Hunden min, Theodor, har mye buhund i seg og har derfor et utpreget vaktinstinkt. Han sliter også med litt traumer etter at han ble angrepet i sommer. I tillegg har han ganske nylig fyllt 2 år, så kan jo hende det er litt hormoner inne i bildet også. Alt dette gjør at han bjeffer på hver minste lyd. Vi bor midt i Oslo så det er biler og mennesker rundt oss til enhver tid. I tillegg bor vi siden av en park, og Theodor går helt bananas hver gang han hører en annen hund bjeffe der.

Han har alltid vært "flink" til å varsle, men har stoppet når jeg sier det er greit. I det siste har han derimot forandret seg litt. Han fortsetter å bjeffe selv om jeg sier at det er nok. Da pleier jeg å gå bort til han å si det enda strengere. Da underkaster han seg(han er en veldig myk hund), MEN han fortsetter å knurre. Altså han knurrer ikke mot meg, men han knurrer mot lyden.

Hva skal jeg gjøre? Skal jeg la han være i fred fordi han tross alt har underkasta seg, eller skal jeg ikke gi meg fordi han fortsatt knurrer? Jeg føler han lurer meg litt, hehe. For selv om kroppen har underkasta seg så har vel ikke akkurat hjernen gjort det siden han fortsatt knurrer..?!

Heisann.

 Jeg ville prøvd å avlede hunden med noe den interesserer seg for, når de er i den modusen kan det ta litt tid før de enten blir vant med lyden eller til lyden er borte.

 Eller klappet hunden rolig, og hatt løst bånd på den.

Ikke nappe i båndet men bare klappet den og tatt det med ro.

Snakke med rolig stemme, ikke den harde "NEI"

Underkaste seg?  Fortsette til tross for underkastelse?  Knurringa er nok fordi din oppførsel gjør ham enda mer usikker på det som foregår utenfor, samtidig som han prøver desperat å roe deg ned.  Prøve å lure deg, gjør stakkaran ganske garantert ikke.

Jeg har også en som til tider kan være litt vel flink til å varsle om ting utenfor.  Måten å få det til å slutte raskt på er å demonstrere for hunden at det for det første ikke er noe å bry seg om, og for det andre at jeg er trygg og har kontroll over situasjonen (ikke ham). 

Jeg har vel i grunnen aldri drømt om å bli sint eller be om underkastelse fordi han gjør det han tror er jobben sin.

RRene:

Underkaste seg?  Fortsette til tross for underkastelse?  Knurringa er nok fordi din oppførsel gjør ham enda mer usikker på det som foregår utenfor, samtidig som han prøver desperat å roe deg ned.  Prøve å lure deg, gjør stakkaran ganske garantert ikke.

Jeg har også en som til tider kan være litt vel flink til å varsle om ting utenfor.  Måten å få det til å slutte raskt på er å demonstrere for hunden at det for det første ikke er noe å bry seg om, og for det andre at jeg er trygg og har kontroll over situasjonen (ikke ham). 

Jeg har vel i grunnen aldri drømt om å bli sint eller be om underkastelse fordi han gjør det han tror er jobben sin.

 Nei jeg er ikke sint på han. Jeg liker at han varsler, det er derfor jeg har en slik rase. Men hvordan demonstrere for hunden at det ikke er noe å bry seg om? Jeg ber han aldri om å underkaste seg, han bare gjør det hele tiden. Men jeg vil gjerne respektere det og ikke "presse" han noe mer.

Most:

RRene:

Underkaste seg?  Fortsette til tross for underkastelse?  Knurringa er nok fordi din oppførsel gjør ham enda mer usikker på det som foregår utenfor, samtidig som han prøver desperat å roe deg ned.  Prøve å lure deg, gjør stakkaran ganske garantert ikke.

Jeg har også en som til tider kan være litt vel flink til å varsle om ting utenfor.  Måten å få det til å slutte raskt på er å demonstrere for hunden at det for det første ikke er noe å bry seg om, og for det andre at jeg er trygg og har kontroll over situasjonen (ikke ham). 

Jeg har vel i grunnen aldri drømt om å bli sint eller be om underkastelse fordi han gjør det han tror er jobben sin.

 

 

 Nei jeg er ikke sint på han. Jeg liker at han varsler, det er derfor jeg har en slik rase. Men hvordan demonstrere for hunden at det ikke er noe å bry seg om? Jeg ber han aldri om å underkaste seg, han bare gjør det hele tiden. Men jeg vil gjerne respektere det og ikke "presse" han noe mer.

Hva med å prøve å gå bort til vinduet, se ut, gjespe høylydt, gå tilbake til det du drev med da han begynte...og heile tida ignorere hunden?

Hos meg er det tydelig beskjed til dyret om at det der var lite å bry seg med, i hvertfall.  Er hunden vant til å stresse seg masse opp, kan et være du trenger litt tid.

