Jeg VELGER ikke å ikke følge dem. Jeg kan ikke følge dem. Å sove i stua med hunden har jeg gjort flere ganger, og kommer sikkert til å fortsette med det framover også...

Jeg valgte å sprute vann på han fordi jeg ikke kan ignorere han pga. naboene.

Og han er kun i bur de timene jeg er på jobb, og på natten. Ellers er han alltid løs...

Og jeg HAR fortalt samboeren min at det er et tamt argument, men tror du han bryr seg? ... Jeg har ikke råd til leilighet fordi jeg går på skole og tjener omtrent 3000,- i uka. Er bare 18 år. Har lett etter smutthull for stipend og bostøtte, men finner ingenting...

Triiine:
Samboeren min er verdens beste person, det er kun når det kommer til hunden han er så kontrollerende... Jeg prøver å få han til å forstå at hunden bør få lov til å gå løst på natten, men han nekter å gi seg...

Da får du få samboeren din til å gå rundt til naboene og forklare at hunden kommer ikke til å slutte å bråke om natta fordi jeg har bestemt at han skal være i bur og der trives han ikke, så derfor bråker han.

Altså har man tatt på seg ansvaret for et annet levende vesen så er det ens plikt å legge til rette for at dette vesenet skal ha det best mulig. Det innebærer også å forsvare det mot intolerante kontrollerende mennesker. Steng sambo i buret og kos deg med hunden. Har du tenkt på hvordan det vil bli hvis dere får unger en gang? Skal de også bare ligge i grindsenga å skrike fordi far har sagt at der skal de være? Sorry at dette ble litt usaklig men kontrollbehov er kontrollbehov uansett hva det gjelder.

Slå neven i bordet jente og si ifra! Om leiligheten betyr mer for sambo en hva du og hunden gjør så kan han sitte der alene. Og samma med faren din. Grøss! Fortell ham at neste gang han legger hånd på noen så blir han politianmeldt. Ja jeg vet det er lett å sitte her og skrive sånt, men etter personlig tidligere erfaring med sånne folk er toleransegrensa mi på minussida når det gjelder sånne. Det er lenge siden det var slutt på å tie og ta imot for min del. Og da ble livet så meget bedre.

Stå på for deg selv og hunden din. Det vil du både vokse og tjene på i lengden.

Jeg vet at folk prøver å være hyggelige å komme med gode råd, men for å FÅ gode råd er det en fordel at de som gir rådene vet mest mulig om situasjonen. Derfor forklarer jeg hvorfor jeg ikke kan bruke de forskjellige rådene osv... beklager dersom jeg virker sur eller noe, er ikke det. Er bare fortvila...

Og jeg vet at jeg får meg leilighet til 3000,- men hva skal jeg og Charlie leve på da?

Å oppfordre deg til å velge mellom hunden og valpen på dette grunnlaget er vel litt drøyt. Skjønner du vil finne andre veier først. Men formidle overfor samboern din hvor viktig dette er for deg ( og valpen)  For det første kan jeg ikke helt skjønne at leiligheter må verdiforinges fordi man har hund... Du har en liten hund som neppe greier å lage mer enn "vanlig slitasje" i parkett og med mindre den skal gnage seg inn i kjøkkeninnredning eller vegger så ser jeg ikke helt hvorfor det er et tapsprosjekt å ha hund. Gnager den på en list er det en smal sak og bytte før et salg :-)

Kan du ikke vise samboern din noen av svarene du har fått her ? dere er ikke mindre sjefer over hunden selvom hunden ikke er helt enig med dere om hvor den skal sove om natten. Valpen bråker ikke av trass, men fordi den er utrygg. Deres oppgave som "sjefer" er å skape trygghet.

En annen ting er jo at valpen etterhvert har fått mange erfaringer på at hyler han en god stund slapper han ut på verandaen og ut av buret - sånt lærer de fort.

