Takker for svarene jeg fikk fredag, men vi diskuterer og tviler fortsatt. Mannen min bøyde seg og berørte hunden på ryggen da den beit, var ikke nær maten som lå på gulvet. Spiller det noen rolle i forhold til dette med matforsvar? Er redd for at det skal skje ungene noe, blir min skyld hvis jeg ikke fjerner en hund som biter..

Zapp:
slappe helt av. Når vi snakker om hundebitt og skader gjelder det hunder som kan skade stygt. Den lille tassen her kan ikke det. Så om noen får en tann i hånden er det ikke farlig. Du får sørge for at det aldri er mat rundt hunden når barna er i rommet. Og så kan du jo lese om matforsvar og trene litt på det om du skulle føle det er nødvendig. Men det er altså stor  forskjell på å bli bitt av en minihund og en hund med reelt skadepotensiale. Så dette er uansett ikke farlig. Hunden tatt i betraktning.

Klart den kan nok ikke gjøre livstruende skade i den grad store hunder kan. Men søsteren min hadde en liten terrier som bet dattera slik at hun måtte syes... så det er ikke bare, bare. Nå må jeg vel si at hadde det vært min hund, og første gangen den hadde bitt, så hadde jeg ikke avlivet den, men prøvd å gjøre noe med problemet først. Dersom det hadde utviklet seg til et stort problem, så hadde jeg valgt å ikke lenger beholde hunden. Hunden til søsteren min ble selvfølgelig avlivet, siden den var meget aggressiv mot barn.

Zapp:
hvaslags terrier var det da?

Nå står det faktisk helt stille for meg, men den var svært lik silky terrieren. Ikke yorkshire...

Tja, en dvergpuddel vil vel aldri kunne bli en reel trussel mot liv og helse. Å få seg en skrape tåler de fleste helt fint. Har man hund risikerer man å få hull i huden en eller annen gang, har man hest blir man mest sannsynlig sparket til slutt, sykler man - så tipper man nok engang. Det er vel det som er å leve.

Om hunden jamt over er en trivelig hund ville jeg latt det passere - det er dyr vi har og noen adferder vil kunne dukke opp uansett. For en hund i en presset situasjon så vil ett bitt kunne være en utgang. Hva som gjør det er skjeldent lett å si - det kan være tidligere erfaring som gjør at den ble stresset (straff for lignende tilfeller ol. Redsel er en sterk drift hos alle arter) 

Det finns mange metoder for å trene hunden til å bli trygg i uforutsette situasjoner og mye man kan lære dem for å hansket, bytte, slipp, komme og vise etc etc. Samme å kanskje ikke reagere om den en gang klarer å ta noe - heller forebygge så det ikke skjer til man har fått kontroll på adferden. Samme å lære ungene hva som er hundens signaler(dempede signaler) slik at de vet å trekke seg unna hunden på de første signalene og ikke de siste, og hvordan de skal lese dyr. Kommer alltid bra med.

Her er jeg helt enig med Zapp, hunden bet, javel, mannen tok hånden på ryggen til hunden, sannsynligvis (jeg er spåkone) ble hunden redd, og bet fra seg i redsel. Den er liten òg. Når en hund skal irettesettes for ugang utover det en en drar på smilebåndet av . Da er en ikke hissig, eller sint, men i full mental balanse. Alt går rolig for seg, forsikre seg først om at en har et bytte. De skal ikke irettesette en hund i sinne, det er galtfor hunden blir redd, men forstår ikke, fordi redselene stenger læringen ute.

Her lar vi det være ungenes jobb, og sitte mellom matskåelene, med hendene ned i maten. Ikke slik et de stenger veien ned i skålen, men tar mat på hender og gir. Det er deres jobb, for skal man ha hund, da tar man et ansvar. Og det er bl.a. at dersom en baby en gang skulle komme krabbende bort og tar oppi maten for å kikke hva det er, da skal hunden ikke syns det er rart med unger rundt seg når den smilier, eller hvir den hånden oppi. 

8 månedingen kan vel kravle rundt der han også mens (Mat)mor sitter og følger hundens reaksjoner og babyens aksjoner med våkent blikk. Våre hunder får alltis smake litt av det vi har spist, helt til slutt. Når alt er ryddet inn fra bordet, satt vekk, benker tørket etc. Dette vet de, derfor kan de vente, de er så vant til det. Viktig å la hundene føle seg som en del av familien, og det gjør den nok. Når det gjelder å unngå bitt på ungene, så er det ungene man skal trene når de er over fem. Under den tid er overvåkning det best. Lykke til.

Som de andre sier her, ta det litt med ro her. Det er tross alt ikke et digert frådende beist det dreier seg om. Dere har fått et lite støkk - dere har lært hva hunden deres gjør når den føler seg veldig truet og blir redd - og det er veldig greit å vite sånt.