Zapp:
Hunder skal ikke underkaste seg eier. Å terrorisere hunden skaper frykt hos hunden. Ikke bare for deg, men frykt for absolutt alt annet også. Som lyder. Du har altså gjort hunden din utrygg og den utryggheten vil øke for hver gang du herper hunden. Om det er mulig å bygge den opp igjen vil tiden vise. Om du forsøker. Fortsetter du vil den bli værre.

Jeg har aldri terrorisert hunden min da. Jeg har aldri tvunget han til å underkaste seg. Og han har alltid vært en veldig trygg hund, helt til han ble angrepet.

Zapp:
Du skriver jo selv: at når han ikke slutter når du sier det holder, så går du bort å sier det enda strengere og DA underkaster han seg. Det betyr at du herper, i forhold til hundens toleranse for kjeft. Hunder skal ikke underkaste seg. Gjør den det er det en ekstremt utrygg hund. Og slettes ikke en trygg hund som du tror. Noen hunder er så "smøremyke" at de kaster seg på rygg for å unngå ubehageligheter, fordi de har blitt tatt stygt og er veldig redde hunder. At det er en annen hund som har skadet nærvene på din spiller ingen rolle. Den fortsetter trygle om å ikke få juling. Om det er fysisk eller verbalt spiller ingen rolle. Denne hunden har bagasje og viser det ved å be om nåde. Som altså er hensikten med underkastelse hos hunder.

Men hva gjør man da, når  for eksempel boforhold gjør at man må ha rask ro? Konkrete treningsinnspill?

Jeg er enig med Zapp her. Ikke strenge og harde koreksjoner.

Ignorering kan ta tid  har jeg erfart med vår boxer. Det som har funket svært bra er avledning. Når vår hund bjeffer for lyder utenfor avleder jeg med å la han søke etter godbiter rundt i huset. det er lite igje av bjeffingen nå. men likevel varsler han når det kommer folk:) Begge deler  ja takk:)

Man trener ikke på adferden, om problemet kommer fra nærvene ev. skyldes redsel. Da må man styrke hundens nærver og dempe hundens ev. redsel. Bjeffingen, eller hva nå adferden det viser seg i er ikke relevant oppi det. Så om man trenger brannslukning pga naboer osv. Så velger man type brannslukning som ikke motvirker selve jobben med hunden. Som f.eks godbitsøk og annen avledning av type roligaktivitet?

Zapp:
Du skriver jo selv: at når han ikke slutter når du sier det holder, så går du bort å sier det enda strengere og DA underkaster han seg. Det betyr at du herper, i forhold til hundens toleranse for kjeft. Hunder skal ikke underkaste seg. Gjør den det er det en ekstremt utrygg hund. Og slettes ikke en trygg hund som du tror. Noen hunder er så "smøremyke" at de kaster seg på rygg for å unngå ubehageligheter, fordi de har blitt tatt stygt og er veldig redde hunder. At det er en annen hund som har skadet nærvene på din spiller ingen rolle. Den fortsetter trygle om å ikke få juling. Om det er fysisk eller verbalt spiller ingen rolle. Denne hunden har bagasje og viser det ved å be om nåde. Som altså er hensikten med underkastelse hos hunder.

Ok, jeg ordlegger meg kanskje litt feil. Han står som regel ved vinduet og bjeffer. Hvis han ikke slutter første gangen jeg sier nei, så går jeg bort til vinduet, hvor han er, og liksom "krever" plassen ved vinduet mens jeg sier nei. Jeg henger ikke over og kjefter på han eller noe sånn. Men han underkaster seg allikevel. Så ja, jeg er veldig enig at han har blitt en utrygg hund, men jeg vil ikke ha det på meg at jeg er slem mot hunden min. For det er jeg absolutt ikke. Men at han har blitt utrygg er noe vi jobber med på absolutt alle områder.

Selv om han underkaster seg så er han veldig fokusert på det som skjer utenfor vinduet, og knurrer på det. Det er ingen usikker knurring til meg eller det jeg gjør. Når han slutter å bjeffe, men bare knurrer, så overser jeg han. Men jeg føler at han på en måte misbruker det å underkaste seg. For han kan plutselig gjøre det, selv uten at jeg snakker til han, og så fortsette å bjeffe. Så det blir som han sier: haha, jeg har underkasta meg så nå kan jeg gjøre hva jeg vil uten at du kan si noe på det. En hund tenker sikkert ikke på den måten, men det er det som blir resultatet.

han ber om unnskyldning på forskudd;)

Når en hund underkaster seg gjør den to ting samtidig. Den ber om nåde i forhold til angriperen, samtidig som den forteller at den selv absolutt ikke er ute etter bråk/ vil opponere mot den sterkere (trusselen) den har over seg.

