Får det stort sett hele tiden om det er folk som kommer på besøk uten å ha vært hos oss før, eller andre som ser han for første gang.

"Er han farlig?" "Biter han?" osv. Jeg blir så lattermild når jeg får det spørsmålet, han bor med en tre åring liksom.. Hehe! Hvordan reagerer dere?

Hei

Jeg gidder stort sett ikke svare på sånne spørsmål i det hele tatt. Har en såkalt "farlig" hund å når folk spør overhører jeg de som regel. Er det barn som spør får de selvsakt et ordentlig svar.

Det bare blir sånn etter noen år!

Har aldri fått spørsmål om hunden er farlig.

Men mange kommenterer størrelsen da... :)

"oi den hunden var SVÆR" er vel det jeg hører mest.

Edit: og ikke minst "hva slags blanding er det?" hehe

Hehe, mange rare spørsmål.. Får også høre "Herregud, så diger han er", mens jeg synes jo ikke hovawarten er veldig stor i forhold til mange andre raser.

Og så får jeg spørsmål om det er rottweiler i han, pga tegningene. De fleste aner ikke hva en hovawart er, og tror det er blanding mellom flat og rottweiler eller noe.

Jo har fått en del forskjellige reaksjoner:) De fleste går inn, så irriterer de meg en stund, og så kan jeg le av dem i ettertid. Schäferdroget mitt er snill som dagen er lang og hun har "omvendt" mange som liker hunder, men som som er redd store hunder. Da stoler jeg ikke like mye på han minste på fire kilo. Men det er mange som reagerer på schäferen min ja, hun har etter vært vokst seg over standarden og med den fluffy pelsen ser hun ikke noe mindre ut! At folk er redd henne fordi hun er så stor er helt ok, og da kan jeg gjerne beklage at vi er til bryderi blott ved å være til. Men når folk kikker styggt etter oss eller kommer med komentarer som at "jeg orker/liker ikke schäfere" blir jeg sur. Vi har rett til å være til vi også, så lenge vi ikke bryr andre!

Den teiteste reaksjonen var vel den gangen jeg gikk tur sammen med begge hundene. Vi sullet i vår egen verden og hadde det på G. Så møter vi ei eldre dame som plutselig smeller til meg med stokken sin i det hun går forbi oss. Jeg blir så forfjamset at jeg stopper som et stort spørsmålstegn. Da får jeg en skikkelig kjeftskur med hvor stor dyreplager jeg er: Enn å ha den der søte lille hunden (japanesen) sammen med et sånt forferdelig monster (schäferen), han kunne jo bli spist opp når som helst, fy og fy!!

ElinF.:

Den teiteste reaksjonen var vel den gangen jeg gikk tur sammen med begge hundene. Vi sullet i vår egen verden og hadde det på G. Så møter vi ei eldre dame som plutselig smeller til meg med stokken sin i det hun går forbi oss. Jeg blir så forfjamset at jeg stopper som et stort spørsmålstegn. Da får jeg en skikkelig kjeftskur med hvor stor dyreplager jeg er: Enn å ha den der søte lille hunden (japanesen) sammen med et sånt forferdelig monster (schäferen), han kunne jo bli spist opp når som helst, fy og fy!!

Herregud! Nå ble jeg sjokkert her!

Heidi+I:

Jeg har fått en del reaksjoner på størrelsesforskjellen på hundene mine. Alt fra hu sure dama til: Jøss, har du med katta også:) Selv tenker jeg ikke så mye over det, er liksom ikke noen forskjell på dem. Eneste at det gjør mer vondt når hu store hopper opp på meg når jeg ligger og sover i senga mi!

Joda, har fått en del reaksjoner på hundene mine.  Bl.a tror alle at Alaska Huskyen er farlig og biter fordi vi har grime på henne når vi er i byen/steder hvor det er mye folk(som om jeg ville hatt en farlig hund med tre unger i hus, samt ha den med til byen liksom.. Grima kan jo uansett ikke hindre henne i å bite!)

Reaksjoner på hannhunden lar heller ikke vente på seg... Når han var liten var det ting som "wow, for noen labber! Han blir SVÆÆR".. Nå er det mer "wow, diiiger hund, han der ville aldri jeg klart å holdt!"  og "må du passe på, han blir livsfarlig å aggresiv når han fyller et år", jeg blir og fortalt at han er kamphund, og at han ikke går så godt overens med andre hunder(okey, jeg VET jeg har en Akita i hus, jeg VET at han er bare valp nå, og at han er hannhund..    Men Kamphund?!)

Har hatt en del morsomme opplevelser med hundene mine, men de går i glemmeboken etterhvert. Disse oppafor, er bare av de siste:)

Det er utrolig hva folk kan få seg til å fortelle om DIN hund, og ikke minst hva de VET....:):)

Heidi+I:

Får det stort sett hele tiden om det er folk som kommer på besøk uten å ha vært hos oss før, eller andre som ser han for første gang.

