Hei jeg er ganske ny her på forummet og synes det er interessant og diskutere hund med folk flest.

Det er mange nyttige erfaringer innen mange forskjellige raser/gemytt å plukke med seg.

Jeg selv bryr meg lite om hva folk sier og mener av negative ting mot mine påstander.
Jeg har 2 kammerater som driver aktivt med hund/kennel (i 25 år). Har ut ifra dette diskutert mye hund og hatt mange hunder med på trening/trim (mest jakthunder). I tillegg diskutert med folk som i mine øyne er proffer på flere raser. Har i tillegg min 2 hund nå.

Det som fasinerer meg er hvordan man kan oppleve at noen hogger til hvis de mistenker kall det " gamle dressurmetoder" eller CM dressur:-). Dette virker hvis en er like flink med timing som en klikkertrener er. 

Alle dressurmetoder baserer seg på kunnskap og ERFARING. En kan lese til en spyr men timer en feil uannsett dressurmetode oppnåes ikke ønsket resultat.

Synes det er sunt med forskjellige måter å oppdra hund på. Så lenge en ikke har muligheten til å se eier/hund "live" må man også være forsiktig å "dømme" noen nord og ned.

Klikkertrening for meg er nytt og etter hvert ikke så spennende foreløpig. Jeg ønsker en selvstendig hund med egne meninger og lyster (derfor rasevalg). En plendriter (slang uttrykk i jakthundmiljø om vanlige ubrukelige hunder:-)) er helt utenkelig. Jeg ønsker en turkompis som opplever norsk natur og koser seg masse med meningene å lystene sine(klikker på innkalling:-)).

Hverdags dressur gjør jeg på gamle måte. Vi har det supergodt isammen ingen brukne bein/avreven pels  eller bitt skader ennå:-)

Er det slik at jeg ikke er velkommen i debatter nå?

En artig debatt hvor erfaringer på saklig nivå havner i bokseringen er jo bare kjekt og hvis noen trør "litt i det" så får de erfarne rettlede på saklig måte slik at andre erfarne forstår at de vet hva de snakker om uten å ha doktorgrad i etologi/psykologi:-)

Når det er sagt har jeg kjøpt boka 100% positiv hverdagslydighet og har gått relativt nøye igjennom hverdagslydighet i teori og praksis. Men for mitt hundehold med min hund passer best en blanding foreløpig.

Alle kjenner sin egen hund best og burde vite (hvis de har kunnskapene) hva som får egen hund til og yte max. Og jeg tror det er ganske få som straffer bare for og straffe.

Og hva er egentlig straff? For min hund er det ett lite knips på tuppen av øret sammen med ett mørkt øøøy.

Og jeg har skrevet det før her inne men skriver de igjen: Med riktig oppdragelse helt fra starten av er det skjeldent du behøver og straffe hunden din og ty til store bokstaver. Eier er i de fleste tilfeller indirekte årsak til at straff blir nødvendig! Og hvis du setter det veldig på spissen så er det jo en form for straff og nekte eller ta bort goder også...

Når det er sakt så er det iallfall for meg siste utvei og bruke straff. Og på trening og ny innlæring er det totalt fy,fy!

et saklig innlegg. Jeg forstår filosofien din og mestrer du dette er det jo kjempebra. Jeg setter grenser på min når det gjelder hverdags/inne dressur.En måte jeg mestrer og har erfaring med.

Men det trenges ikke fysisk vold eller "hard" straff. Det er viktig med timing i 4 uker nå (døgnet rundt) har jeg følgt opp tassen. Det er MYE arbeid for skal man unngå "harde" metoder på denne måten må man time 100%.Eks. ser jeg at hunden tenker på og hoppe i gardinene er det nei/aa og så hentes en lovlig leketing. 

Nå etter 4 uker ligger den alene i stua. Ingenting blir rørt utenom lekene sine. Den tisser selvfølgelig inne enda annen hver natt ca. da. 

Dette er i mine øyne grensesetting. For å få inn dette med at jeg bestemmer begynte jeg tidlig å flere ganger til dagen legge meg ned å la den herje med meg. Har faktisk ved et uhell blitt bitt til blods i nesa. Den fikk fremtanna inn i nesa:-). Så "kontrollerer" jeg adferden med å holde fast hvis det blir voldsomt og masse kos utenom. Dette synes han er kjekkest i verden og sitter å syter av og til fordi jeg ikke legger meg ned å leker.

Når det gjelder det bakenforliggene målet er det. En turkompis/kammerat/familiemedlem. Når vi går ut skal den ha lyst i (hverdagsdressuren) å utforske ting, lukte på ting, leke osv. Jeg er der som eier og støtteperson. Den springer mye løs og oppdager verden og kommer fykende støtt og stadig for å få kos/bare være nær.

Jeg ønsker en selvstendig hund med god kontakt.

Eks. å få se en jakthund gå så lyngen skvetter på fjellet kan få meg rørt. Da får jeg tanker som: dette elsker du, instinktene brukes, akuratt dette er du avlet for, dette ligger i genene dine. Den kan etter en dag ha gått seg til blods på potene. Allikevel må du fysisk holde den inne hvis du er på jakt og har med 2 hunder. Den hyler og skriker og hadde sprunget rundt med liv og lyst selv om blodet rant INSTINKER. Naturlige medfødte evner brukes.

