Jeg skal holde et foredrag i utlandet om noen dager om typiske norsk hundeeiere, og trenger litt hjelp til refleksjon..

Hva tror du er spesielt med hundeeiere i Norge?

Tror du hundeeiere i  Norge går mer på kurs enn f.eks. hundeeiere i Danmark?

Hva slags kurs går vi mest på? Valpekurs? 

Er vei mer aktive enn andre?

Hva skiller oss fra hundeeiere ellers i Norden eller Europa?

som relativt ny hundeier vil jeg si at norge har to typer hundefolk. det er noen som er super sosiale som alltid slår av en prat og lar hundene hilse og leke litt. så har du de som alltid snur eller går en annen vei når det kommer andre.

Hvis du virkelig skal holde et seriøst foredrag så må du vel ha tall å vise til, det holder vel ikke med "noen nordmenn mener de er flinkere med hunder enn danskene"?

Jeg trener hund i Tyskland i en huneklubb her, og her er noen av de inntrykkene som jeg har fått: (ikke sikker de stemmer da, men...)

1. Ikke ei eneste ordentlig hundebok å få kjøpt på tysk. Alle sammen er små, og det er bare sånne generelle ting som sitt og dekk. Har ikke funnet noe tilsvarende klikkertrening for din hund etc.

2. Mange flere blandingshunder, også flere hunder som er aggressive både mot folk og dyr.

3. Et land som er mye vennligere innstilt til at folk får lov til å ta med hunden overalt. Her får man til og med ta hundene inn på noen spisesteder. Matbutikker er ikke lov, men ellers kan du ta med hunden uansett hva du måtte planlegge å shoppe.

4. Mer gammeldags hundetrening med skjefting og smelling. Ikke så veldig mange som har funnet frem til klikkeren enda.

5. Hundene er på generelt nivå mer veloppdradde her. De går alltid løse, holder seg ved eieren, bryr seg ikke om alle andre hunder eller folk som måtte gå forbi. Men det betyr ikke at de kan sitt og dekk osv. De er bare lettvinte å ha løse, hopper ikke ned fra fortauet og i bilveien eller noe.

6. Mye dyrere å trene hund i hundeklubb her. Jeg er i den billigste hundeklubben jeg fant. Hvor man trener i grupper. Da betaler jeg 300 euro i året som er 2400. Dyrt i forhold til de 3-400 kronene jeg betaler hjemme. Og dødsens seriøst.

7. Det er båndtvang her fra mai til juli eller noe. Ingen som bryr seg. Overhodet ingen.

Joda, skal det være seriøst, må jeg ha tall.

Nå er det bare sånn at slike tall finnes ikke, så jeg må operere med "jeg tror" og "mange mener". Siden dette ikke er hoveddelen av gjennomgangen, tror jeg det skal gå greit.

Heldigvis har jeg noen tall også. 

Jeg vil vel påstå at her er vi flinke til å bruke veterinæren når vi lurer på noe. Tar kjapt en telefon hvis vi er usikre på noe i forhold til hunden vår... Og folk flest er flinke til å følge opp med vaksiner og mark-kurer...

Det er også mer og mer vanlig med hundemassasje og alternative behandlingsmetoder rettet mot hunder. Flotte muligheter for rehabilitering finnes det flere steder i landet.

Man har også muligheter til å sette bort hundene på pensjonat når man skal på ferie...

Vet jo ikke hvordan det er i andre land i forhold til dette, men slik er det ihvertfall her...

Lykke til da!

annikk-panikk:

 Jeg skal holde et foredrag i utlandet om noen dager om typiske norsk hundeeiere, og trenger litt hjelp til refleksjon..

Hva tror du er spesielt med hundeeiere i Norge?

Tror du hundeeiere i  Norge går mer på kurs enn f.eks. hundeeiere i Danmark?

Hva slags kurs går vi mest på? Valpekurs? 

Er vei mer aktive enn andre?

Hva skiller oss fra hundeeiere ellers i Norden eller Europa?

Dette tror jeg ikke blir lett å holde foredrag om altså..... vi har jo så mange forskjellige hundeeiere her, f.eks de som har jakthunder - går mange kurs eller trener hunden sin opp for å perfeksjonere den for den jakten de skal utføre, gjeterhunder - de som har hunder, og trener dem opp for å bruke hunden aktivt i gårdsdriften sin, miniatyrhundeiere - (ikke alle, men noen) som har kjøpt seg hund fordi det er en "motegreie" og egentlig ikke skjønner at de har en hund, - igjen - altså ikke alle med små hunder, men mange på noen få år. Man kan jo ramse opp masse forskjellige hundeeiere, og måter man har hund på her i landet - og om man ikke har inngående kjennskap til andre land så blir det bare "synsing".

På meg virker det som om de siste åra har blitt mer og mer vanlig å gå flere "snille" kurs med hundene våre, og at vi her ligger litt lenger framme enn andre land nedover i Europa.  Sverige og Danmark tror jeg ikke skiller seg så mye fra oss.

Nedover i Europa tror jeg man er mye mer slepphendte med å ha hunder i bånd, og at man ikke har så mange lover og regler som her i landet.  Ser det endel i ferien når man reiser rundt i norge, at f.eks tyskere, nedelendere osv ikke er så nøye på å ha bånd på hunder f.eks. 

Men som sagt, jeg tror det blir mye "synsing" og tror du kan få forskjellige meninger alt etter hva slags hundeeiere du snakker med her i landet......

I Norge er hunden et familiemedlem i langt stoerre grad enn i andre land jeg har bodd i. Samtidig saa har vi i stor grad heldigvis klart aa beholde fornuften og ser fortsatt paa hunden som et dyr.

Hundeeiere som frekventerer Canis er nok i overkant interessert i hund og er nok ikke helt representative for hundefolk generellt.

Tror det er viktig å ikke glemme den enormt store gruppen mennesker som kun har en "familiehund" enkelt og greit. Brukstrening, utstilling og diverse kursing er faktisk ikke endel av hverdagen deres. Dette er kanskje den største gruppen hundeeiere i Norge.