vi har veldig lyst på en trofast familiehund som egner seg godt til kløv og trekk. problemet er bare at vi bor mellom 2 bondegårder med halv km avstand til hver, og sommertid går sauene fritt rett utfor hagen vår. alaska husky har et for sterkt jaktinstinkt til at det kan lykkes uten en stresset hund og eier har jeg lest. men er det noen hunder, helst polarhunder som ikke har så sterkt jaktinstinkt at dette faktisk kan gå bra?  

trekke og kløve med en mengde hunderaser. Det trenger ikke være polare hunder. Alaska husky er ikke polar i hovedsak, men en hurtig og utholdende hund av "løpstype". Kløve kan du gjøre med de fleste raser med noe størrelse og styrke. Og trekke handler mye om hvilket underlag du har rundt deg der du skal gå på ski? Noen av de polare rasene er en del tyngre enn løpshunder og vil ikke egne seg på samme underlag som de. Mange store hunder har stor trekkevne men ikke høy fart.

At en hund har jaktlyst har ingen betydning for om den kan bo med sauer rundt seg. Det er en tilvenningsak. De polare hundene er ikke særlig lette å ha løse, selvom de ev. skulle være blottet for jaktlyst. Så valget av rase har ikke så mye med naboenes sauer å gjøre. En gjeterhund kan nok kanskje by på større problemer der enn en polarhund.

Er det en "trofast familiehund" dere er ute etter, så er nok ikke polarhund rette valget.

De er dårlige på å gå løs, da de jakter, og når de først løper, løper de langt...

Dvs at dere ALTTID må ha dører og vinduer lukket...

Alle hunder kan trekke og bære kløv, og uansett hvor glad dere er i å være ute, så vil dette bli en liten del av hundeholdet.

Bor dere slik til ville jeg satset på en sterk hund uten jaktinnstink :-) (Noe allah Labrador)

Å bo ved siden av sau med hund er i utgangspunktet ikke noe problem. 

Hunden vil venne seg til at sauen er der, uten å måtte stirre på de hele tiden.

Mange hundekjørere bor ved siden av gårder.

Problemet er OM hunden klarer stikke av.... Selv om den bor der, vil i,kke jaktinnstinktet bli dempet.

Det er løse hunder som er problemet! Og en polarhund skal ikke være løs, så selve lydigheten på innkalling kan man ikke satse på :-) (Det er en grunn til at polarhunder ikke vår godkjent sauerenhetskurs)

Når det gjelder trekkvillighet, så er Alaska Huskyen best, men den er ingen polarhund. De er avlet til å trekke kjappest mulig over lengst mulig strekninger. Min egen AH hadde IKKE trivdes som familiehund, hun ar en enorm arbeidslyst. (Trakk i selen på løpeturer fra hun var 3 mnd)

Siberian Husky kommer som nr 2. De er derimot mye mindre enn det folk flest er klar over. De fleste tispene veier bare 16-19 kg. Så er begrenset hva de kan bære :-)

De hater å være alene, de er avlet til å være i flokk, så de fleste ender opp med å ha fler. 

Grønlanshunden og Malamuten er de største. De er trekkhunder og, men de er veldig ofte bedre til å trekke i båndet på tur, enn å jobbe hardt når det trengs (skiturer osv). Her kommer arv og opplæring til.

Den mest allrounde polarhunden er Samojeden, men noe trekkhund kan man vel ikke skryte av at den er mer :-)

Det jeg pleier si til folk er at det er i hverdagen du lever med hunden, det er ikke såå ofte hunden skal trekke med mindre du driver med hundekjøring, og det er ikke ofte hunden trenger bære.

Hvordan hunden er inne (stikker den av om døra glipper?), røyter den sykt mye? (det gjør polarhundene!), klarer den være alene hjemme? (der gjør Huskyen det DÅRLIG) :-)

steinsvik:

vi har veldig lyst på en trofast familiehund som egner seg godt til kløv og trekk. problemet er bare at vi bor mellom 2 bondegårder med halv km avstand til hver, og sommertid går sauene fritt rett utfor hagen vår. alaska husky har et for sterkt jaktinstinkt til at det kan lykkes uten en stresset hund og eier har jeg lest. men er det noen hunder, helst polarhunder som ikke har så sterkt jaktinstinkt at dette faktisk kan gå bra?  

Om sommeren er det uansett båndtvang, slik sett er det ikke noe problem. Bekjent som har huskyer sier de er "100% sau sikre", "det er 100% sikkert at de tar sauen".

