Hei,

 Vi har veldig lyst til å skaffe oss en hund, og etter å ha lest en god del om de forskjellige rasene har flat coat retrieveren dukket opp som et alternativ vi virkelig vurderer.

 Dette vil være min første hund, mens min samboer har hatt hund tidligere. Vi planlegger uansett å delta på det vi kan av kurs osv. da vi gjerne vil få litt hjelp på veien=)

Men noen spm har selvfølgelig dukket opp ettersom vi har lest om rasen. Vi planlegger mest å ha den som en familie og brukshund, og vi har lyst til å eventuelt prøve ut lydighet og agility. Vi er ganske aktive selv, glad i gå turer i fjell og mark, så vi regner med å kunne gi den noen utfordringer på denne måten når den er gammel nok til det.

Men jeg har skjønt at flat"en har mye jaktinstinkter i seg, som apporterende fuglehund. Er det et problem å ha en flat dersom man ikke har tenkt drive med jakt?

Og så er det et spm jeg har lurt litt på, om enn det er litt dumt. Jeg har skjønt at det er veldig dumt å kaste pinne/ball med en flat. Men er det mulig å drive denne aktiviteten med hunden dersom man legger en litt annen ramme rundt det? Eller er det noe man bare skal la være?
Kan man f.eks. lære hunden å apportere etter andre ting enn et jaktbytte?

Håper noen har lyst til å svare meg på disse tingene, samt fortelle litt om sine erfaringer med denne rasen=)

Flatten høres ut som en hund for dere=)

Jeg kaster utrolig mye pinne og leker til mine flatter på tur, og ser ikke noe galt i det. Bruker det også til belønning.

Du trenger ikke jakte med en flat, men den trenger og bruke seg fysisk og/eller psykisk, og det ser det ut som dere har planer om=)

 Lykke til med kommende hund, dere kommer til og få en sprudlende glad arbeidsmaskin!!

Hei, jeg har jobba på kennel med flat før. 

Jeg hadde aldri møtt denne rasen før, og den overrasket meg veldig! 

Vi hadde to tisper der, den ene hadde valper (fôrtispe) og den andre bodde der.

Jeg kan fortelle litt om de to vidt forskjellige hundene (la oss si at C er den som bodde der og S er fôrtispe)

C: Brun, helt vakker. Tispe. Rolig, men aktiv likevel. Ingen stress og krevde ikke mye mosjon, men likte psykiske utfordringer bedre. Elsket å bade. 7 år gammel, men utrolig sprek. Det var full fart i henne og ho var rask! Lærte fort. Veldig "overivrig" på morgenen, etter jobb, handling etc (som retrievere flest). Veldig nysgjerrig på tur, selvom vi hadde gått der hundre ganger før. Måtte hele tida bære noe. Var vill etter sko, støvler, pinner, baller og egentlig alt som ho kunne få tak i og greide å bære. Det problemet noen folk har med flat er at når de kommer bærende på en ball vil de ikke nødvendigvis at folk skal kaste den, men de skal bare vise det frem. Veldig snill ovenfor barn, men likte ikke den aller yngste jenta på 4 år og gikk da sin vei og så veldig mismodig ut, halen mellom beina, øra langt bak. 

Ho elsket å ta den ene skoen min og apportere den i vannet for så å slippe den der (omvendt apportering:P) Veldig matglad og måtte passes under oppsyn hele tida så ho ikke gikk på mathauk og kunne bli borte i mange timer på jakt etter mat. Elsket kos, hata og være alene. Bjeffa av og til (ett par ganger daglig). 

S: Tispe (selvfølgelig). 3 år. Sort. Stress, stress, stress. Mas, mas, mas. Bjeff, bjeff, bjeff. Tur, tur, tur. Bade, bade, bade. Ikke lydhør, vanskelig å trene, selv etter ei hard økt med både hodetrening og mosjon. Ikke noen flink mor til sine valper. Aggressiv mot andre hunder (derav kan det være valpene kommer inn, da ho skal instinktvis beskytte dem fra event. inntrengere). 

Denne hunden lignet overhodet ikke noe på den andre, som om ho skulle være en annen rase nesten. Ikke interessert i å bære noe. Hatet å leke og ville helst bare være for seg selv (borte fra andre hunder, ikke mennesker). 

Kan også fortelle litt om noen som var på besøk der. La oss kalle dem H og L. 

H: Hann. Sort. Bjeffete, stressete. Men veldig snill og elsker andre hunder og mennesker. Sønnen til C. 3 år. Veldig hoppete, men var brukt i jakt. 

L: Sort. Tispe. 4 år. Veldig annerledes til retriever å være. "ferdig" fôrtispe. Ikke glad i mennesker og dyr. Eller, reiste bust på de andre hundene mens mennesker brydde ho seg ikke noe om. Lydhør og middels letttrent. Ikke bjeffete. Veldig nyskjerrig på en skeptisk måte. Sneik seg rundt for å lukte liksom.. Glad i apportering når i det rette humør (sa eier). Litt vimsete, men veldig "stiv" som om ho ikke klarte å være seg selv. 