Jeg ville vurdert å prøve DAP (kunstige feromoner som har beroligende effekt-stikkes i stikkkontakt, fåes hos veterinær eller i dyyrebutikk)  så må du ta en alvorsprat av det diplomatiske slaget med samboer. Bli enig om et par dagers prøveperiode. Sånne kompost grinder som noen nevnte skal jo ikke skrues fast så det blir ikke merker av de noe sted - da kan vel ikke samboer ha noe i mot det ? Legg plastsekk med avis på et sted på gulvet (da kan valpen tisse der om den må og det trekker ikke ned i parketten) og la valpen få en lekegrind av de kompost grindene istedenfor buret - det vil nok føles friere og gi større plass og du gjerder ute de tingene dere er redd for. I prøvedagene passer du på gode lufteturer gjerne med litt hodetrim før legge tid og pass på å være rolige og ro gjerne hunden ned inne før dere legger dere og gi gjerne et griseøre eller annet å gnage på. Kanskje hjelper det å ha på radio lavt - så blir det ikke så stille for valpen om den våkner på natten.

Lykke til !

Fikk akkurat en telefon fra samboer :p

Han satte Charlie i buret ettersom han skal på jobb (jeg slutter 16.00 så Charlie blir alene hjemme i 3 timer i dag) også begynte han selvfølgelig å bjeffe. Så da begynte sambo å synge :p (Han har forresten en grusom sangstemme :p) også sovnet Charlie.

Måtte bare dele ^^ Hihi.

Her er det om å gjøre å bruke litt LIST i forhold til samboeren. Dra opp på biltema og kjøp TRE kompostgrinder. Det koster litt under 300kr. Så setter du de sammen og legger degselv på en madrass inni grinden sammen med valpen OG BURET. Buret er fordi du forteller samboeren at på denne måten skal vi få han til å akseptere buret om natten. Buret står selvsagt da åpent inni grinden. Etter et par dager inni grinden legger du deg utenfor. Da kan du krympe grinden til to. Gulvet inni grinden dekker du for å vise samboeren at du beskytter det tilfelle den tisser osv. osv. Etterhvert flytter du deg gradvis lengre unna og så krymper du grinden til en. Da vil det bare være akkurat plass til buret og litt til. Og hunden vil antagelig ligge i buret noe av tiden i hvertfall.

Så hele poenget blir å forklare samboer at grinden kun er midlertidig for å løse problemet og at buret er det hunden skal sove i om natten. Og kanskje vil han etterhvert se og forstå at det er to sider av samme sak? og at hunden likegodt kan ha grind som bur, om det føles bedre. Uansett? det viktige er å få den til å falle til ro og sove om natten. Og det pleier gå fint ved gradvis tilbaketrekning av oss.

Samboere kan i blandt være enklest å håndtere ved å si seg enig med.....og så smuginnføre noe annet. For selvom de har prinsipper og meninger er de da ikke ufølsomme for de små de heller? så ting går seg ofte til.....etterhvert?

Ærlig talt, når det kommer til dyr har man ikke LOV å være egoistisk! Jeg skjønner at du er glad i han og at det å omplassere han blir vanskelig for deg, men det er helt tydelig at dette bare ikke funker!

Jeg måtte selv selge den elskede hesten min nylig, ENE OG ALENE fordi jeg ikke lenger hadde tid til å gi henne den treningen og oppmerksomheten hun fortjente. Alt det nødvendige stellet ble gjort og hun var ute hele dagen, men den treningen og oppmerksomheten som skulle til for at hun var en lykkelig hest og ikke bare en tilfreds hest hadde jeg rett og slett ikke tid til lenger. Valget var forferdelig vanskelig og jeg har savnet henne HVER dag siden, men å savne henne er 100 ganger bedre enn å ha dårlig samvittighet fordi jeg vet jeg ikke kan gi henne det hun fortjener. Nå har hun det KJEMPEbra, og kan atter være den lykkelige hesten hun fortjener å være.