Jeg har en am. akita somkan trekke godt! Og han er rask i tillegg. Han har minimalt jaktinstinkt og stikker aldri av. Han kan kløve når han er gammel nok da det er en stor hund og sterk hund. Sauer og hester elsker han og synes er kjempemoro om vi hilser på! (han er oppvokst i by og ikke vant til dem)

Han er en familiehund uten like, men likevel arbeidslysten om vi setter på han selen/kløven.

Han er nok ikke akkurat polarhund, men han er en spisshundtype, som tåler all slags vær. Da han var valp og lekte noen minutter i snøen så var han varm som bare det. Liker seg like godt ute som inne, så lenge vi har en behagelig temperatur inne da;)

Rasen er selvstendig, og kan opptre som sta. Den kan være litt som et barn; "nå skal vi gå, kom igjen nå" - "Nei, kan vi ikke være litt til, væææær så sniiiill!".Bortsett fra at hunden ikke snakker/maser:)

Rasen er også rolig og behagelig, som en pyntegjenstand innendørs (jeg mener det, man merker ikke at man har hund i hus noen ganger). Ofte går jeg ut å ser etter han fordi jeg tror han er ute, men så kommer han alltid tuslende bak meg.

Følger alltid med overalt hvor jeg går, selvom jeg bare skal til kjøkkenet en liten tur. Han er utrolig stabil og enkel, men rasen er jo kjent for sine dominante egenskaper og må ha tydelige ledere, noe vi ikke merker noe til her i hus.

Han er veldig glad i andre hunder og veldig leken. Er en skikkelig kosegris, men vil ikke opp i sofaen:)

Stormrøyter - ca 2 ganger i året så forsvinner all pelsen i løpet av rundt 2 uker. Noe lengre når valpepelsen skal av:) Ellers røyter dem svært lite. 

Han vi har egner seg veldig til fjellklatring, kløv og trekk/sykkelturer, spor, agility og en viss grad innen lydighet (elsker å gjøre triks og slikt, men innlæringen kan gå noe tregt og han blir fort demotivert hvis han syns det er kjedelig (som dekk osv) men når vi lærte han høyre, venstre, stopp og dra, og sånne med litt fart i så lærer han på et blunk og syns det er "dødsfett".

Drar generelt lite i båndet (som voksen), mens valp/tenåring kan godt trekke litt, men det er lurt å trene på det, så det ikke blir en vane å dra i båndet (når hunden skal trekke så burde man bruke egen sele for dette, så hunden vet forskjell på tur og trekke-tur). 

Generelt lite sykdommer, da rasen fortsatt er litt sjelden i Norge (i sverige er den oftere å se) Men hd og hud og øyesykdommer kan forekomme. Sjekk oppdretter nøye.

Men det er da ikke en rasen for hvem som helst.

Lykke til med rasevalget=)

SilverFang:

Å bo ved siden av sau med hund er i utgangspunktet ikke noe problem. 

Hunden vil venne seg til at sauen er der, uten å måtte stirre på de hele tiden.

Mange hundekjørere bor ved siden av gårder.

Problemet er OM hunden klarer stikke av.... Selv om den bor der, vil i,kke jaktinnstinktet bli dempet.

Det er løse hunder som er problemet! Og en polarhund skal ikke være løs, så selve lydigheten på innkalling kan man ikke satse på :-) (Det er en grunn til at polarhunder ikke vår godkjent sauerenhetskurs)

Når det gjelder trekkvillighet, så er Alaska Huskyen best, men den er ingen polarhund. De er avlet til å trekke kjappest mulig over lengst mulig strekninger. Min egen AH hadde IKKE trivdes som familiehund, hun ar en enorm arbeidslyst. (Trakk i selen på løpeturer fra hun var 3 mnd)

Siberian Husky kommer som nr 2. De er derimot mye mindre enn det folk flest er klar over. De fleste tispene veier bare 16-19 kg. Så er begrenset hva de kan bære :-)

De hater å være alene, de er avlet til å være i flokk, så de fleste ender opp med å ha fler. 

Grønlanshunden og Malamuten er de største. De er trekkhunder og, men de er veldig ofte bedre til å trekke i båndet på tur, enn å jobbe hardt når det trengs (skiturer osv). Her kommer arv og opplæring til.

Den mest allrounde polarhunden er Samojeden, men noe trekkhund kan man vel ikke skryte av at den er mer :-)

 

Det jeg pleier si til folk er at det er i hverdagen du lever med hunden, det er ikke såå ofte hunden skal trekke med mindre du driver med hundekjøring, og det er ikke ofte hunden trenger bære.

