Synes det er litt merkelig at når folk skal kjøpe hund enten det er valp eller voksen, så sender de mail med alle mulig slags spørsmål. De vil liksom ikke ringe! Det er vel lettere å få svar på sine spørsmål over tlf enn pr. mail? Jeg ville heller aldri solgt en valp, voksen hund til noen som bare sender mail. Noen som kan forklare dette?????

Som en første gangs kontakt er vel mail bra? Man får presentert seg, fortalt litt om seg selv, og spurt om det man ønsker svar på. Men det er klart det er naturlig med telefonkontakt om det blir mer seriøst med tanke på salg :)

Jeg hadde i alle fall likt å få mail først og bedt de jeg syntes virket ok om å ringe, i stedenfor å få ørten telefoner fra ukjente før jeg ante noe om dem.

Jeg har selv tatt kontakt på mail, men ringt når det har blitt mer "alvor", eller jeg har fått svar om at det er ok å ringe.

Jeg sier ja takk, begge deler jeg. Kan være greit å få generell info om folk på mail, så man vet hvem man har med å gjøre når man snakker i tlf. Så kan man ta frem mailen når de ringer, eller som Margrethe sier, be dem man synes virker greie i første omgang, om å ringe for nærmere prat.

Jeg sendte en omfattende mail til min oppdretter, noe hun likte veldig godt, og så ringte jeg etterpå. Og til slutt var vi på besøk en hel dag når valpene var 5-6 uker, så vi virkelig kunne se om kjemien stemte, og vi fikk se mor og valper og omgivelser- og oppdretter fikk se hvordan vi var rundt hundene. Synes det var en grei fremgangsmåte jeg.

At folk sender en mail med spørsmål er da ikke verre enn å ringe? 

En mail er ikke forstyrrende, og folk kan svare når det passer. 

Det er ikke mer høflig eller personlig å trykke på mobilen og kanskje treffe motparten midt i middagen, eller på jobb o.l.

F eks er de siste hundene mine kjøpt av hundekjørere. Den ene jobber skift, og er ute å trener flere dager i uka, og er da ute mange timer av gangen. Den personen fortrekker minst mulig tlf...

Ikke trenger du få noe inntrykk av en evt valpekjøper over tlf heller, da mange bare "har det i kjeftn".

Jeg personlig syns mail er helt greit, og meget praktisk. 

At en person velger å sende deg en mail i 2008, sier liite om hvordan den personen er som hundeeier, så det syns jeg ikke du skal henge deg opp i :-)

Jeg snakka ikke med oppdretter før vi traff hverandre. Men det er rett og slett pga språkbarrieren, det er lettere å forstå hverandre IRL enn i telefon, og hun snakker ganske dårlig engelsk. Men vi mailet mye, daglig, sendte bilder frem og tilbake og jeg følte faktisk jeg kjente henne og hundene når vi endelig kom for å hente.

Men så skal det være sagt at før jeg fant min finske oppdretter ringte jeg land og strand rundt for å forhøre meg her, men ingen valp å spore her. Forstår dog de som sender en mail eller to først, må jo være greit også for oppdretter å kunne sile litt pr mail, fremfor å bli nedringt av halvseriøse kjøpere.

Velkommen til 2008. Jeg sendte mail til flere opprettere med opplysninger om familien og spørsmål om planer fremover. Snakket ikke med oppdretteren på telefon før vi avtalte at jeg skulle komme på besøk for å hilse på hundene. Vi bruker fortsatt mest mail oss imellom, men treffes jo ganske ofte da.

Jeg har tatt vare på alle mailene fra oppdretter og syns det er greit å kunne gå tilbake og sjekke ting for eksempel, har jo alt skriftlig. Men at mail kan bli litt upersonlig er jo greit. Ser likevel ikke behovet for å ringe hvis man allikevel skal presentere seg personlig.

Lurer på om synet på slikt kan ha noe med alder å gjøre?

F eks så vil sikkert den yngre generasjonen mene at sms ikke er upersonlig... Med dagens skrivemåter, hvor man kan sette til tegn osv...

Selv opplever jeg hvertfall at mange klarer være mer åpne (enten ærlige, eller rett å slett slenge mer dritt :-P), når personen ikke står rett foran dem...

Noen er også meget sjenerte, og kan ha tlf skrekk.... Altså synes det er skummelt å ringe til en fremmed person.

