frøya er veldig gira på andre hunder, får hu ikke hilse så står hu og piper,bjeffer og prøver febrilsk å komme bort til dem, hvordan få bot denne adferden?

hunder hun møter daglig er ikke noe problem, vi bor ved siden av en annen hund og de leker sammen, men hu må ikke alltid bort til den. noen ganger bare ignorerer hu den helt. men femmede hunder er det verre med.....

det er litt slitsomt å gå tur når hu er sånn. har dere noen gode råd?:)

Jeg ville trent på kontakt trening og belønt hunden STORT når den heller gir deg oppmerksomhet fremfor de andre hundene. Sliter selv med Border Collien min når vi er på agilitybanen, da må jeg rett og slett gjøre meg selv mer spennende enn de andre hundene. Og selv om jeg kanskje ser ut som en klovn der jeg hopper litt rundt å snakker så hjelper det henne å holde fokuset på meg. 

Du kan jo trene kontakt trening i nærheten av andre hunder uten hun får hilse på dem, ignorere henne når hun piper og ber om oppmerksomhet osv.

Er det ingen hundeklubber i nærheten, som holder kurs og/eller miljøtreninger?

I den "gamle" hundeklubben min var det miljøtrening en gang i uka, og det var veldig ofte noen som ikke var med på selve treninga, men som bare sto et stykke unna og trente på å være rolig i nærheten av andre, evt holde fokus på eier tross andre hunder i nærheten. Det er kanskje litt værre å gjøre dette under et kurs, men det er jo lov å spørre pent.

For å trene på å ikke bry seg om andre hunder trenger en unektelig nettopp andre hunder, og da er det veldig praktisk dersom du faktisk har mange innenfor et bestemt område, istedet for å plutselig møte dem på tur. En må trene på det også, selvfølgelig, men det er litt lettere dersom du har opparbeidet en viss kontakt fra før.

Uansett - lykke til;)

tusen takk for svar:) vi har vært endel på miljøtrening, men det virker som om hun lærer at der er vi rolige sammen med andre hunder, men ikke ellers:)

zapp: hvis jeg står å prater med noen f.eks og det går en hund forbi. da står vi jo stille:) ellers så går vi jo for det meste, hu går og piper, bjeffer ol. trekker veldig mot den andre hunden.

jeg må vel prøve å gjøre meg mer interresant enn den andre hunden, men har fortsatt ikke funnet noe som gjør meg så interresant. noen som har noen tips til suuuper gode godbiter?

jeg har vært ordentlig apekatt og, men ikke alltid det funker heller....

hadde vært så utrolig digg med en hund som ignorerer andre hunder:)

med min Welsh Springer Spaniel, som er 7 månader. Men har er ingen saktegåande hund, tvert i mot rask i akselerandoen, og så mykje energi som eg ikkje har sett hos nokon andre. Han går fullstendig bananas med andre hunder i nærleiken. Vi har gått på to dressurskurs, og eg kjem meg aldri til øvingane dei andre jobber med, eg må kun jobbe med kontakt (i beste fall...), eller berre at han ikkje skal styrte bort og forstyrre dei andre. Har tenkt at vi kan få jobb som distraksjonsmoment på hundekurs.... Nokon skriv over her at ein må berre trene masse lydigheit, men eg kjem ikkje ein gong i posisjon til å gjere det, hvert fall ikkje på kurs. På kjøkkengolvet er han ein drøm, men det er jo ikkje der det trengs.Å forsøke sitt når han ser ein hund (på lang avstand) er berre å gløyme.

Dette gjer ofte at eg snur på veien om eg skimtar ein annan hund (eller andre hundeeigarar snur når dei ser mitt villdyr...) Men har tenkt at han kanskje er understimulert på kontakt med andre hundar, trur de at det å få lov å hilse masse på andre kan hjelpe? Eller er det berre det å trene på å stå i mot trongen?

turbohund med et stressproblem? Og dette burde da instruktøren på to kurs ha klart å lære deg å trene bort forlengst?

På kurs skal du trene nøyaktig så langt vekke fra nærmeste hund at din ikke reagerer. Enten det er 20 50 eller 100 meter unna. Så jobber du DER med øvelsene og får de selvsagt like godt til som de andre. For hver gang bør du da kunne korte inn avstanden , enten det er med en halv meter eller to meter pr. gang?