Jeg hadde nok lagt arbeid i å trygge bisken deres mer siden dere har barn. Og jobbet med å få bort et eventuelt matforsvar - ikke at jeg synes det høres ut som det er noe større problem, men fordi har man barn så skal alt være 100 %.

Når det gjelder matforsvar, er det et tema som er tatt opp her på Canis femti-tolv ganger minst. For å skissere litt: ta aldri fra hunden noe som helst med makt. Det eneste unntak er selvfølgelig hvis den har tatt noe den kan ta skade av. Begynn med å lære inn en god slipp-kommando sånn at den heller slipper enn at dere tar fra den noe. (Vedr innlæring av slipp, sverger jeg personlig til godbit-regn:

Trinn 1. Begynn pent når hunden har et eller annet som ikke er så veldig stas - stå på avstand - si slipp i det dere kaster en neve (små) godbiter rundt øra på hunden. Er ikke gjenstanden noe særlig stas, så vil den slippe for å spise godbit. Man gjør sånt noen ganger, sier "slipp" mens man kaster. Så kan man teste litt - si slipp før man kaster godbitene. Har hunden begynt å skjønne tegningen, så slipepr den gjenstanden for å være klar til å ta imot godbitene - og da er man på god vei. Allerede da har man en avstandskommando som funker.  Det er et poeng at man står på avstand (man er ikke så truende da) og at det er mange godbiter - hunder synes å forstå konseptet "mye" fremfor "lite" - og "mye" øker motivasjonen for å slippe - samt at ved en eventuell forbudt gjenstand som hunden ikke har lyst å gi fra seg, så blri den opptatt av å søke godbit slik at man kan luske bort og fjerne det forbudte.

Trinn 2. Når hunden slipper før man kaster godbiten, så kast godbitene litt nærmere deg - meningen er at hunden skal slippe gjenstanden der den er, og så komme nærmere deg for å få søke opp godbitene. Slik fortsetter man  gradvis og forsiktig, inntil hunden slipper gjenstanden - og så kommer helt bort til deg for å få godbitene. Dermed har man fjernet den helt fra gjenstanden (om det så er sønsdagsmiddagen) uten på noe tidspunkt ha kommet i konflikt.

Leg mest mulig av treningen til gjenstander som hunden egentlig ikke bryr seg så mye om. Slipp kommando skal terpes - og være en veldig veldig hyggelig kommando - sånn at den fungerer også når hunden har fått tak i "jubel-snacks" som feks varm kattebæsj.. urk.)

Matforsvar forøvrig - legg godbiter i matskålen når den spiser. I førsten stå på avstand og kast godbit i skålen. Når den er litt vant til det, gå nærmere og kast oppi, fortsett slik (litt etter litt, tålmodighet er en dyd) inntil man legger godtet oppi skålen mens hunden spiser. Ofte stopper hunden opp å spise når man nærmer seg da - av forventning - og da er man langt på vei.. Hunden synes det er hyggelig at noen kommer bort når den spiser sin trøtte hundemat, for da kan det vanke noe ekstra godt. Etterhvert få barna til å gjøre dette også.

Mange kommer sikkert å si at dette er snillistisk og teit måte å gjøre det på - og den tar tid. Til det vil jeg bare si at man får en hund som helt sikkert er grei rundt mat fremfor en hund som kanskje er grei rundt mat.

Når det gjelder barna (uhm.. har ikke fått med meg hvor gamle de er men..), la dem for all del få gi bisken godbiter - men - og dette er vitkig - bisken skal sitte for dem før de gir den noe som helst, hvis barna er gamle nok til å skjønne at hunden skal ikke få noe før den sitter - men da skal den få! Dette for at vi vil at a) hunden skal synes barn er alle tiders men b) den skal ikke rane barna for mat og den skal gjøre noe for å få godbiten selv om det er et barn som deler med seg av godene.

Oj.. ble langt dette - og allikevel synes jeg dette bare er skissering.

Uansett synes jeg det ville være lurt om dere gikk litt på kurs, lærte litt mer om å lese hunden slik at dere kan se når den er usikker osv.

Og sist men ikke minst - ta det med ro - dette er ingen forferdelig katastrofe men en liten wake-up call som dere skal være kjempeglade for at dere fikk på den måten. Dette er faktisk greit å fikse!

Det høres ut som hunden rett og slett skvatt. Å komme overraskende bakfra på en hund er aldri noen god ide.

Har du hund og barn samtidig må du alltid ha de under oppsyn når de er sammen uansett. Du kan aldri stole 100% hverken på en hund eller et barn. Dette kombinert med at det tross alt er en liten hund gjør jo at det skal godt gjøres at noe alvorlig skjer. 

Er dere derimot såpass usikre for at det skal skje noe er det jo større sannsynlighet for at hunden adopterer deres usikkerhet, og dere eskalerer problemet eller skaper et. Så kanskje det beste er omplassering. 

Man avliver ikke en hund fordi det ikke passer med livssituasjonen å ha den.  

 Australsk Terrier??

som søstera di hadde...?