Jeg blir engasjert:-). Dette skulle mange ha sett, jeg har hatt tårer i øynene når jeg fysisk må stoppe hund fra å gå ut fordi potene ikke tåler mer. Vi som mennesker er bare med og får oppleve disse fantastiske lystene. 

Forstår dette med "plendriter" men dette er et "mobbeuttrykk" i jakthundmiljø (kan være).
Der er det ikke spesielt bra hvis hunden bare går 10-20 meter vekk fra deg på turen.
Da får man høre det av kammerater hvis de er med. Da er det: "du tok med deg plendriteren og skopusseren på jakt ja, klar for å brødfø familien":-)

Jeg har vist en såkalt plendriter jeg da...! Denne plendriteren går jeg lydighet med og spor. Hadde jeg selv vært jakt interessert eller veldig interessert i bruks, er det klart jeg hadde skaffet meg en bruks/jakthund. Men er ikke jakthundene også plendritere i perioder av året når de ikke brukes i jakt?

Jeg er enig med mye som blir sagt her, særlig phjosefi og dogangel. Jeg har hittil i mitt hundehold ikke hatt behov for å bruke fysisk straff. Ikke har jeg planer om det heller. Men så kan man jo diskutere hva er straff? For min hund er det straff når jeg fjerner belønningen/leken, men da yter han 100 % også for å få belønningen tilbake..

Videre har vi lært nei på en positiv måte, og når hunden gjør noe feil og ikke interesserer seg for meg så forsøker jeg å si nei akkurat i det øyeblikket den gjør den uønskede adferden. Når han da snur seg til meg så er det godbit og hurra. Noen mener dette er straff, at jeg sier nei.

Folk er forskjellig, og fint er det. Jeg har i hvertfall lært at straff og ubehag kommer vi ingen vei med. Når det gjelder klikker så bruker jeg ikke det til vanlig, men det er jo helt genialt når man skal terpe på en øvelse for å få det perfekt, så lenge hunden skjønner poenget.

Ellers er mitt mål å belønne den adferden jeg ønsker, og å være så interessant for hunden som mulig, slik at den har lyst og er motivert for å jobbe for meg.

er også plendriter i forhold til jakthunder:-). Har du en jakthund som du stiller i konkurranse, konkurreres det hele høsten og vinteren. Hunden må da være i god form så det blir lite med turer i hagen/turløypa store deler av året:-). Jeg ønsker ikke en skopusser i mitt hundehold da viss det er greit jeg provoserer litt:-).

Hva andre ønsker har jeg jo ingenting med noen liker Per andre Pål. Jeg diskuterer ut ifra mine hunder og min kunnskap. Skulle jeg støte noen beklager jeg så mye! Alle med store sterke hunder liker å provosere, bare tuller:-) "matvrak" er de:-)

Ordet straff er så mangt. I hverdagsdressur kaller jeg det grensesetting. Hvis en har en liten baby/unge som begynner å fikle med kontakter/strøm. Så trener jeg ikke inn en ønsket adferd. Jeg setter en grense. Slik fungerer mitt hundehold også.

Men er enig at positiv forsterker, frivillig adferd er viktig/nødvendig i dressur utover det "vanlige".

Dette er ikke noe jeg prioiterer ennå, på sikt blir det kløv/spor(kanskje) og masse driting i skog/mark. I tillegg må skoa pusses selv, lite med hjelp fra hunden håper jeg:-)

Valget mitt på hund denne gang var enten strihåra vorster/riesenschauzer men valgte vekk jaktegenskapene på trykkende fugl og fikk mer styrke, ro og sindighet.

Kall det hva du vil, det spiller ingen rolle som statister:-)

Jeg må si at disse "mobbeuttrykkene" er helt nytt for meg. Jeg skulle gjerne hatt en boxer jeg, men på grunn av plassmangel og bosituasjon midt i byn ble anternativet en fin skopusser. Denne skopusseren er jeg serdeles fornøyd med, og at han kan brukes til så mye mer enn bare pussesko er jeg strålende fornøyd med.

Ulempen med skopussere er at man må vaske skopusseren istedenfor skoene, noe som ofte tar lengre tid... Også plendriterne da, det blir jo så altformye plen å klippe...

En annen ting jeg tenkte på, de som skaffer seg jakt og brukshunder, men som ikke bruker hundene til det de er skap for, har jo også plendritere? Jeg har i hvertfall gjort et bevisst valg av rase og tar med meg både ulemper og fordeler det valget måtte bringe. Som feks. skopuss:-)

Jeg er helt enig med det Risen71 sier om grensesetting istedenfor straff.

Ubrukte jakthunder betegnes iallefall som plendritere av noen (mine kammerater:-)). Men de lar seg fint bruke så lenge ikke jaktinstinktene blir vekket/provosert frem. Da kan man få litt å stri med gjennom parken i byen. Hvor ender, duer svaner osv er helt vanlig:-)

Det er jo slik i dag ikke alle hunder blir brukt til det som er tenkt i avl og fugler står i bur:-)

Men det er mange som går på en smell når det gjelder instinkter som egenrådighet/vokter osv.
De kan bli provosert frem uten at eiere vet hva de gjør.

Boxere er kjempekjekke har en bekjent som har det og han er skikkelig fornøyd.

Har også snakket med folk som har gått fra store hunder til små og ikke treger 1 sek.
De små har masse personlighet og alt er jo mye enklere/billigere.

Så er det jo voldsomt praktisk, skulle prøvd om 1 år og hevet min lillegutt på 45 kg under armen når en har dårlig tid:-)