Uten at det gjør de til noen dårligere hundeeiere :-)

Og får man f eks en veibeskrivelse, så er vel de fleste enig i at det lønner seg å skrive den ned...

Vi klarer ikke huske alt om vi får mye info på en gang.... Da er vel det skrevne ord bedre :-)

Jeg ville forutsatt at oppdretter garantert hadde mye å gjøre, kanskje fikk mye mas og satte pris på litt sling.

Så jeg ville brukt mail som første kontakt for å høre om dette var noe interesant bekjentskap og ikke minst fordi vedkommende da lettere selv kunne ta det, når det passet inn i valpestell, jobb, hverdag, familie +++ så for min del ville det vært for å være minst mulig til bry.

Og trådstarter ville da antagelig opfattet det negativt og det er jo trist.

mail med spørsmål om rasen er fint, men vil også ha telefonkontakten for å bli bedre kjent. Mail med de "rette" spørsmålene kan alle lage, det er vanskeligere å skjule ting i en samtale,

En ting jeg ikke ville giddet å svare på er SMS.

Mail:

•  Er mere formelt i forhold til førstekontakt
• Gir anledning til å dokumentere korrespondansen
• Gir anledning til å bedre planlegge spørsmål
• Gir mottaker anledning til å svare når de har tid

 Nei, hos meg er det motsatt. Jeg synes mailkorrespondanse er mer ryddig. Men selvsagt, nærmer seg kjøp er det viktig å få et personlig inntrykk av personen(e) man skal overlate en hund til.

Av den enkle grunn at jeg er mye bedre til å utrykke meg skriftlig enn muntlig. Jeg synes også ting blir mer strukturert, du får spurt om alt i riktig rekkefølge, og det er enkelt å sjekke om du har svart på alle spørsmål. Og ikke minst kan du gå tilbake og sjekke hva det nå var du fikk som svar igjen... Du slipper også "hæ"-problemet, er ikke like enkelt å høre/forstå en ukjent person over telefonen alltid.

Den første kontakten jeg hadde med oppdretter var derfor via mail. Hadde jeg ringt først, hadde samtalen blitt et underlig sammensurium av spørsmål, svar og informasjon, som jeg ikke tror noen av oss hadde fått noe stort utav;) Vi hadde selvfølgelig ikke bare kontakt via mail,men jeg ringte først når jeg hadde fått noe grunnleggende info vi kunne snakke nærmere om/utdype. Vi var dessuten så heldige at oppdretter bodde 30 min unna, så da ble det mer naturlig å dra dit en tur enn å ta ting over telefon. 

Det er formelt. Man får spurt om hunden(e) som er tilsalgs - vi gjør det klart hvilken hund vi er ute etter, og etterspør om de faktisk har den type hund vi ønsker. Jeg har sluttet å legge ut hvilke flotte forhold hunden vil komme til. Men opplyser hva hunden er ment å bli trent for. Kan en oppdretter ikke håndtere å svare på slike spørsmål, så takk for meg.

Deretter - dersom de har en slik hund for salg, og er såpass profesjonelle at de kan gi et svar. Da kan de velge eneten å svare pr. mail, eller ringe, og stille alle de spørsmål de vil. Det er ikke alltid lett å vite hva en oppdretter mener er riktig. Når oppdretter får anledning til spørre oss, svarer vi villig på alle svar.

Mange ganger humrer jeg i det skjegget jeg ikke har. Det er de gangene vi ikke hører et pip tibake. Det var ikke "min" oppdretter nei, det skal være sikkert og visst. Denne oppdretteren hadde jeg aldri kjøpt hund fra.

Heisann!

 1. Presentasjon:
Jeg er 25 år å eier eget hus på birkeland der jeg bor med min kjære,våre tre barn å hunden Zafira.

2.Erfaring med hund:

Jeg har drevet aktivt med hund siden jeg var tolv år gammel.Har fått hunder fra dyrebeskyttelsen å også vært fosterhjem for to hunder som ble veltilpassede glade hunder som begge kom til gode hjem.
 
Jeg ble først obs på rasen gjennom ett dyreprogram jeg så på tv,har i ettertid lest mye om rasen å føler
dette er en rase for meg!Har hatt to border collier så er vant med gjeterhunder selv om pumien gjeter noe anderledes hvis 
jeg har forstått det riktig.De ble desverre ikke mer enn 6 år pga aggresiv kreft.