Å betale for kurs der instruktøren lar deg misslykkes hele veien fordi hunden har for kort avstand til andre høres ut som pengene tilbake? eller nytt kurs gratis?

Fra kjøkkenet, hvor dere lykkes fint må du liste deg utendørs og trene til samme resultat. Om det er i haven? eller på en øde P-plass først? og derfra må du forsiktig nærme deg andre "forstyrrelser". Min ærfaring er at hilsing på andre lett forværrer slike problem. Men en god hundekompis eller to å leke med og gå tur med bør jo alle valper ha. Men hilsing i øst og vest skaper oftest mer stress.

Så bør du lære deg dempende signaler og jobbe med å få ned valpens generelle stressnivå i hverdagen utenom trening.

Eg overdreiv kanskje litt i høve til kva vi har fått til på kurs, men du setter fingeren på at eg kanskje kunne forventa av ein instruktør litt meir hjelp til å legge til rette for mestring.

Når det gjeld dempande signal har eg sett meg godt inn i det, og brukar det ein del, men det funkar sjølvsgt kun når eg i utgongspunktet har god kontakt med hunden (t.d første gong han tok tog, 4 mnd! Det var faktisk rørande å sjå at han responderte på mi demping) , i tillegg syns eg det funka betre når han var i 4-5 mnd alder. Han har blitt vanskelegare å få kontakt med, og meir stressa densiste tida. Er det alderen eller er det noko vi gjer/ikkje gjer? Umogleg å svare på sjølvsagt...

men sidan du nemner det med å jobbe med å roe han  kvardagaen - det syns eg er enklare sagt enn gjort - , konkrete råd? Eit par dagar i veka er han aleine opptil 6 timar, det går kjempebra, han er kul (vel, alt er relativt) når vi kjem heim, og det verkar som han berre har sove i stolen sin. Men er han for ung til det, treng han meir selskap? Han er jo frykteleg sosial, det er jo kanskje årsaken til møteproblem ift andre hundar.

Når det gjeld det (andre hundar) kan eg nevne at mange litt forsiktige eller rolige hundar han møter kan bli ganske satt ut av hunden min, som er veldig pågåande og ivrig, nestan uansett. Men når dei sender dempande eller avvisande signal, tar han dei, og demper tilbake. Men han blir ikkje mindre insisterande for det....Kan også nevne at han aldri er aggressiv, berre entusiastisk - men for mykje entusiasme er slitsomt for andre...det gjeld jo folk og.

Men i alle fall, tar veldig gjerne imot konkrete råd for å få roa han ned generelt.

Å jobbe inn avstand er enkelt  nok det OM det du jobber inn mot er SAMME forstyrrelsen? f.eks kurset med de samme deltagerne hver uke. Skal du benytte metoden på forskjelige forstyrrelser, eks hund a i gate b en dag og hund c i gate d neste dag kan du ikke forsere særlig avstand da situasjonen (forstyrrelsen) ikke er den samme. Om det ble forståelig? Noe assosiasjon er det selvsagt i situasjonen passere hund i gate og noe fremgang får man, men det blir altså mer som å jobbe med ny forstyrrelse hver gang.

Men hvis vi kaller hundens reaksjon for "utagering" selvom det bare er en valp sin overdrevne forventning og hilselyst? så må man i blandt sette inn noen ekstrahjelpere for å forsere avstanden. En sitt med ryggen til og synlig godbit (synsbelønning) f.eks.

Er hunden fri og frank i forhold til kontakt/ kommando vil den selvsagt lettere distraheres og vende fokus mot forstyrrelsen. På kurs er treningen (forhåpentlig) lystbetont nok til at hunden har dette som ønsket (?) alternativ og derfor kan vi forsere en del avstand på kort tid. På samme måten som vi kan ta kontroll på hundens FOKUS når vi jobber med passeringer på gaten, før det er for NÆRT. Så å få en sitt med ryggen til og holde den med en synsbelønning må skje før avstandsgrensen er overtrådt. Og så vil man få nokså fin progresjon på avstandsinnkortingen før hunden bryter.......etterhvert? For vi styrer ikke alltid avstanden selv. Men jobber vi da med 80% regelen i bakhodet også her sånn at vi sørger for å lykkes oftere enn får vi fremgang nok. Blir det for mye ukontrollert avstand og derfor feiling vil det fungere dålig?