"Er han farlig?" "Biter han?" osv. Jeg blir så lattermild når jeg får det spørsmålet, han bor med en tre åring liksom.. Hehe! Hvordan reagerer dere?

Nei, i grunn ikke... Men får stadig høre hvor lusen vakthund vi har;-)   (ha ha, den bikkja skremmer ikke lusa på flatmark osv.......... (- 50 kg "kamphund" - by the way..)

Vanligste kommetaren jeg får er faktisk "jeg håper de har spist i dag", og når jeg har grime på yngsteman spør noen om han biter (hvordan de kan tro at grima skulle hindre biting er meg en gåte).  Han får heller ikke hilse på fremmede unger, for han blir så glad så glad, og tydeligvis tror han fortsatt er bitteliten.

Per_Olav:
Hva skal nå folk med slike store beist? Etter min mening burde ei bikkje under 10 kg rekke for de fleste. Vi med miniatyrer har faktisk krav på å få gå i fred og ikke bli plaget av disse store siklende beistene som drar rundt på dere.

Men de eierene som tar sitt ansvar for hunden sin og gjør det arbeidet som kreves for og ha hund så spiller det liten rolle hva slags hund de har! Deres hund vil aldri lage problemer for andre likevel.

Jeg syns folk burde bekymre seg mindre for raser og heller se på eierene, og her har oppdrettere en viktig jobb!

Og bare så det er sakt...du vil aldri se meg bli dratt avgårde etter mine hunder.... de har da oppdragelse!:)

Jeg vil si at det og ta ansvar og vise hensyn er to viktige ting i denne sammenhengen her. Det være om man har store el små! Og helt enig...små hunder trenger også oppdragelse og syns det er langtmindre små hunder under kontroll enn store!

Men når det er sakt så mener jeg at man må innse og ta på seg det ansvaret det er og ha hund uansett str!

Ja, det er mange som spør om Kira er farlig. Det mest vanlige reaksjonen er vel at de spør litt usikkert om det er en rottweiler/dobbermann/berner blanding mens de holder seg litt på avstand. I tilegg hjelper jo lydene Kira lager når hun vil bort til folk til å holde andre på avstand.

Synes synd på små hunder som kun får hilse på andre små hunder.

Selv har jeg en liten cairn terrier på 7 kg. Bestevennene hans er to rhodesian ridgebacker på 50 og 21 kg (den minste er bare 4 mnd), og de leker som bare det. Han fikk også hilse på en howart sist han var hos veterinæren, og halen gikk som en propell på begge :p

Jeg tar bare mine forholdsregler. Med andre ord, dersom jeg treffer en stor hund som jeg aldri har møtt før, og merker at eieren er litt tilbakeholden eller merker tendenser til aggresjon hos hunden, så spør jeg først hvordan den er med andre hunder. Men dette gjør jeg også med mindre hunder. Cairnen min ble angrepet av border collien til datteren til ei som bor i naboleiligheten, fordi hun trodde at cairnen min skulle stjele steinen hennes. Men det gikk heldigvis bra :)

De fleste hunder går vanligvis fint i sammen, det er iallefall inntrykket jeg sitter igjen med. Så at folk med hunder under 10 kg kaller store hunder for "beist" synes jeg er helt hull i hodet :p De største er gjerne de tyngste, men ofte de roligste og snilleste. Når jeg skal kjøpe en kompis til cairnen min så skal jeg ha en newfoundlander, en ridgeback, en howart eller en rottweiler. Kombinasjonen med stor og liten hund går veldig fint, og ser bare morsomt ut spør du meg ^^

Har fått mange spørsmål om han er farlig eller er den derre snill? Selvfølgelig sier mange at han er diger..selv om han akkurat er over minstemålet til en leo.Mange går laaange veier rundt og ut i grøfter eller snur når vi kommer.Det flirer jeg bare av .så teit å dømme en hund pga størrelsen.

 Mange unger stopper og kikker sjokkert på bikkja mens de spør/ber om at han er snill? Har noen utenlandske unger som har spurt om han spiser barn..Uff lurer på hvor de har lært det.Over oss i blokka bor et par med 3 unger.Alle får panikk og blir helt hysteriske når de ser vovva mi.Han som ikke en gang har vært mer enn 2 meter nær dem eller rørt dem.Sist gang vi traff de,skreik ungene helt jævlig og nærmest klatret opp en rett murvegg bare for å "slippe unna dyret" Synd at unger blir foret med mye unødvendig tull og at så små barn 5-6 år har fullstending panikk bare de ser en hund.

Dummeste jeg hører at at han at altfor stor plass i leiligheten og han må spise for en formue i uka.Eller at han må være verdens beste vakthund.Pøhh han som bare skal sitte fanget og kooose med alle som kommer inn døra..Nei da sender jeg heller marsvinet mitt,han har i alle fall vett nok til å advare og bite om nødvendig :P