. Og forut å bruke lyd for å kommandere den andre hunden har de kroppspråket å bruke til av-visning og for å stoppe den andres tilnærming.

Men i DENNE situasjonen var kanskje hundene for nært hverandre når det hele startet?

kjerstiva:

Synes det er litt trist at man ikke kan skrive innlegg uten å risikere korrigering fra alle og en hvær. At jeg kaller hunden min dominant skyldes at jeg beskrev adferden for dyrlegen, og det var beskrivelsen jeg fikk. At jeg brukte ordet VELDIG skyldes at jeg er norlenning og liker å bruke store ord.

Anngående beskrivelsen av hunden, var bruk av overdrivelser et forsøk på å være litt morsom. Jeg er utmerket godt klar over at det ikke eksisterer kryssninger mellom rottiser og hester. Det regner jeg med dere også er. Tydeligvis var det ikke så morsomt som jeg trodde det var. Dette  beklager jeg, og jeg lover å holde mine tafatte forsøk på å være morsom for meg selv heretter.

Ellers prøvde jeg bare å beskrive en opplevelse jeg hadde i dag, som jeg fant noe skremmende. Og jeg syntes synd på vovven min som fikk sår på nesa. Værre var det ikke.

Jeg er helt enig med deg når det gjelder din frustrasjon over tonen i svarene du får fra enkelte. Foreslår at du, og andre som måtte føle det samme overfor unødig hoverende og aggressive svar, gjør som man gjør overfor en hund: Ignorerer uønsket adferd og bare gir respons på respektfull og ønsket adferd. Det er nok sikkert en oppførsel som også faller i smak hos Zapp.

På samme måte som man viser forståelse for en hund, bør man også vise forståelse for mennesker.

At Bamse fikk seg en smekk, fordi denne rottis-tispa syntes han oppførte seg utidig, synes jeg ikke du skal ta så alvorlig. Han forsto tydeligvis advarselen.

Når dere møter andre hunder, er det viktig at du er rolig og trygg. Hvis du signaliserer at disse hundene er ikke noe å bry seg om, vil det hjelpe. Si med rolig stemme: Neimen, det er jo bare to søte, nusselige bissevovver. Det kan hende rottis og mastiff-eiere ser litt rart på deg. Men det får så være.

Gi han noe annet å være opptatt med, gå fot, eller sette seg og se på deg. Er det plass til det, så gå vekk fra situasjonen. Det aller beste er om du lærer ham å gå bak deg.

Hvis du blir stresset, hesper opp båndet og i hans øyne framstår som en han må beskytte, en som selv er redd, vil han bli mer usikker og stresset. Det smitter veldig lett over på hunden.

Vet ikke om du er medlem i Salten Brukshundklubb. Men hvis ikke, kan kanskje noen av deres treninger være et ok sted å la Bamse trene med andre hunder i nærheten uten at det skjer noe som gjør ham mer usikker.

ikke helt har fått skrekken over rottiser nå da.

Noen tisper kan være svært kontante overfor hanhunder, men at Bamse fikk et sår på nesen tror jeg nok var mer et uhell. At hun knurret når hun snuste på ham er typisk og ikke noe tegn på at hun pønsket på & ta livet av ham. Rottisen er en "pratsom" hund og hun ville nok bare si at han skulle sitte stille så hun fikk sjekke ham skikkelig.

Tisper vil aldri virkelig skade en hanhund - så jeg synes du trygt kan la Bamse hilse på andre tisper (selv om du synes denne rottisen var fryktelig skummel).

Måtte forresten le høyt for meg selv over kombinasjonen "rottis & hest", så takk for den.