Hei!

Håper på noen gode synspunkt fra dere, om hva som er rett :)

Har to cavalier tisper, den ene veldig sosial og liker de fleste, den andre litt mer skeptisk og ikke så veldig begeistret for hverken fremmede eller fremmede hunder. Jeg har i lang tid ønsket meg en tredje hund, en brukshund, som jeg kan bruke på et litt annet plan enn de to små :) Men den skeptiske tispa er tildels ganske sjalu, og blir gjerne litt innesluttet om vi er sammen med andre hunder og da spesielt de litt større, og jeg er redd at hun skal "mistrives" hvis hun må dele oppmerksomheten min ytterligere. Så det jeg lurer på er;

- Vil det gå seg til, når de bor i hus over lang tid, eller burde jeg rett og slett ikke anskaffe meg en til hund? De er jo tross alt gulljentene mine :) Det kan også nevnes at foreldrene mine har dem en del av eget ønske, noe de trives med.

Jeg har selv gått til anskaffelse av min tredje hund nå nylig. De to andre er hhv 2 år og 3,5 år, og alle tre er hanner av rasen sloughi.

Han som er 2 år er litt mer tilbaketrukket enn den eldste, og han var tydelig skeptisk (nesten redd!) for valper. Jeg har hatt mye hunder på besøk gjennom hele oppveksten hans, og han er grei med voksne hunder men veldig skeptisk til små, uregjerlige, uforutsigbare propell-babyer.

Det tok ham 2-3 dager å komme over sjokket da yngstemann kom i hus. Han ville først ikke være i nærheten av den skumle, lille saken, og trakk seg unna med sjokk i blikket når fysaken kom for nær.

Den fjerde dagen begynte de å leke sammen, først litt forsiktig, og deretter har det bare blitt bedre og bedre. Nå er de bestevenner, og 2-åringen passer på lillebror når andre hunder leker litt for røft med ham.

Nå skal det sies at denne rasen er veldig sosial, og at begge mine voksne hunder er godt vant med andre hunder - ihvertfall med andre mynder. De kan være litt skeptiske når de møter hunder av raser de aldri har sett før, men etter en stund tar nysgjerrigheten over.

Det er uansett viktig å være rimelig sikker på at de fremmede hundene er godlynte og omgjengelige, ikke kranglevorne og hissige.

Jeg anbefaler deg å be hundefolk på besøk, og også besøke andre hjemme hos dem. La hundene finne ut av ting i lag, gjerne ute på felles gåtur. Hunder vil som regel ikke sloss hvis de kan unngå det, og eventuell slåssing skjer som regel i løpet av de første minuttene. Det er vanligvis raskt unnagjort, men det kan både høres og sees skremmende ut.

Jeg og vennene mine beinflyr vekk fra hundene hvis de barker sammen, for da får de ingen opplevelse av at vi er der og bakker dem opp. Hvis krangelen ser spesielt skummelt ut, så kan det være en idé å løpe vekk fra hundene mens man skriker og hyler som i total panikk! Hundene blir som regel så sjokka av denne oppførselen at de glemmer alt annet... ;-)

Hvor gammel er den yngste tispa?

Er jo greit at den er godt voksen 3-4 år før en ny valp kommer i hus. En voksen hund blir jo som regel respektert av en valp med normale instinkter uavhengig av størrelse.

Hvis begge cavalierne er friske og ikke sliter med fysiske ting som gjør at det kan bli slitsomt å sette en valp på plass hvis det er nødvendig, går det som regel bra.

Vi hadde selv to cavalierer da vi fikk vår første border collie. Da de to gledesstrålende tok i mot ham, ble han så redd at han tisset på gulvet. Han oppførte seg alltid respektfullt overfor de to.

Selv synes jeg derimot det er ideelt med to hunder med god aldersforskjell. Da er den eldste markert leder og den yngste markert minstemann. Med tre har den i midten lett for å få en litt mer udefinert rolle, synes jeg. Men det er nå engang bare mine observasjoner ut fra de hundene vi har hatt.

Kommer jo litt an på hva slags brukshund du velger også. Og om du plukker ut en ydmyk litt roligere valp, eller en bråkebasse med stor S.