3.Hva jeg intereserer meg for:
Jeg går også rundt med en liten oppdretter i magen men føler jeg må lære mer først.
Derfor er "nært" oppfølging/samarbeid med oppdretter ønskelig.
jeg trener å konkurrerer i lydighet å litt spor. har også i nyere tid begynt å "tenne" på utstilling.
Er helt ny i gamet men syns det er spennende å lærer fort.

4.Spørsmål:
Jeg har en liten stund nå tenkt en del på foravtale, der jeg tenkte ett-to kull før hunden ble skrevet over til meg.
Jeg har  frem til da alle utgifter på hunden (forsikring,vetrenær besøk, utstilling etc) er det noe som kunne vært aktuelt for dere?
Håper du ikke syns jeg er alt for frekk som spør om dette....

Hvis det ikke er aktuelt vil jeg gjerne sette meg på liste til eventuelt senere kull slik at jeg kan få spart opp pengene.
Er også viktig for meg å få ett så tidlig valg som mulig..(helst første valget)vil da gjerne ha deres synspungter....er jo tross alt
dere som kjenner valpene å rasen best.

5.Hva jeg kan tilby hunden og ønsker og bruke den til:
Det jeg kan tilby hunden er:
Ett kjærlig hjem med masse lek å turer i skogen!
Mye sosialisering, og oppdragelse slik at hunden blir en glede for meg selv å andre!
Hunden vil bli brukt til konkurranse lydighet (LP), bruks/ipo (IKKE bitearbeid), utstilling å i avl hvis hun viser seg å bli så bra at hun
 kan føre frem rasen på en positv måte...Vil ellers bare ha det gøy sammen!

en slik mail som dette hadde jeg gladelig svart på som oppdretter, men en mail som dette:

Jeg har veldig lyst på hvalp."Hva koster de?

Hadde jeg nok ikke svart på.

PS. Det var denne mailen jeg sendte til oppdretteren til Schenda, fikk da en mail om jeg kunne ringe åp ett avtalt klokkeslett samme kvelden. Var litt "lettere" og ringe når vi hadde avtalt tid.

Jeg sendte en tilsvarende epost som det øverste forslaget ditt til flere oppdrettere som hadde den rasen jeg ønsket meg. En svarte ikke, to svarte: følg med på hjemmesidene våre, og en sendte en hyggelig epost tilbake om hvilke planer hun hadde med oppdrettet, hvilke valpeplaner hun hadde osv. osv. Ingen valp var født enda, men hun holdt meg oppdatert hele veien - til min ble født. Deretter hadde vi epostkontakt all the way til valpen skulle hentes - da ble det telefon. Men vi hadde vel holdt jevn kontakt i flere måneder før jeg fikk min valp. Har fortsatt epostkontakt og er superfornøyd.

Fordelen med epost er at folk kan lese og svare når det passer dem. Jeg liker ikke å bli ringt opp i tide og utide. Bli forstyrret i middagen osv - så derfor liker jeg heller å avtale når jeg kan ringe slik at jeg ikke forstyrrer noen unødvendig.

PoppyHH:
Jeg gjorde det på den måten pga jeg liker ikke å snakke i tlf og problemer med å skjønne noen dialekter.

Helt enig! Jeg skjønner ikke bæret av hva noen andre sier, det er så plagsomt! Dessuten så glemmer jeg alt jeg skal si når jeg sitter i tlf. Det blir så personlig og det liker jeg ikke.. I hvert fall ikke i første omgang! 

Det er mye lettere å ta kontakt pr mail (det koster heller ikke noe), og da får man litt mer konkrete svar og får noe å gå tilbake å se på, hvis det er noe man glemmer å ha spurt om. Og da spiller det ingen rolle med dialekt, for skrifta er jo så og si den samme (nesten værtfall), og det er mye lettere å fortelle om seg selv uten å bli "personlig":)

Men det tror jeg har sin naturlige forklaring ved at flere har internett.

Når det gjelder fra oppdreterens side så syns jeg de er veldig flinke til og skrive i annonsene sine om de ønsker mail/sms kontakt eller ikke. Og så lenge man respekterer det som står i annonsen så ser jeg ikke noen problemer med det, heller fordelene....