Så hvis du får deg en flat som C, så misunner jeg deg nesten:) 

Jeg har ei tispe på 1 år er jeg er super fornøyd med rasevalget mitt. Dette er min første hund og ville ikke byttet henne ut for noen ting. Veldig ivrig, men bare på en positiv måte. Veldig folkekjær, barnevennlig og ingenting vondt i henne. Jeg trener lydighet og agility på hobbybasis men jeg har en hund som alltid har fult fokus på det vi holder på med. Elsker å være mye i aktivitet men kan også ha mange rolige dager inne om vinteren. Går vi en lang tur er det veldig fint men blir det bare en liten luftetur er hun fornøyd med det også. Veldig tilpasningsdyktig. Elsker å bade, rulle seg i søyla, leke med katten og lignende. Jager ikke sauer, elg eller rådyr, men kan godt løpe etter en katt hvis hun finner det for godt. Bakdelen, synes jeg, er at det er vanskelig å få bort hopping og napping. Flatten elsker jo å bære, og finner hun ikke noe å ha i munnen tar hun gjerne litt av jakka eller armen din.

Jeg har sett andre flatter og kanskje jeg har vært heldig med min. Jeg kan se at noen synes de "stresser"litt mye.

Jeg anbefaler gjerne flatten! :) Lykke til!

Ble veldig glad for å høre erfaringene dine Frida!

Jeg tror det er mange ting som spiller inn når det gjelder hvordan en hund blir, både gener, oppdretter og ikke minst eier.
Man kan selvfølgelig være "uheldig" med sitt eksemplar av sin hund, men jeg velger å tro at man til en viss grad vil ha mulighet til å forme hunden ved å jobbe kontinuerlig med de tingene man gjerne vil rette opp. (Og selvfølgelig med alt annet:)
I tillegg så er hvertfall mitt inntrykk at dersom man finner det fornuftige stimulans nivået for ens hund, så vil dette kunne hjelpe i en viss grad for en stresset/vimsete hund.

De aller fleste flat"ene jeg har møtt har vært nærmere din beskrivelse enn at de har vært utpreget stresset, så det spørs om jeg kjenner veldig mange som har vært heldig med valpene sine.

Synes det høres ut som en fornuftig måte å se det på, Ark. 

Når man velger en slik type hund, så må man være klar over at de trenger mye aktivitet, både mentalt og fysisk. For vår del har det vært et bevisst valg å ha en sånn type hund, da vi tidligere har erfaring med hunder som ikke trenger fullt så mye aktivitet og vi kunne ønske at de hadde hatt behov for litt mer.

Så jeg tror hvertfall vi blir veldig fornøyd med valget:) Føler hvertfall vi er litt forberedt på hva vi går til.

Flatcoaten er en retriever. Det vil sige, at den som race er fremavlet til at hente jægerens nedlagte bytte, og det betyder, at de fleste flatter har et stort behov for at bære noget i munden. Derfor er apportering en rigtig god måde at beskæftige en flat. Men man behøver ikke gå på jagt eller bruge jagtbytte til apportering. De fleste retrieverfolk, selv dem, der træner deres hunde til jagt, bruger dummier i den daglige træning, da det ikke er særlig praktisk at skulle slæbe rundt på døde ænder og lignende hele tiden ;-). En dummy er en aflang stofpose med fyld i, så den sådan cirka får størrelse og vægt som en fuglekrop. (Du kan købe en slags dummy her på Canis: http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=RW005, men jeg ved ikke, hvordan den er i brug, om den f.eks. er tung nok til at kaste med). De dummier, der kan flyde på vand, er de bedste, for så kan man også træne apportering i vand. De fleste flatter elsker vand, og svømning er god motion.

At kaste pinde er ikke nogen god ide. Der er jo pinde overalt, så man kan ende op med en superstresset hund, der gerne vil samle hele skoven op og tage med hjem ;-)

Mvh. Jamie

..at pinne kasting kan bli en utfordring i så måte. Ingen vil ha en stressa hund:)

For meg som er relativt ny i dette "gamet" var det en overraskelse at pinner ikke er en god idé for alle hunder, siden dette må være noe av den mest typiske aktiviteten mennekser kan se for seg med hund. Men jeg er veldig glad for å ha blitt gjort oppmerksom på dette, og man kan jo leke og ha det gøy på så mange andre måter enn akkurat med en pinne.

Veldig godt tips med de apporterings dummiene Jamie, det kan nok hende det dukker opp en eller annen slik hos oss :)

Det er bare å komme med nye erfaringer, jeg setter kjempe pris på hva alle har å fortelle :)

Høres ut som du er kjempe fornøyd med valget:) Og ja, vi er vel ganske bestemt på at det blir denne rasen vi og.. Så må bare vente å se om alt rundt ordner seg (med borettslag og naboer) så får vi se hva som skjer videre.

Du må ha lykke til videre i treningen av hunden din, virker som han allerede har blitt mye bedre på den korte tiden. Det er jo kjempe positivt :) Det er bare å ta tiden til hjelp og være tålmodig så kommer du helt sikkert langt skal du se!