Så at hunden din forsøker kommunisere noe til deg er tydelig. Men hunder er raske. Ofte raskere enn oss. Så fra en handling til neste handling kan se ut som en kjedereaksjon. Uten å være det. Du sier nei, hunden legger seg på rygg for å dempe deg. Spretter opp igjen og gjør hva en hund gjør. Den gjør! bjeffer eller varsler eller hva du vil kalle det. Og det gjør den jo fordi den har noe å bjeffe på. Helt uavhengig av episoden der du sa nei og den viste underkastelse. Neste bjeff er altså NY handling. Ikke konsekvens av forrige.

hva med bare å si fra klart og tydlig at han ikke får lov til og oppholde seg der.

null advarsler, men vær gang han bjeffer tar du han bort på ligge plassen og ber han om å legge seg. mange hunder lærer at det er dumt å bjeffe da.

alternativt er å bare kreve et rent ag klart stille fra han. lær han hals på komando og bare belønn stille etter på.

men for min del hadde jeg løst dette med et bjeffe halsbånd! sett det på og la han få lov til og erfare.

Jeg ville ikke ha satt noe bjeffehalsbånd på en hund som har opplevd noe tragisk, trur nok hunden ville bli enda mer oppjaget.

Som en her nevnte, når hunden din ser noe i vinduet, gå bort til vinduet og se ut, gjesp du. Du kan også bruke dette når hunden din knurrer, gjesp, slikke deg rundt kjeften, se en annen vei, snu litt på hode. Dette er dempende signaler som du kan bruke og som hunden din vil forstå.

MiLady:

Jeg ville ikke ha satt noe bjeffehalsbånd på en hund som har opplevd noe tragisk, trur nok hunden ville bli enda mer oppjaget.

du får bånd med alt fra vibrasjon, vann, siton, lyd, stemme innspilling osv..

har aldri hørt om hunder som dveler ved det gammle...er ikke det mer en menneske skapt tilstad for våre hunder? han blir i vertfall ikke tryggere av trøst.

Prøv å ha en radio/cd spiller på når dere ikke trener på og ikke bjeffe. Det gjør at lydene drokner..

Så kan du f.eks lage deg en cd hvor det er lyder som du vet at han reagerer på, la sporet stå på sånn at det spilles om og om igjenn. Så kan du prøve å klikkertrene, med det samme han i 1/2 minutt ikke bjeffer så klikk og belønn. Så øker du kriteriene til 1sek, 2sek osv...
Bare bruk ca 1/2 minutt første gang dere trener også på med radioen igjenn. Bare husk å belønne med noe hunden din DIGGER grenseløst=)

Brukte en lignende framgangsmetode på min hund, han flippet hver gang det var hunder på tvn, men nå så setter han seg å ser på meg=) Nå belønner jeg ikke hver gang lenger.

 Håper dette var til nytte?

• For det første, gjør hva som står i din makt slik at hunden ikke kommer bort til vinduet for å bjeffe. For hver gang den gjør det, så blir adferden forsterket.
• HVER gang den bjeffer, reist det rolig opp, og gå i mellom. Kan væreslitsomt og masete for deg i begynnelsen, men dethjelper. Hold gjerne håndflaten mot hunden, signaliser at "du tar deg av dette".
• Snu tankegangen din vekk fra "Fjerne uønsket adferd" til "forsterke ønsket". Så belønner du hunden rolig når den er flink, får den ut av situasjonen når den bjeffer.
• Si ALDRI noe nården bjeffer. Stopper kanskje adferden der og da, men det kan forsterke den, og i beste fall hjelper det ikke i det hele tatt.
• Klappingen forsterker den uønskede adferden, og skal derfor kun skje når hunden faktisk er rolig.
• Hvorfor straffe en engstelig hund (dette var til hund-for-livet)?

Jeg ville ha lært hunden en annen adferd som er uforenlig med dette å stå og bjeffe. Da får hunden gjort "jobben" sin, samtidig som det blir fred i heimen. Du lærer hunden å sladre, dvs at den kommer til deg for å si ifra om at nå er det noe der. Den får belønning for å si ifra, og du tar kontrollen fra der, og hunden kan slippe voktinga si. Eva Bodfäldt beskriver dette utrolig bra i sin bok "Kontakt". De har den her på Canis, eller du kan låne den på biblioteket.

Jeg har selv lært hunden min dette, og hun sladrer på alt i fra rådyr til naboen når hun sitter i utkikken sin, eller er ute alene eller sammen med meg. Utrolig praktisk med kun et par lave "omf omf" og så kommer hun for å hente belønninga si, istedet for en rabiat bjeffing som ikke fører til noe som helst annet enn irritasjon.

Må bare skrive under på at dette var en meget god idé :)

Må også advare mot et tips du fikk tidligere, om å lære hunden å bjeffe på kommando og så slutte å gi komandoen (få absolutt stimuluskontroll). Tanken er god, det fungerer også, men det er et stor MEN! Jeg har også bjeffehunder, så å få belønnet bjeffingen er jo ikke noe problem. Problemet kommer hvis du ikke klarer å gjennomføre treningen 100% Da får du fort en hund som har fått forsterket bjeffingen. Så jeg ville heller konsentrert meg om å belønne ønsket adferd og trene slik som Helle foreslo.