Syns du ikke Charlie også fortjener dette? Selv om årsaken ikke er den samme, så handler det om å tenke på hva som er det beste for han, for det kommer ALLTID i først rekke. Og selv om det ikke din "feil" at han ikke får det han trenger, er det bare du som sørge for at får det ved en evt. omplassering. Å flytte høres jo også ut som det beste alternative, men hvis det ikke går, vil jeg nok dessverre anbefale en omplassering uansett hvor vanskelig det enn må være.

Uff, vet jeg høres veldig hissig ut når jeg blir engasjert, men jeg er ikke det altså!;)

Lykke til! Håper du finner en løsning på det, men i den leiligheten bør dere nok ikke bli...

Triiine:

Jeg VELGER ikke å ikke følge dem. Jeg kan ikke følge dem.

Jeg har ikke råd til leilighet fordi jeg går på skole og tjener omtrent 3000,- i uka. Er bare 18 år. Har lett etter smutthull for stipend og bostøtte, men finner ingenting...

Kompostgringforslaget til Zapp må jo være et bra kompromiss :) Da kan du begrense hundens adgang til leiligheten uten å stenge ham helt inne i bur. I en liten innhegning kan han umulig gjøre skade og får litt mer frihet. Håper dere finner en løsning som alle kan leve med, lykke til :)

Husk at du har ansvar for hundens velvære. Jeg har selv vært i en bosituasjon hvor jeg måtte sette foten ned for å forsikre meg om at valpen min hadde det bra. Jeg var bestemt, delte ut fakta, og vant til slutt fordi andre parten forstod viktigheten av mine argumenter. Det var en tøff periode, men alle er fornøyd nå og hunden min har det helt supert. Stå på!

ShibaGutt:
da må hunden omplasseres!!!

Hva i all verden ? Må hunden omplasseres fordi den ikke får gå løs om natten ? Da har jeg noen til omplassering også !! Kan forsåvidt skjønne at samboer ikke ønsker hunden løs om natten jeg.. Ikke noe kult med ødelagte lister, dører etc. Hvorfor utsette seg for dette om man ikke må ? Hva om hunden tygger på ledninger ? River ned ting så det kan skade seg ? Men så er jo av den grusomme som har hundene mine i bur om natten....

Vil begynt med burtrening fra starten av igjen. Venn hunden til buret helt på nytt. Hvilken type bur har du ? Ville valgt et med sprinkler sånn at han kan titte ut. Legg han inni buret flere ganger om dagen når dere er tilstede - ros masse når han er stille. Kan kanskje være lettere å trene dette på dagtid når naboene ikke sover (og ja, jeg hadde også blitt irritert hadde naboens hund bjeffet hele natta..) og ikke blir så irritert over bjeffing.

 At hun skal flytte fra samboer eller gi bort hunden synes nå jeg er litt drastisk tiltak!

Selv om jeg ikke er for bur ser jeg jo at det fungerer greit for noen. MEN om man har en hund som er i buret hele natten samt mye om dagen, ja da lurer jeg litt på hvorfor man har fått seg hund. Jeg tenker med skrekk på de som har hundene sine i bur i denne tropevarmen, en hel natt uten å kunne skifte underlag i tropenatt nei, det høres ikke bra ut.

Personlig mener jeg at om man ikke tåler skitt og oppspiste ting (uhell kan skje) ja da er ikke hund kanskje det rett valget. Tro meg jeg har levd med en person i tidligere samboerskap (jeg var 19) som var ekstremt kontrollerende og hatet at ting ble ødelagt, jeg valgte å aldri få en hund dit siden jeg så hvordan det ville bli, et helvete.

Det skal være kos å ha hund ikke et ork.....

Kanskje du skulle lese alle innleggene + tidligere tråder skikkelig...