Mingus:

med min Welsh Springer Spaniel, som er 7 månader. Men har er ingen saktegåande hund, tvert i mot rask i akselerandoen, og så mykje energi som eg ikkje har sett hos nokon andre. Han går fullstendig bananas med andre hunder i nærleiken. Vi har gått på to dressurskurs, og eg kjem meg aldri til øvingane dei andre jobber med, eg må kun jobbe med kontakt (i beste fall...), eller berre at han ikkje skal styrte bort og forstyrre dei andre. Har tenkt at vi kan få jobb som distraksjonsmoment på hundekurs.... Nokon skriv over her at ein må berre trene masse lydigheit, men eg kjem ikkje ein gong i posisjon til å gjere det, hvert fall ikkje på kurs. På kjøkkengolvet er han ein drøm, men det er jo ikkje der det trengs.Å forsøke sitt når han ser ein hund (på lang avstand) er berre å gløyme.

Dette gjer ofte at eg snur på veien om eg skimtar ein annan hund (eller andre hundeeigarar snur når dei ser mitt villdyr...) Men har tenkt at han kanskje er understimulert på kontakt med andre hundar, trur de at det å få lov å hilse masse på andre kan hjelpe? Eller er det berre det å trene på å stå i mot trongen?

takk for gode og forståelege råd i innlegget over her.

Det som likevel gjer at eg er usikker på om dei vil nytte, er at eg har trent kontakt sidan vi fekk han, og han blei kjempegod på det raskt - han kunne triks og dei vanlege "kvardagskommandoane" før dei andre på valpekurset. Dvs vi har gjort veldig mykje av det som råda over går på. Eg har flytta øvingane ut i hagen, ut i gata...sitt og bli i gata går superbra om vi er åleine. Det er mange ting han går framover på, men så er det som om noko går veldig tilbake, til dømes interessen for oss. Plutseleg sluttar han å "høyre"når vi ber om ting han har verka veldig motivert for tidlegare, og klart bra (i tilsvarande situasjonar). Er det vanleg i den alderen, eller kan det vere vi som har blitt for forutsigbare og dermed kjedeleg? 

Mingus:

takk for gode og forståelege råd i innlegget over her.

Det som likevel gjer at eg er usikker på om dei vil nytte, er at eg har trent kontakt sidan vi fekk han, og han blei kjempegod på det raskt - han kunne triks og dei vanlege "kvardagskommandoane" før dei andre på valpekurset. Dvs vi har gjort veldig mykje av det som råda over går på. Eg har flytta øvingane ut i hagen, ut i gata...sitt og bli i gata går superbra om vi er åleine. Det er mange ting han går framover på, men så er det som om noko går veldig tilbake, til dømes interessen for oss. Plutseleg sluttar han å "høyre"når vi ber om ting han har verka veldig motivert for tidlegare, og klart bra (i tilsvarande situasjonar). Er det vanleg i den alderen, eller kan det vere vi som har blitt for forutsigbare og dermed kjedeleg? 

Av erfaring fra gamlehunden min, som jeg hadde fra han var valp.. Da han ble voksen ignorerte han andre hunder, uansett hvor sinte eller bråkete de var. Han kunne passere de sinteste hannhunder løs, uten å kalle han inn eller passe på han.

Hemmeligheten var at fra han var bitteliten, fikk han hilse på ALLE hunder vi møtte -UTEN at jeg blanda meg inn. Riktignok hunder jeg stolte på som ikke banka han. Eldre rolige hannhunder, tisper, andre valper spesielt, møtte vi løshunder hendte det at jeg slapp han løs og lot han "snakke" for seg sjøl.

Han levde supersosialt, var med overalt og sammen med alle slags folk, dyr, hunder osv.

Da han passerte to var han bånn stabil og rørte ikke andre. Sloss ikke, oppfordra aldri til bråk, og hadde verdens behageligste vesen..

Men såklart, alle har jo ikke mulighet til å sosialisere hunden fra den er valp..