Hvordan hunden er inne (stikker den av om døra glipper?), røyter den sykt mye? (det gjør polarhundene!), klarer den være alene hjemme? (der gjør Huskyen det DÅRLIG) :-)

 

Her er det forskjeller- min SH taklet helt fint å være alene hjemme. Nå har jeg to, og den nyeste takler ikke å være alene (men det er nok fordi den aldri har vært vant til det). Begge stikker om døra glipper- den nyeste vil antageligvis løpe ut i hundegården:) Begge mine er relativt store, den ene et par cm over standarden (max 56 cm). De er sterke for størrelsen, bærer fint sin egen mat og sitt "stæsj" når vi er på fjelltur.

Forresten, så er ikke familiehund ensbetydende med lite mosjon:) Så en husky kan fint være familiehund så lenge man mosjonerer den nok:)

Ja, er enig i at familydog ikke er ensbydende med lite mosjon :-)

Det jeg tenker mest på er familie = barn. Og der er det store forskjeller he he

Det med å holde dører lukket f eks Risky når det beiter rett utenfor døra.

Og det var tydelig at trådstarter ikke kan noe om polarhunder. Jeg mener at enten liker man de for de de er som de er..... Men vil man ha "vanlig familiehund", så kan man bli skuffet :-)

Det er noe med det at visse raser kan tusle fram og tilbake fra utgangsdøra til bilen, mens familien pakker, eller en være løs på terrassen osv :-)

Men er mange slappe enslige og spreke familier ja he he

SilverFang:

 

Er det en "trofast familiehund" dere er ute etter, så er nok ikke polarhund rette valget.

De er dårlige på å gå løs, da de jakter, og når de først løper, løper de langt...

Dvs at dere ALTTID må ha dører og vinduer lukket...

Alle hunder kan trekke og bære kløv, og uansett hvor glad dere er i å være ute, så vil dette bli en liten del av hundeholdet.

Bor dere slik til ville jeg satset på en sterk hund uten jaktinnstink :-) (Noe allah Labrador)

 

Sorry altså men når mistet labradoren sitt jaktinstinkt da?

Det er jo en jakt rase jo?

er vel prototypen på en trofast familiehund. Og at noen raser har vært jakthunder før gir de ikke jaktlyst utover hva "alle" hunder kan ha. En jakthundrase i dag er avlet på jaktegenskapene i mange ledd i nåtiden. Og selv de kan ofte greit gå løs uten å dra på jakt på egenhånd. Dvs. hvis de har lært det. En polarhund tar ikke læring i den grad at den kan. Og det samme kan være tilfellet med enkelte Mynder, f.eks.

Så jaktlyst må ikke forveksles med jaktegenskaper (som i enkelte jakthunder). Og graden av lettlært/ god dressurbarhet er et viktig moment som overstyrer hundens drifter hos de rasene som greit lar seg overstyre. Hvilket polarhunder ikke gjør. Stort sett.

Jaktlyst popper opp i raser som overhodet ikke skal ha det, eller har hatt det også. Hos noen individer. Det er rett og slett en hundegreie.

Nå er alle hunder rovdyr, og de fleste vil kunne ta kverken på større eller mindre dyr.

Det er likevel stor forskjell på rasene! Polarhundene har faktisk mye sterkere jaktlyst enn jakthunder..

Og Labradoren har vel minst jaktlyst av jakthundene igjen.... Labradorens oppgave er jo å apportere skutt vilt. Ikke løpe rundt som en gærning i skogen å fange alt som beveger seg...

Den er lett å ha løs, og har ett stort bruksområde. (førerhunder f eks)

Labradoren gjør ikke sitt beste for å stikke av, eller reagerer på alt som er av dyr.

Så ja, Labradoren står som "jakthund", men i den betegnelsen så betyr det en hund som enten finner vilt, eller apporterer det, OG....de er KONTROLLERBARE.

Som sagt, polarhunden har den sterkeste jaktlysta, året rundt, også inni din egen hage, og på ALT av dyr...

Det er en grunn til at polarhundene ikke får godkjent saurenhetskurs.

Mine hunder finner nok viltet før en setter, men da tar de det SELV...og de følger ikke "regelen" om at de er "fuglehunder" eller "elghunder"....., har det pels eller fjær, så ere like artig...

Til gjengeld så er det nesten det eneste instinktet de har...vakthold og forsvar er ikkeekstsisterende på hundetypen.