Her er det ikke snakk om "bare" fordi den må være i bur om natten, men en god del mer, og at alt som folk foreslår blir avvist av trådstarter fordi samboeren bestemmer alt, og blånekter... - men, hun har valgt å være med han!

Da er det faktisk grunnlag for å be henne ta et valg for hundens beste. Det som er foreslått i de siste innleggene ble foreslått tidlig på første side, og er blitt avvist allerede - så sorry, men her er det faktisk snakk om å være villig til å ta et valg!!!

Signerer forøvrig bones, FelixBoerboel og Pavlov - og vil også tillegge at det garantert er mange her (inkl. meg selv) med negative erfaringer i livet, men det er ingen unnskyldning for å ha beslutningsvegring i forhold til et dyr som er prisgitt sin eiers avgjørelser!

Trine: Når du henvender deg på et hundeforum med dette må du regne med at folk sier sin mening, og tåle det - uten å gå i forsvar! Det er ingen her som angriper deg, men mange som har gitt deg MASSE gode råd og tips. Når du hele tiden bare er uvillig og ser kun problemer, er det ikke rart om en del (inkl. meg selv) blir ganske så oppgitt og irritert på deg. Livet handler blant annet om å ta noen valg, sånn er det bare!

Jeg går da ikke i forsvar, jeg prøver bare å finne en alternativ løsning... Men takk for at du angriper meg nå, det var AKURATT det jeg trengte...

Problemene er der, enten du vil eller ikke. Jeg kan ikke trylle. Hva skal jeg si? "La hunden gå løst." "Ja selvfølgelig. Det er abosolutt ikke mulig men det trenger ikke du å vite. Nå kan problemet fortsette som før, så koselig."

Jeg avviser råd fordi det ikke er mulig å gjennomføre, men jeg er fortsatt takknemlig for dem. Jeg håpte bare på å finne noe bedre...

Anonnse er forresten lagt ut på finn, tårer har falt og selvmord er vurdert så da er vell alt som det skal være.

Triiine:

Jeg VELGER ikke å ikke følge dem. Jeg kan ikke følge dem. Å sove i stua med hunden har jeg gjort flere ganger, og kommer sikkert til å fortsette med det framover også...

Jeg valgte å sprute vann på han fordi jeg ikke kan ignorere han pga. naboene.

Og han er kun i bur de timene jeg er på jobb, og på natten. Ellers er han alltid løs...

Og jeg HAR fortalt samboeren min at det er et tamt argument, men tror du han bryr seg? ... Jeg har ikke råd til leilighet fordi jeg går på skole og tjener omtrent 3000,- i uka. Er bare 18 år. Har lett etter smutthull for stipend og bostøtte, men finner ingenting...

Triiine:

Jeg går da ikke i forsvar, jeg prøver bare å finne en alternativ løsning... Men takk for at du angriper meg nå, det var AKURATT det jeg trengte...

Problemene er der, enten du vil eller ikke. Jeg kan ikke trylle. Hva skal jeg si? "La hunden gå løst." "Ja selvfølgelig. Det er abosolutt ikke mulig men det trenger ikke du å vite. Nå kan problemet fortsette som før, så koselig."

Jeg avviser råd fordi det ikke er mulig å gjennomføre, men jeg er fortsatt takknemlig for dem. Jeg håpte bare på å finne noe bedre...

Anonnse er forresten lagt ut på finn, tårer har falt og selvmord er vurdert så da er vell alt som det skal være.

Nå kjenner ikke jeg deg utenom det jeg har lest i innleggene dine. Vil si at det er bra at du setter hundens ve og vel før dine egne behov,  noe som du nå har gjort. Har nok ikke vært et enkelt valg, du kan vært stolt av deg selv nå, så får du se om du finner noen som du føler kan gi Charlie et bedre hundeliv:) Kansje dette kan få samboeren din til å se anderledes på hundehold?

 Stor trøste klem!